Business class på SAS blir nesten en vits i forhold
Er Mercedes S-Klasse egentlig verdens beste bil?
Mercedes S-Klasse. Mange omtaler den som verdens beste bil.
Den diskusjonen skal ikke jeg ta i dag, men at bilen leverer i toppklasse på luksus, teknologi og komfort, det er det ingen tvil om.
Men hva er det egentlig som gjør bilen så ekstraordinær? Leverer den virkelig i en klasse for seg? Og hva innebærer det, helt konkret?
For å finne svaret på det, har vi reist på langtur i nyeste generasjon S-Klasse. Jeg har også alliert meg med en god kamerat, som er med som annenfører.
Ikke fordi jeg er redd for å bli sliten bak rattet, men fordi testbilen er utstyrt med first class bakseter – som bokstavelig talt er et kapittel for seg. Business class på SAS blir nesten en vits i forhold.
Som å klappe en levende kalv
Med full tank og nyvasket bil er vi klar for første etappe til Lærdal, via Hemsedalsfjellet.
Testbilen
- Mercedes S400d 4Matic
- Motor: 3-liters diesel
- Effekt: 330 hk // 700 Nm
- Pris fra: 1.500.900 kroner
Testbilen er lakkert Obsidiansort, noe jeg mener er helt riktig på S-Klasse. Dette er ingen bil du skal flashe med. De som vet, de vet. Tvert imot understreker den sorte fargen det litt mektige og autoritære over bilen.
Slik sett blir det nesten feil å sette seg inn bak rattet i en ullen shorts fra Hennes & Mauritz, caps og hvite Adidas-sko. Normen taler i stedet for nypolerte lakksko, strøken skjorte, skinnhansker og sjåførhatt fra Dolce Gabbana.
Vi får la det være nok om utseende og normer i denne omgang...
Det første du legger merke til i møtet med førersetet på en S-Klasse, er de myke og ekstremt behagelige setene.
Bare skinnkvaliteten er beundringsverdig. Misforstå meg rett, men det er ikke ofte du får lyst til å beføle et bilsete, noe som er tilfellet her. Skrur du på setevarmen i tillegg, og lukker øynene, er det som å klappe en levende kalv. Mykt og godt.
Egen atmosfære
Det som skiller S-Klasse fra de rimeligere modellene til Mercedes, er de små og gjennomtenkte detaljene.
Ta noe så enkelt som lysbryteren, som nå er plassert elegant i førerdøren. Bare følelsen av å vri på den, og bekreftelsen du får av et lunt lite «klikk», understreker at lite er overlatt til tilfeldighetene i Mercedes sin spydspiss.
Et ratt er ikke et ratt. Her har Mercedes egne ingeniører som har forsket på hvordan det skal «ligge» best i hendene.
Både diameter og tykkelsen på rattstammen har man sett vitenskapelig på. Som sjåfør merker du at dette er utrolig gjennomtenkt. Rattet er akkurat passe mykt og har egne «soner» til å hvile tomlene på.
Så kommer vi ikke unna stillheten i det du lukker førerdøra. Dette er helt unikt for S-Klasse, og det merkes tydelig at det ikke er spart på støyisolering. Doble glass bidrar også godt til at hverdagens kjas og mas faktisk stenges utenfor bilen.
Bak rattet får du rett og slett følelsen av å være i en egen, avslappende atmosfære, noe vi ikke opplever på samme måte i de øvrige Mercedes-modellene. Heller ikke i GLS.
Les mer om Mercedes-rattene og vitenskapen her
Kjørefølelsen
Det er først på en skikkelig langtur som dette, man faktisk opplever hvor mye de små detaljene i S-Klasse betyr i praksis.
På det lengste kjører vi nesten ni timer i strekk, og man blir virkelig ikke sliten av å kjøre denne bilen en hel dag. Myten stemmer.
Det handler naturligvis om det lave støynivået og luftfjæringen – som gjør at bilen nærmest svever av gårde.
Men det handler sannelig også om nettopp setene, sittestillingen, utformingen av rattet og noe så som konkret som pedalfølelsen.
Gasspedalen har akkurat passe vandring. Dessuten er det bevisst lagt inn litt dødgang, slik at du forsiktig kan hvile foten på gassen, uten at bilen er nervøs og akselererer på hver minste bevegelse. Bremsepedalen oppleves også perfekt vektet.
Dette til sammen innebærer at det nærmest er umulig å kjøre nøkkete i en S-Klasse. Og det underbygger den ekstraordinære flyten man opplever bak rattet.
2020 Mercedes GLS: Et tastetrykk så hopper (!) bilen
Den skjønner deg
Enten jeg kjører bilen over Hemsedalsfjellet, gjennom trange gater i Bergen eller langs smale vestlandsveier, er det én fellesnevner som går igjen, nemlig hvordan hele drivlinjen harmonerer.
Testbilen har en 3-liters rekkeseks dieselmotor. Med sine 330 hk og 700 Nm, føles akselerasjonen litt som i et Boeing 737 under take off. Det er mye masse som skal beveges, men likevel drar det voldsomt og jevnt av gårde. Helt til du plutselig er i lufta...
Måten S-Klasse klarer å pakke inn så mye krefter, så harmonisk, er en egen kunst.
Jeg må innrømme at jeg blir mer imponert over dette mekaniske samspillet, enn antall skjermer eller hvor store de er. Sistnevnte stjeler tross alt mye fokus på dagens bilnyheter.
