Dette var bilen du kunne snakke med – i 1984

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om en helt spesiell eksperimentbil fra Toyota:

Stemmestyring av forskjellige funksjoner i bilen har bredt kraftig om seg de siste 10-15 årene. Denne nyheten har imponert mange. Fortsatt synes jeg det er stas at jeg bare kan si hvem jeg vil ringe til – så fikser bilens Bluetooth resten!

Men stemmestyring i bil er langt fra noe nytt. Allerede i 1984 kunne jeg fortelle Vi Menns lesere om «bilen som ikke lenger bare snakker til deg, men snakker med deg! Be den justere varmen, og den gjør det! Den tar også imot ordre som gjelder lys, vinduspussere og andre funksjoner,» skrev jeg.

Elektronikken imponerte

Bilen jeg snakket om, var eksperimentmodellen Toyota FX-1, som jeg nylig hadde studert nærmere på en av de store bilutstillingene. Den var, etter min mening, en av de absolutt mest oppsiktsvekkende av dagens eksperimentbiler. Og dem var det mange av på den tiden.

Bilens fantastiske design, med en Cw på utroilig lave 0,25, var naturligvis oppsiktsvekkende – men det var og ble elektronikken som imponerte mest.

Fornuftig familiebil - men man kunne ha det moro også

Starte og stoppe vinduspussere

På en klar førsteplass her, kom det avanserte systemet for stemmestyring. Vi hadde allerede i noen år opplevd stemmer fra dashbordets indre som fortalte oss om tilstanden ved forskjellige systemer, for eksempel lavt oljenivå og lignende.

Men i Toyota FX-1 var dette tatt et langt steg videre, til et system som «kunne oppfatte og forstå den menneskelige stemme – og utføre en rekke oppgaver på direkte ordre – eksempelvis regulering av varme- og ventilasjonsanlegg, slå lys av og på, starte og stoppe vinduspussere og en del andre artigheter som man selvsagt utmerket godt klarer selv, det er ikke det,» sto det å lese.

Slutt på ensomhet

Mitt tenkte bruker-scenario var nok litt utenfor mulig praktisk bruk, men slik så jeg for meg en «samtale» mellom fører og bil den gang:

«Du: – Det begynner å bli litt kaldt her?

Bilen: – Skal jeg sette på mer varme?

Du: – Ja takk, det kunne være fint.

Bilen (etter noen få minutter): – Er det bedre nå?

Du: – Ja, utmerket. Forresten, slå på vinduspusserne et par slag, det yrer litt.

Bilen: – Ja vel.

I det hele tatt! Slutt på ensomheten under lange, trettende turer langs landeveien – man kan jo ta seg en prat med bilen, i det minste,» kunne jeg melde, og tilføyde at «Konversasjonspartneren holder forresten også sine enetaler, for eksempel for å varsle deg om at det snart er slutt på bensinen, at du har glemt å slå av lyset, glemt å ta på sikkerhetsbeltet eller har et defekt bremselys.»

David kom over 34 år gammel bil - som aldri har vært brukt

Ryggesonar

Toyota FX-1 hadde mye mer å by på, for å vise hva Toyota faktisk hadde utviklet av avansert elektronikk helt siden 1960-tallet. Bilen hadde for eksempel blendingsfritt innvendig speil, nøkkelfrie låser og tenning, styring av klimaanlegget, elektronisk styring av den automatiske girkassen, selvdiagnose-system og navigasjon!

Elektronisk cruisekontroll hadde Toyota klart allerede i 1967, men i FX-1 var denne videreutviklet til et radarstyrt adaptivt system som hele tiden sikret en sikker minsteavstand til bilen foran.

En annen stor nyhet med FX-1 var ryggesonaren: «Den er også et eksotisk innslag foreløpig. Den bruker ultralydbølger for å måle avstand til gjenstander eller andre hindringer bak bilen under rygging. Både varsellamper og lydsignaler gjør sjåføren oppmerksom på mulige farer,» kunne jeg fortelle.

Tro det eller ei - denne bilen er 50 år gammel

Sensor-signaler

Magnetkort for programmering av eksakt beste seteposisjon og riktig styrke på airconditioning-systemet hørte med på den lange listen over nytt utstyr. Der fant vi også lysautomatikk som tente og slukket hovedlyktene styrt av lysforholdene, og som i tillegg sørget for å skifte mellom nærlys og fjernlys styrt av sensorer i fronten av bilen.

Elektronikken var heller ikke bare brukt for funksjonsstyring og komfort. Den hadde også den gangen stor betydning for driftsøkonomi og forbruk.

Toyota stilte her med sitt Toyota Computer Controlled System (TCCS), som var et styringssystem for motor og automatisk girkasse. Systemet jobbet på basis av sensor-signaler og data lagret i en liten computer. Denne var blant annet matet med data for optimal tenningsjustering under alle mulige driftsforhold, og sørget ellers for å holde tomgangshastigheten på rett nivå.

Tre kjøremodus

«Noe av det mest interessante, er likevel systemets evne til å gi egen-diagnose om noe galt skulle inntreffe. Resultater av slik diagnose lagres i computerens minne, og forblir lagret også når tenningen slås av.

Interessant er også computerstyringen av den automatiske girkassen. Dette sikrer riktigst mulige tidspunkt for girskift, noe som selvsagt har betydning for driftsøkonomien.

Systemet tilbyr dessuten også alternativer: Man kan velge blant en sportslig (Power) og en økonomistilling på kassen -om man da ikke velger å forbli i «normalposisjon».» Ikke dårlig , tre kjøremodus allerede!

250 hk – i 1984

Selvfølgelig var elektronikken med også i understellet. Her satt et elektronisk styrt hydropneumatisk fjæringssystem som automatisk bestemte riktig bakkeklaring, fjæringskarakeristikk og visse andre funksjoner.

Og ja, FX-1 hadde også motor – en sekser med doble overliggende kamaksler 24 ventiler og to turboladere. Noen effekt ville ikke Toyota ut med, men min gjetning var at «noe særlig under 250 hk tviler vi på at den har.» Og 250 hk var veldig mye i 1984!

Testet Sierra, Camry, BX og Galant - dette ble vinneren

Video: Slik har Porsche-klassikeren utviklet seg