– Alle vet vi er fotballspillere og at de en dag vil ta livet av oss

I Afghanistan skal jenter helst ikke gå på skole og i alle fall ikke spille fotball. Men jentene på U17-landslaget klarte å flykte og har nå fått asyl i Portugal.

Jentene på Afghanistans U17-landslag har igjen fått sjansen til å spille fotball etter at de flyktet da Taliban tok over makten i hjemlandet.

Totalt 26 medlemmer av laget har fått et gjensyn med gressmatten etter at det portugisiske fotballforbundet har klart å få spillerne til landet.

– Vi ble så lykkelige da vi så treningsfeltet. Vi kan nesten ikke tro at det er sant. En venn sa til meg «drømmer jeg, Banin?». Jeg sa, «Nei, det er sant!». Vi kan fortsette å gå på skolen og spille fotball, sier Omul Banin Ramzi (15).

– Alle har vært så snille med oss siden vi kom hit. I Afghanistan blir vi ikke behandlet noe bra, forklarer hun.

Det er seks måneder siden de spilte fotball sist, og på fotballbanen i Lisboa danser spillerne av glede. Slik har det ikke vært i hjemlandet der jenter ikke skal spille fotball.

– Sport er ikke for jenter. Jenter får ikke gjøre alt som gutter får, forteller Nakisa Amiri (15) om tilstanden i Afghanistan.

Jentene har fryktet for livet.

– I byen der jeg kommer fra vet alle at jeg er fotballspiller. Alle vet det, og det var livsfarlig for oss. Jeg rømte fra Taliban, de var så farlige. Alle vet at vi er fotballspillere og at de en dag vil ta livet av oss alle sammen, både meg og familien min, forteller Ramzi.

– I landet vårt får vi ikke engang lov til å smile. Selv om vi ler nå, gråter vi også, for situasjonen i hjemlandet vårt er så fæl, sier Amiri.

– Vi måtte gjemme oss og dro til Mazar-i-Sharif-provinsen. Vi gjemte oss der i 20 dager og kunne ikke engang gå utenfor huset. Vi bare var inne i et rom hvor vi spiste og sov, vi fikk heller ikke se familien vår, forteller Amiri.

Selv om jentene har klart å flykte og nå lever trygt i Lisboa, gjør det vondt å tenke på familien som er igjen i Afghanistan.

– Dessverre er de i Afghanistan. Moren min og lillesøstrene mine er i Afghanistan.. Jeg klarer det ikke, beklager, forteller Ramzi gråtkvalt.

– Nesten hele familien min er fremdeles i Afghanistan. Min mor og far og tre lillebrødre er igjen der. Jeg ringer dem hver dag, forteller Amiri.

Siden Taliban tok over Afghanistan i august, har det vært bekymringer rundt hvordan de vil behandle kvinner i landet. Sist gang Taliban styrte Afghanistan på 90-tallet ble kvinner nektet skolegang og utdanning.

Relatert