Det hender ofte jeg kjører biler med automatgir, hvor jeg tenker «nå må du da gire!» Eller: «Hvorfor girer du ikke ned nå!?»
Dette opplever jeg aldri i S400d. Jeg vet ikke om Mercedes har lagt til noe ekstra magi i styreenheten på girkassen, men det er akkurat som at bilen leser deg og din kjørestil.
Den girer silkemykt og timingen er akkurat som du ønsker. Dette er en undervurdert, god følelse. Egentlig litt som å danse med drømmedama, alt bare klaffer og hun følger med på notene. Godstemning!
AMG GT R: Råskinnet står klart – bli med på test i nesten 300 km/t!
Overgår både SAS og Qatar
Det er sjelden baksetet er førstevalget mitt på biltur. Jeg vil helst kjøre selv, men i en fullutstyrt S-Klasse, med first class bakseter, er valget enkelt.
Det er litt sprøtt, men man føler seg nesten rik og berømt bare man åpner bakdøra og setter seg inn. Ekstra delikat blir det med lyst skinn og lyse gulvmatter. Skoene tar du av deg helt automatisk. Hvertfall de slitne Adidas-lefsene mine.
I likhet med første seterad, omringes du her av mykt skinn, edelt treverk og i det hele tatt svært påkostede materialer. I tillegg har du en egen iPad hvor du kan styre hundrevis av funksjoner på bilen. Men før du kommer så langt, er det mer enn nok å nyte komforten i baksetet.
Det føles som om du tar med deg din egen stue og verdens beste stressless på tur. Med både rullgardiner, eget bord og stemningsbelysning, blir det rett og slett hjemmekoselig her. Du mangler bare en duk og et familiebilde på «veggen». Peis har du på skjermen foran deg.
Ved hjelp av et lite tastetrykk, kan du dessuten omvandle setet nærmest til en seng. Her kan du ligge rett ut med varme i nakkeputen og massasje i korsryggen, mens du nyter en kaffekopp eller et glass Champagne.
SAS og Qatar Airways kan skryte så mye de vil av business class, men S-Klasse overgår de begge med glans. Det kommer riktignok ikke en flott dame og serverer maten din, men det er jaggu det eneste som mangler også.
Nei, det er ikke harry!
Apropos god stemming. S-Klasse er utstyrt med hele 250 lysdioder rundt om i kupéen. Her kan du velge mellom 64 ulike farger og enda flere kombinasjoner.
Harry? På ingen måte. Tvert imot bidrar det overraskende mye til den lune stemningen om bord, særlig når du ligger i baksetet med Fly Me To The Moon på det krystallklare Burmester 4D-anlegget.
Når du først blir vant til denne belysningen, blir det plutselig ganske grått og kjedelig hvis du skrur det av. Det blir litt som FrP uten Siv, Sylvi eller Carl.
Men hva har Mercedes bommet på?
Etter drøyt 100 mil og flere titalls timer i nye S-Klasse, blir det også tid til å tenke over enkelte detaljer som kunne vært bedre. For bilen er ikke perfekt. Hvertfall ikke når vi finner frem lupen, for å aktivt lete etter forbedringspotensiale.
I førerposisjon skulle vi ønske at sitteputen kunne tiltes brattere. Her bør Mercedes lære av Volvo. Dessuten liker vi ikke de nye statiske knappene for justering av setene. De er for harde og oppleves ufølsomme.
Testbilen har de nye innfellbare dørhåndtakene. Disse kan noen ganger være litt for trege til å sprette ut. Dessuten er håndtaket hardt å dra i. Du får ikke den smude godfølelsen lenger. A-Klasse føles deiligere å åpne døren på...
I baksetet er koppholderne alt for langt unna. Du må strekke deg for å nå Champagne-flasken! Fy skam!
Til slutt må vi nevne alle fingermerkene du får på de ulike touchskjermene.
Som man skjønner. Det er lite å sette fingeren på i nye S-Klasse, når enkelte knapper, et dørhåndtak og plasseringen av koppholderen er det som utgjør kritikken.
Rolls-Royce Cullinan er Norges dyreste SUV – les testen
Konklusjon
Mercedes S400d
Motor og ytelser:
- Motor: 3-liter rekkeseks
- Drivstoff: Diesel
- Effekt: 330 hk og 700 Nm
- Girkasse: 9-trinns automat
- 0-100 km/t: 5,4 sekunder
- Toppfart: 250 km/t
- Forbruk: 0,8-0,94 liter/mil (blandet)
Mål, vekt og volum:
- L/B/H: 5,28/1,95/1,5 meter
- Vekt: 2.070 kg
- Bagasjerom: 550 liter
Pris fra: 1.500.900 kroner
Pris testbil: 2.287.452 kroner
Før denne rundreisen startet, ville jeg prøve å finne svaret på hva som gjør S-Klasse så ekstraordinær. Leverer den virkelig i en klasse for seg?
Svaret på det er ja. Og det handler om alle enkeltelementene som er poengtert. Det holder ikke bare med et mykt og komfortabelt understell. Alt må stemme.
Om S-Klasse er verdens beste bil, skal jeg ikke slå fast. Men at den er én av verdens beste på komfort og luksus, er det ikke lenger noen tvil om.
Jeg velger heller 10 timer i S-Klasse, enn 1 time på et fly.
Her kan du lese den ordinære testen av nye S-Klasse
Se flere bilder fra turen:
Se vår test av S-Klasse her, og få med deg hva vi synes om de nye skjermene: