SUKSESS: Det skjer store ting i Sandviken. Her med hovedtrener Alexander Straus.
SUKSESS: Det skjer store ting i Sandviken. Her med hovedtrener Alexander Straus. Foto: Tor Henning Flaatten

– Vi er ikke idioter eller genier. Vi er ofte noe midt imellom

Sandviken er på vei mot serie-, cupgull og Champions League. Samtidig kjemper de for likestilling i fotballen og en fremtid som tidenes første kvinnelag i Brann.

Det er to og en halv time til trening på Stemmemyren i Bergen. Alexander Straus har kommet tidligere på jobb for å møte TV 2. Han er rolig, men engasjert.

Det er ikke like mye armer og bein som på treningsfeltet eller under kamp, men nok til at pappkruset med nytrukket kaffe nesten velter et par ganger i løpet av praten.

Det er en grå høstdag der gradestokken minner om at det ikke er lenge igjen av sesongen. Med fire kamper igjen leder Sandviken Toppserien med syv poeng.

De er også klare for cupfinale.

Sandviken-trener Alexander Straus dytter fint vekk snakk om serie-, cupgull og Champions League.
Sandviken-trener Alexander Straus dytter fint vekk snakk om serie-, cupgull og Champions League. Foto: Tor Henning Flaatten

Straus har med andre ord hatt stor suksess det siste året etter at han returnerte til Sandviken etter drøye to år som trener for aldersbestemte landslag.

Men 45-åringen vil ikke snakke om seriegull, cupgull og i hvert fall ikke mulighetene for spill i selveste Champions League. Alt dette er innenfor rekkevidde for Sandviken, men Straus er rask med å trykke inn bremsen.

– I denne byen her, som jeg elsker, har vi hjertet i hånden hele tiden. Kanskje vi skal være litt smartere av og til og snakke om ting når vi har oppnådd det, istedenfor hva vi kan oppnå frem i tid. For hvis vi snakker for mye om det, mister du fokus på det du skal gjøre i dag for å komme dit, sier Straus.

– Når vi lykkes, er det ingen som kommer til å være mer glad enn meg. Det er ingen som kommer til å vise mer følelser enn meg den dagen det skjer. Men det er som klisjeen; ikke selg skinnet før du har skutt bjørnen, fortsetter Sandviken-treneren.

Han sitter avslappet på stolen, akkurat som at det skal mye til for at han blir vippet av pinnen.

– Vi er ikke dumme og vi forstår hvor vi er. Men vi må aldri glemme hvorfor vi er kommet hit, og det er det som er min oppgave. Det samme gjelder når det går dårlig. Vi er ikke jævlige gode, eller jævlig dårlige. Vi er ikke idioter eller genier. Vi er ofte noe midt i mellom. Jeg tror det er utrolig viktig å ha den balansen, sier Straus.

Fellen han aldri går i

Kåre Ingebrigtsen engasjerte bergenserne med å gå for gull. Den fellen vil ikke Sandvikens Alexander Straus gå i.
Kåre Ingebrigtsen engasjerte bergenserne med å gå for gull. Den fellen vil ikke Sandvikens Alexander Straus gå i. Foto: Marit Hommedal

Ingen, uansett hvor hardt de prøver, kommer til å få han til å gå i fellen om å snakke om gull eller Champions League før det er et faktum, forteller Sandviken-treneren og trekker frem et eksempel:

– Gå tilbake til august 2020: Brann ansetter en ny trener i Kåre Ingebrigtsen som sier at neste sesong skal de kjempe om gullet. Jeg har veldig respekt for Kåre Ingebrigtsen og alt han har oppnådd, sier Straus, men påpeker at han selv trolig ville uttalt seg annerledes:

– Vi må først få oversikt over hvordan bildet ser ut. Er det realistisk, er det ikke? Så har det vist seg at det ikke var realistisk for Brann. Men, «Vi skal ta gull!» er det folk ofte vil høre. Men hva skjer når du taper tre kamper, er alt en fiasko?

Straus lar spørsmålet henge litt i luften og ser ut vinduet mot det sommergrønne kunstgresset.

– Min viktigste oppgave som leder er å ha fokus på de riktige tingene, uavhengig av om vi vinner eller taper. Det er jeg sykelig opptatt av. Alle rundt oss, som dere journalister, tar av. Og noen av spillerne kan bli påvirket. Jeg føler meg litt som en far som vil passe på ungene mine så de ikke blir lurt med på noe de ikke skal bli med på.

