LEDERTYPE: Stefan Strandberg har under Ståle Solbakkens ledelse framstått som en skikkelig ledertype på det norske landslaget. Alt tyder på at han starter i midtforsvaret mot Tyrkia kommende fredag.
LEDERTYPE: Stefan Strandberg har under Ståle Solbakkens ledelse framstått som en skikkelig ledertype på det norske landslaget. Alt tyder på at han starter i midtforsvaret mot Tyrkia kommende fredag. Foto: Eirik Nesset Hjelvik

Da Strandberg endelig hadde kjempet seg tilbake på landslaget, forsvant all motivasjon

Fra avskrevet til Solbakkens nye forsvarssjef.

Han har vært avskrevet og trolig glemt av selv de mest ihuga norske fotballsupporterne.

Mellom 2016 og 2020 spilte ikke Stefan Strandberg en eneste landskamp.

Men når Norge fredag kveld skal spille skjebnekamp i VM-kvalifiseringen, er 31-åringen etter all sannsynlighet en av lederne på det norske landslaget som skal ut i heksegryta i Tyrkia.

For Stefan Strandberg finnes ikke det skummelt. For han er det bare pur glede.

Og kanskje var det akkurat slike øyeblikk som gjorde at karrieren fortsatte i 2019.

Det var nemlig langt ifra sikkert – selv om fotballkarrieren endelig smilte til Strandberg igjen.

– Jeg tror jeg fikk en ekstrem utladning den sommeren. Jeg hadde ingen krefter eller motivasjon. Jeg var sliten av alt og brukte lang tid på tenke gjennom hva jeg skulle gjøre framover, sier en åpenhjertig Stefan Strandberg i dette intervjuet med TV 2.

Strålte på banen

Han har tidligere vært åpen på at brorens bortgang i oktober 2018 har preget han sterkt. I samme periode spilte Strandberg heller knapt fotball.

Et skademareritt av de sjeldne gjorde at han fra 2017 til 2019 ikke spilte en eneste offisiell fotballkamp.

Tre måneder etter comebacket ble han likevel tatt ut på landslaget igjen i mai 2019.

Stefan Strandberg slo tilbake med et brak og spilte strålende fotball i russiske Ural.

Han fikk tilbud om å skrive en ny, lukrativ treårskontrakt med Ural.

Men verken pengene eller Russland fristet.

Faktisk fristet ikke tanken på mer fotball i det hele tatt.

– Akkurat der og da, etter å ha motbevist alle med at jeg klarte å komme tilbake fra skadene, var jeg så sliten at jeg var inne på tanken om å gi meg helt med fotballen. Det var en ekstremt vanskelig prosess å gå gjennom mentalt. Jeg tror det var en blanding av utlading etter alle skadene og det med at «bruttern» hadde gått bort. Jeg var bare helt tom, sier Stefan Strandberg.

I et halvt år, fram til desember 2019, gikk Strandberg klubbløs. 31-åringen har alltid hatt en forkjærlighet for italiensk fotball.

Da Serie B-laget Trapani kom på banen, kom lysten tilbake hos Strandberg.

– I Italia merket jeg at jeg elsker å spille fotball, sier Strandberg.

Riktig nok ble det med vel et halvt år i Trapani. Strandberg følte nivået var for dårlig på Italias nest øverste nivå, og vendte tilbake til Ural der han virkelig fikk fart på karrieren igjen.

Likevel ble det med en sesong der. Lyngdølen følte han hadde noe uoppgjort i Italia.

– For de fleste norske har det vært Premier League som har vært det store. For meg har det alltid vært Serie A. Jeg har en bror som har barn som heter Nesta, Maldini og Dida. Det sier litt om hvor mye vi liker Italia, sier Strandberg.

Han tar imot TV 2 i vakre Salerno, der det er lett å forstå hvorfor 31-åringen trives så godt: En vakker by, strålende vær og fotballgale fans er bare noe av det byen en vel tre kvarter lang kjøretur utenfor Napoli kan by på.

– Det å være her og i tillegg spille på landslaget, det er selvsagt en drøm, sier Stefan Strandberg.


Har tatt lederrollen under Solbakken

Under Ståle Solbakken har landslagets eldste utespiller satt seg i en posisjon der han virker å være landslagets opplagte førstevalg på stopperplass. Der den andre plassen har variert litt, har Strandberg vært fast.

