GRAN: Fiskeforet Henriette Hanssen holder i hendene, er laget av grantrær. Foto: Bendik Årsæther / TV Klipp
GRAN: Fiskeforet Henriette Hanssen holder i hendene, er laget av grantrær. Foto: Bendik Årsæther / TV Klipp

Her fôres laksen med norske grantrær

Verdens matvareprodusenter ser mot Norge. For første gang mates oppdrettslaks med fôr utviklet med norsk teknologi, basert på norske grantrær.

I havgapet på Helgelandskysten skjer en stille revolusjon. Laksen i merdene ved Dønna utenfor Sandnessjøen får fra nå en helt ny type fôr, laget av norske grantrær.

– Verden ser mot Norge nå, og dette er tema på store internasjonale konferanser, sier professor Margareth Øverland. Hun leder selskapet Foods of Norway, med tilknytning til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Norsk teknologi

Det har tatt mer en seks år å utvikle denne helt unike metoden for å fremstille dyrefôr av trevirke. Ved hjelp av norskutviklet teknologi produseres cellulose av treet, som igjen blir sukker. Ved å tilsette spesifikke enzymer dannes en gjærfløte som det produseres fôrpellets av.

FAST FISK: Margareth Øverland er leder i Foods of Norway Foto: Simen Askjer / TV 2
FAST FISK: Margareth Øverland er leder i Foods of Norway Foto: Simen Askjer / TV 2

I sommer ble det produsert flere tonn av fôret i Estland. Det er dette som nå er mat for laksen i LetSeas anlegg på Dønna. Her måler forskere fra BioMar i Trondheim, hvordan fisken vokser og trives, og hvordan helsen forbedres.

Smaker gran..?

– En ting er at dette vil kunne gjøre oss selvforsynte, men fôret av gran gir også et kjøtt som har høy proteinverdi, inneholder en rekke stoffer som gir god helse, og det smaker godt, sier Øverland.

– Det smaker ikke litt gran..?

– Nei det gjør det ikke, sier hun og legger til at det gjør fisken mer rodbust og at dette også gir grunnlag for et håp om at den vil bli mer motstandsdyktig mot parasitter som lakselus.

I tillegg til matkvalitet og matsikkerhet, er målet med prosjektet å være uavhengig av soyaimport med lasteskip fra Brasil. Soyaproduksjonen i landet krever store landarealer, og myndighetene der tillater store mengder sprøytemidler i landbruksproduksjonen.

Storindustri

Det er flere store partnere i industri og næringsliv som er med på prosjektet, og venter spent på resultatene fra Dønna. Øverland ser det slett ikke som usannsynlig at dette vil bli storindustri om relativt få år.

REVOLUSJON: Laks blir matet på forskningsanlegget LetSea på Dønna i Nordland Foto: Bendik Årsæther / TV Klipp
REVOLUSJON: Laks blir matet på forskningsanlegget LetSea på Dønna i Nordland Foto: Bendik Årsæther / TV Klipp

– Hva er det vi har i dette landet? Vi har lite landbruksareal, men vi har mye skog. Nøkkelen er ligger da i å omdanne gran til gjør ved hjelp av den teknologien vi har utviklet.

– Ser du for deg at det bygges fabrikker i Norge som produserer dette i storskala?

– Ja, det er jo det vi jobber for, at dette skal tas videre til større produksjonsanlegg for både laks og andre husdyr.

For dette kan være kun starten på noe virkelig stort. Forskerne ved NMBU har også testet for på kylling, smågris og melkeku, alt med svært lovende resultater.

– Også der ser vi gode resultater i sluttproduktene, både i kjøttet og i melk. Det er dette som er fremtiden, sier professor Margareth Øverland.