– På lengre sikt ville Brann sett dum ut

Det er helt naturlig at samtalen glir over i Brann. For innen kort tid blir det avgjort om han Straus også blir trener i det han omtaler som «Bergens institusjon».

Ved spisebordet i tribunehuset sitter Cecilie Redisch Kvamme (26), Guro Bergsvand (27) og Marthine Østenstad (20) og jubler for at det blir taco til kvelds etter trening. Snart kan de trolig juble for at Sandviken blir til Brann, klubbens første kvinnelag gjennom tidene.

– Vi må i hvert fall anta at hverdagen ikke blir dårligere. Det blir vel et spørsmål om hvor mye bedre, det føler jeg vi må forvente. Hvis ikke går poenget bort, sier Bergsvand med et smil.

Guro Bergsvand (t.h) tror hverdagen blir bedre dersom de blir en del av Brann.
Guro Bergsvand (t.h) tror hverdagen blir bedre dersom de blir en del av Brann. Foto: Tor Henning Flaatten

Debatten om et kvinnelag i sportsklubben Brann går langt tilbake i tid, men ser altså nå ut til å få et punktum.

– Har det tatt for lang tid?

Fra Sandviken-rødt til Brann-rødt.
Fra Sandviken-rødt til Brann-rødt. Foto: Tor Henning Flaatten

– Det er ganske sykt å være i 2021 og at Brann ikke har et kvinnelag. Jeg tenker også på hvor lenge likestilling har vært et tema. For all del, det er kjempe, kjempebra at det skjer nå, forhåpentligvis endelig skjer. Men på lengre sikt tenker jeg at Brann ville sett litt dum ut hvis de ikke hadde hatt et kvinnelag, svarer Redisch Kvamme, som spilte i West Ham før hun vendte hjem til Sandviken i sommer.

– Jeg er enig. Det har tatt for lang tid, men det er ikke overraskende i det hele tatt. Man ser for eksempel suksessen Rosenborg fikk ved å gjøre det i fjor. Med det løftet kvinnefotballen har fått, blir det nok ansett som med mindre risiko nå enn for lengre tid siden, tror Bergsvand.

Det er ganske sykt å være i 2021 og Brann ikke har et kvinnelag.
Cecilie Redisch Kvamme, Sandviken.

Trener Straus tror en overgang til Brann rett og slett av avgjørende for Sandvikens fremtid.

– Skal du være med i toppen, må du henge med i utviklingen. Dette er vår mulighet til å gi de kvinnelige toppspillerne de samme mulighetene som herrene har i denne byen.

En kamp for gull og en kamp for likestilling

Det er en herlig atmosfære mellom hvite vegger og røde dører i tribunehuset. En stemning som er nedpå og god, blandet med et ønske om å klare de store tingene. De største tingene.

Og det er de i ferd med å klare i Sandviken, men likevel er det en vei igjen å gå på det aller største: Likestilling i fotballen.

Sandviken har flere viktige kamper foran seg, men den viktigste er kanskje kampen for likestilling i fotballen.
Sandviken har flere viktige kamper foran seg, men den viktigste er kanskje kampen for likestilling i fotballen. Foto: Tor Henning Flaatten

Denne uken har Sandviken vært mye omtalt i lokale og nasjonale medier, etter det ble kjent at Sandvikens herrelag for om lag en måned siden hadde tatt ned bildene av kvinnelaget i deres felles garderobe.

– I idretten, og spesielt i fotballen, er det fremdeles store forskjeller der vi må «passe på» at vi får det som forventes når du er i toppfotballen, sa mediesjef og Sandviken-ildsjel Mette Hammersland til TV 2 torsdag og siktet til at kvinner og menn skal ha like mye respekt innad i fotballen.

Det går også på oppmerksomhet og interesse.

– Vi har spillere på landslaget, og journalister ringer meg og sier navnet deres feil. Når folk ikke kan gjøre researchen sin ordentlig når de skal spørre om det det vi driver med, synes jeg det er respektløst overfor at vi og spillerne bruker så mye tid på det. Det er et minimum av det vi kan forvente, sier en engasjert Straus.