Men ikke bare har Strandberg spilt seg til en fast plass. 31-åringen har definitivt vokst fram som en av ledertypene på det norske landslaget.

Under forrige landslagssamling, åpnet han blant annet opp om en alvorsprat med stjernene Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland, der Strandberg ga klar beskjed om at de måtte levere på et høyere nivå på landslaget.

– For det første er jeg veldig tett med de gutta der. Vi er ekstremt gode kompiser og da er det ikke noe i veien for at vi er åpne og ærlige med hverandre. Alle vet at de er de individuelt beste spillerne vi har, og da må de levere de få gangene vi møtes. Forrige samling er jo et prakteksempel på det, sier Strandberg.

Selv legger han ikke skjul på at han ser på seg selv som en av ledertypene på det norske landslaget. Samtidig, påpeker han, at han alltid har vært slik.

Trolig ligger det bare litt i hans natur.

– Jeg føler meg ikke annerledes enn tidligere. Jeg har alltid vært den samme typen, men hver gang jeg tidligere har kommet inn i en god periode, så har jeg blitt satt tilbake av skader. Det tror jeg har felt meg i ganske mange år. Nå har jeg klart å holde meg skadefri over en lenger periode, og da er det enklere å bidra både på og utenfor banen, sier Strandberg.

– Hvorfor tror du folk oppfatter deg som en ledertype da?

– Jeg er nok ganske trygg på meg selv. Jeg lar meg egentlig ikke stresse av noe som helst. Og så tror jeg at min beste egenskap er at jeg gjør de rundt meg bedre. Det tror jeg kommer av tryggheten jeg har, sier Strandberg.

Han fleiper litt med at tryggheten skyldtes oppveksten på i rolige og trygge former på «bygda» i Lyngdal.

– Jeg har nok noen egenskaper som du ikke ser med det blotte øyet. Jeg er ikke den som verken løper raskest eller hopper høyest. Men de som er i og rundt laget, som er tettere på, ser nok en del egenskaper hos meg som den vanlige fotballsupporteren som drikker øl og spiser pølser ikke ser, sier Strandberg.

Har blitt hentet tilbake av samme trener

En av trenerne som har satt pris på egenskapene til Strandberg, er hans nåværende trener i Salernitana, Fabrizio Castori.

Det er han som har hentet Strandberg til italiensk fotball begge gangene.

LIKER TYPEN: Salernitana-trener Fabrizio Castori har hentet Stefan Strandberg til italiensk fotball to ganger.
LIKER TYPEN: Salernitana-trener Fabrizio Castori har hentet Stefan Strandberg til italiensk fotball to ganger.

– Jeg ønsket å hente Stefan fordi jeg både kjenner og verdsetter kvalitetene hans som fotballspiller. Han er en ekte leder i forsvarsfeltet - der er han komplett. Han har en god fot, han leser spillet bra, han spiller med hodet og ikke minst har han riktig personlighet, sier Castori til TV 2.

For selv om Salernitana har fått en fryktelig start på sesongen med ett poeng på de seks første kampene, er skussmålene til Strandberg gode.

– Stefan er rett og slett en svært pålitelig spiller, sier Castori.

Castori er imidlertid ikke den eneste som har hentet Strandberg tilbake. To forskjellige opphold i russiske Ural har det også blitt.

– Jeg snakket med noen om det der her en dag: Alle trenerne jeg har hatt opp gjennom, har hatt lyst til å hente meg. Om jeg eller de har byttet klubb, så har de alltid hatt lyst å ha meg med. Det synes jeg er en bekreftelse på at jeg bidrar mye i og rundt laget som ikke alle ser. Det tror jeg er min absolutt største styrke, sier Strandberg.

Landslagssjef Ståle Solbakken tror Strandbergs siste klubbskifte – steget til en topp europeisk liga – har betydd mye for at han nå presterer på høyt nivå gang på gang.

– Jeg har alltid likt Stefan både som spiller og person. Han står frem både på og utenfor banen og det viktigste for Stefan er å få spilletid i en liga som presser ham. Nå gjør han det. Han har alltid vært god i posisjonsspillet og nå synes jeg han er så rask som han kan være, for nå er fysikken på plass. Det hjelper veldig slik at han tør å utfordre seg selv på å være i de riktige posisjonene uten å være redd for at det skal komme noe bak ham, sier Solbakken til TV 2.

