GLADE GÅRDBRUKERE: Lars Hoem og Jorun Volden Hoem gikk for det grønne skiftet, og ble etterhvert med i et forskningsprosjekt. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
GLADE GÅRDBRUKERE: Lars Hoem og Jorun Volden Hoem gikk for det grønne skiftet, og ble etterhvert med i et forskningsprosjekt. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

Slik har bonden Lars koblet seg av strømnettet: – Får aldri strømregning

Bonden Lars Hoem lar seg ofte begeistre av tekniske nyvinninger. Han kjøpte derfor egen vindmølle, som nå er koblet opp mot en hydrogentank. Og derfor kunne Lars koble seg av strømnettet.

Ute på Byneset utenfor Trondheim står Lars Hoems egen vindmølle, som han kjøpte selv for tre millioner kroner. Ved siden av et solcelleanlegg og en hydrogentank, som fungerer som et batteri når det verken er sol eller vind.

– Jeg synes det er spennende med slike tekniske ting, og så er det jo grønn energi.

Lars (58) medgir at han er en ordentlig handyman, som liker å pusle med litt av hvert på de to gårdene han og kona Jorun eier.

VINDMØLLE-BØNDER: På familien Hoems eiendom står vindmølla side om side med hydrogentanken og containeren med batteriet. Sammen med sol-energi gir dette gårdbrukerfamilien nok strøm til å drive to gårder. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
VINDMØLLE-BØNDER: På familien Hoems eiendom står vindmølla side om side med hydrogentanken og containeren med batteriet. Sammen med sol-energi gir dette gårdbrukerfamilien nok strøm til å drive to gårder. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

Null i strømregning

Vindmølla skaffet han selv, men både solcelleanlegget og hydrogentanken er del av et pågående forskningsprosjekt som EU initierte, og som TrønderEnergi og SINTEF deltar i. Sammen med entusiasten Lars Hoem, altså.

– Det som er så fint med Lars er at han har lyst til å prøve ut nye ting, sier Bernhard Kvaal, senior prosjektleder i TrønderEnergi.

KRAFTKREVENDE: To bondegårder med kyr og gris krever mye strøm. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
KRAFTKREVENDE: To bondegårder med kyr og gris krever mye strøm. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

– Det kommer jo ingen strømregninger lenger, sier Lars.

Dette har jo, som kjent, vært året med skyhøye strømregninger. Gårdbrukerparet på Byneset bruker 150.000 kilowatt-timer årlig. Nå sørger altså sol, vind og hydrogen for alt de trenger av strøm til gårdene hvor de har henholdsvis kyr og gris.

Tidlig i januar i år kunne paret Hoem koble seg av strømnettet.

– Det har fungert fint, vi kan merke små «blunk» av og til, men leveransen er stabil, forteller Lars.

BEVISLIG SMART: Bernhard Kvaal, TrønderEnergi, mener at forsøket på Byneset er et godt bevis på samspillet mellom sol, vind og hydrogen. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
BEVISLIG SMART: Bernhard Kvaal, TrønderEnergi, mener at forsøket på Byneset er et godt bevis på samspillet mellom sol, vind og hydrogen. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

– Vi har gjennom dette prosjektet her bevist at samspillet mellom vind, sol og produksjon av hydrogen fungerer utmerket, forklarer Kvaal, når det blåser og sola skinner omdannes overskuddsenergien til hydrogen. Og når det da kommer dager uten solinnstråling og vind, så produseres strømmen gjennom hydrogentanken.

Systemet virker altså som et batteri.

Ble vindmølle-inspirert i Danmark

Det er noen år siden Hoem kjørte rundt i Danmark som langtransportsjåfør.

– Jeg kjørte vel en 40-50 turer i året gjennom seks år, og syntes det var så fint med alle vindmøllene.

Det inspirerte bonden, som etterhvert tok over to gårder. Han ville tenke både sparing og grønt skifte på samme tid. Da EU og TrønderEnergi ønsket en lokal samarbeidspartner, var ikke Lars vond å be.

STRØMDREVET MELKE-ROBOT: Det krever mye strøm å drive to bondegårder. Gårdbrukerne har to gårder, på den ene har de melkekyr. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
STRØMDREVET MELKE-ROBOT: Det krever mye strøm å drive to bondegårder. Gårdbrukerne har to gårder, på den ene har de melkekyr. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

– Det ligger nå over hodet på meg mye av dette, da, ler han, mens han viser rundt der hydrogentanken ligger, side om side med battericontaineren.

Mens vi står der begynner det å ryke hvitfarget damp ut av anlegget. Det tyder på at verken sola eller vinden gir strøm akkurat nå, derfor jobber hydrogenet med å levere strømmen gårdbrukeren trenger.

– Det er bare fire steder hvor dette forsøket pågår, de tre andre eksperimentene foregår sør i Europa, sier Kvaal.

Han mener at de mange øyene i Norge kan dra nytte av dette. Dyre sjøkabler må byttes ut når de eldes – da kan dette konseptet fint være alternativet. Dessuten er Europa full av diesel-aggregat som pumper ut forurensning. Konseptet vind-sol-hydrogen kan da erstatte disse forurenserne.

Har tro på sola

BEHØVER IKKE VÆRE SOLRIKT: I Trøndelag er det ikke spesielt solrikt, men solenergi kan fungere utmerket likevel. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
BEHØVER IKKE VÆRE SOLRIKT: I Trøndelag er det ikke spesielt solrikt, men solenergi kan fungere utmerket likevel. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

Lars og kona Jorun kan foreløbig nyte fraværet av strømregninga. Men en dag, når prosjektet er over, må de koble seg på nettet igjen. De vil antageligvis beholde solcelleanlegget. For de ønsker å være mest mulig selvforsynte.

– Jeg har tro på sola, at den vil bli, mer og mer, en energikilde for oss nordmenn.

Relatert