– Det er mange som sier til meg at det er kjempebra det vi driver med og at det er kjekt at vi er i cupfinalen. Når jeg spør dem om de har sett oss spille, er svaret nei. Du må interessere deg litt om du skal mene noe rundt dette, legger treneren til.

Guro Bergsvand.
Guro Bergsvand. Foto: Tor Henning Flaatten
Marthine Østenstad.
Marthine Østenstad. Foto: Tor Henning Flaatten
Cecilie Redisch Kvamme.
Cecilie Redisch Kvamme. Foto: Tor Henning Flaatten

Om Straus, spillere og støtteapparat nå pakker sammen og flytter inn på Brann Stadion, er det sannsynlig at en økende interesse vil følge på.

Jeg tror interessen vil få et kjempeløft
Marthine Østenstad, Sandviken.

– Jeg tror interessen vil få et kjempeløft, både for oss spillere og klubb, men også Toppserien. Da jeg var liten dro jeg på Viking-kamper, og forbildene mine var jo herrespillere. At unge jentespillere i byen nå kan ha forbilder som spiller for den største klubben tror jeg er enormt. Det er med på å bygge større profiler og vi som spillere kan være med på å markedsføre ligaen til nye høyder, sier Marthine Østenstad.

– Folk kan ikke navnet ditt

Men det er langt fra svartmalt i dag. Spillerne har merket en økt interesse de siste årene, særlig med suksessen denne sesongen.

– At vi har gjort det så bra, tror jeg nok mange har registrert, men om de kunne sagt ett navn på en spiller på dette laget er jeg mer skeptisk til, sier Guro Bergsvand.

Men 27-åringen merker en forandring, og føler hun virkelig er med på utviklingen – også i seg selv.

Det er gode tider på Stemmemyren om dagen.
Det er gode tider på Stemmemyren om dagen. Foto: Tor Henning Flaatten

– Jeg synes det er deilig, for før så har jeg bare akseptert ting. Du har bare funnet deg i at folk ikke kan navnet ditt. Før kunne man forsvare det med at herrefotball er mer populært å se på, men nå er det litt deilig å føle på at man tenker: «Nei, skjerpings nå».

Bergsvand viser til forskjeller i inntekt, at herrespillerne har hatt en større markedsverdi og at de gjerne må reise i treningsantrekket, mens herrespillerne i toppklubber har flere ulike reiseantrekk.

– Alt det der går riktig vei, og det går riktig vei i at vi får en annen innstilling også. Du kan stille litt mer krav og kreve litt mer svar, understreker landslagsspilleren.

Klar til dyst.
Klar til dyst. Foto: Tor Henning Flaatten

– Det var nok lett før at kvinner fikk et sutre-stempel om man stilte krav. Men med den økende interessen gjør nok at spillere tør å stå mer frem, mener Marthine Østenstad.

– Før la jeg ingen energi i at ting var annerledes. Nå kan jeg kjenne at det koker i meg av og til, og det er bra. Om det fortsetter å utvikle seg på denne måten de neste ti årene, er jeg glad på generasjonene som kommer etter oss sine vegne.

– Handler om å skape en identitet

Alexander Straus vil kanskje ikke snakke om hva Sandviken kan oppnå denne sesongen. For han er ikke opptatt av hva og når, men hvordan.

– Fotball er mye større enn å tap eller seier. Det handler om å skape noe, skape en identitet og spille en fotball som gjør oss attraktive. Klarer du det, vil det bli en suksesshistorie over tid. Det er jeg hellig overbevist om.

Og det virker som Sandviken-treneren har hatt akkurat den innflytelsen han ønsker.

– Jeg tror nok vi er blitt, jeg skal ikke bruke hjernevasket, men fått banket det litt inn, sier Bergsvand og ler.

– Det er en måte å håndtere suksess på også. Ikke ta helt av, men fortsette å holde fokus og jobbe videre, sier Redich Kvamme.

Det begynner å nærme seg trening. Straus, Redich Kvamme, Bergsvand og Østenstad går ut på kunstgressmatten for å lade opp til lørdagens kamp mot Stabæk. Den kampen er et av de siste stegene på veien for å sikre historiens første seriegull for Sandviken.

Men det tenker de ikke på her på Stemmemyren. Den svarte trenerjakken er på og Alexander Straus er alvorlig i blikket. For det er nå det gjelder.

Det er her og nå de jobber mot det som kan bli noe stort. Skikkelig stort.

Relatert