LIKER FLERE SIDER: Ståle Solbakken liker Stefan Strandberg både som spiller og som person.
LIKER FLERE SIDER: Ståle Solbakken liker Stefan Strandberg både som spiller og som person. Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Ganske bitter på egen kropp

Etter at karrieren startet i Mandalskameratene, har turen for Stefan Strandberg siden gått via Vålerenga og til Rosenborg.

Siden er det ikke til å legge skjul på at Strandberg har hatt en relativt spesiell karriere sett med norske øyne: Fra Krasnodar til Hannover og til Ural. Videre til Trapani i Italia og så tilbake til Ural.

Og nå altså tilbake i Italia, i den nyopprykkede klubben Salernitana.

– Det har vært en berg- og dalbane-karriere. Jeg har for all del hatt en fantastisk karriere, der jeg har spilt i mange gode klubber og kule steder, men samtidig tror jeg det kunne sett ganske annerledes ut med en annerledes kropp, sier Stefan Strandberg.

I all hovedsak er det en vond akilles som har ødelagt for Strandberg.

Ikke bare har det satt han totalt på sidelinja over flere år. De siste årene har Strandberg måttet tilpasse treningsmengden.

Det fikk han erfare på den brutale måten da han i 2016 ble leid ut til tyske Hannover.

– I Russland spilte vi en veldig ballbesittende fotball. Så var det kamper torsdag, søndag, torsdag. I mellomtiden var det veldig lite trening, eller i alle fall lett trening. Det tålte kroppen min akkurat. I Tyskland var det bare en kamp i uka, men til gjengjeld var det knallhard trening resten av uka. Det ble en altfor brå overgang for beina mine, og da begynte alt helvetet med akillesproblemene, sier Strandberg.

Nøyaktig hvor mye bedre karrieren kunne vært med en bedre fungerende kropp, mener han det er umulig å spå.

– Jeg har vært ganske bitter på min egen kropp, og på hvor mye den har satt meg tilbake og ødelagt for meg. Jeg tror karrieren min kunne sett ganske annerledes ut om det ikke var for et tosifret antall operasjoner, sier han.


Vil holde på i mange år til

Trolig har Strandberg uansett noen år til på seg til å pynte på en allerede imponerende karriere. Selv om han har bikket 30 år og er landslagets eldstemann, er situasjonen langt fra som i 2019 da han vurderte å legge skoene på hylla.

Nå snakker Strandberg i stedet om at han har planer om å holde det gående i mange år til.

– Sånn som kroppen er nå, så føles det ut som om jeg kan holde på ekstremt lenge til. Det er rart å si det, men kroppen har aldri vært bedre enn den er nå, sier Strandberg.

Han beskriver det som en svært deilig følelse.

– Sånn sett håper jeg at jeg kan få tilbake litt av alle årene jeg mistet på skader i tenårene og i 20-åringene nå på slutten av karrieren, sier Strandberg.

Ironisk nok tror han faktisk at nettopp kroppen hans er en grunn til at han kan holde det gående i en del år til.

– Jeg har aldri vært noen Usain Bolt når det kommer til fart. Så den farten man pleier å miste når man blir eldre, har ikke vært en så stor del av spillet mitt uansett. I stedet har jeg fått mer rutine jo eldre jeg har blitt, og det merker jeg hjelper ekstremt mye. Så jeg ser egentlig ikke noen begrensning for at jeg ikke kan spille fotball til jeg er langt opp i 30-årene, sier Strandberg.

Ser stor framtid for Norge

Et av målene til Strandberg før han gir seg, er naturligvis å lykkes med det norske landslaget. Et sluttspill ville selvsagt betydd mye.

– Jeg har ekstremt stor tro på den gjengen vi har nå, og tror vi kan lykkes allerede nå. Jeg merket at det skjedde noe på forrige samling: Det var så stor forskjell på hele gruppa. Så gjelder det å vise at det ikke var noe engangstilfelle da, sier Strandberg.

Første utfordring kommer allerede neste fredag.

Da venter ei heksegryte flere av de norske spillerne trolig aldri har vært borti.

Men sånt er ikke Stefan Strandberg redd for. Tvert imot er det slike opplevelser han lever for.

– I slike kamper får du ekstremt mye gratis, du får all motivasjon og adrenalinet bare bruser. Det er en ekstremt deilig følelse – det må være som et slags dop. Og spesielt når du har vært ute med skade en periode, som jeg har vært en del ganger i løpet av karrieren, så er det slike dager du savner, sier Stefan Strandberg.