Forsker og kulturhistoriker:

– Alle griser bør få være utendørs

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Grisen er like intelligent som hunder. Likevel er forskjellene enorme: – Du tar med bikkja på jakt og agility, mens griser stort sett bare blir holdt i ett rom, sier Lykke Syse.

Man kan tenke at «utegris» og «frilandsgris» er relativt nytt, men ifølge kulturhistoriker og forsker ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, Karen Lykke Syse, er det nytt å ha grisen innendørs.

Lykke Syse har forsket på gris og studert landbruksskolens pensumbøker helt tilbake til 1800-tallet. Den gang ble grisene kalt «langbeinte-hurtigløpere» på grunn sine lange ben og kropp, og fordi de løp fort utendørs.

I tillegg til å være utendørs, stod det i bøkene at grisene blant annet skulle vaskes med såpevann, ha kløver og jord å rote i.

FORSKER PÅ GRIS: Karen Lykke Syse er kulturhistoriker og forsker ved UiO.
FORSKER PÅ GRIS: Karen Lykke Syse er kulturhistoriker og forsker ved UiO. Foto: God morgen Norge

– På begynnelsen av 1900-tallet skjer det noe med den norske grisen. Det blir flere av dem og de endrer fasong. De avles på og det krysses raser fra England og andre land, som gjør at de får annen fasong og farge, forteller kulturhistorikeren.

I en pensumbok fra 1951 står det at det er kjempeviktig at grisene får gå ute. Ti år senere, i 1961, endrer pensumet seg. Da skal kun purkene, avlsdyrene, ha adgang til uteområde.

Med andre ord begynner fokuset på økonomi å øke. I 1973 hadde landbrukets brevskole et brevkurs som het «Penger i gris»:

– Det handlet om at det ikke var lønnsømt å ha grisen gående ute lengre, forteller Lykke Syse.

– Grisen lever i seks måneder, da bør de få et fint liv

– Det er krav om at storfe, sau og geiter skal sikres muligheten for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum åtte uker. Hvorfor gjelder ikke dette grisen?

– Innmari god spørsmål. Man skulle tro griser har akkurat samme behov som beitedyr. Vi ser at grisene koser seg veldig ute. Skal man ta dyrevelferd på alvor, bør grisen også få være ute, sier forskeren.

Lykke Syse mener alle burde slippe grisene ut:

– God dyrevelferd handler om å la dyr få oppføre seg sånn som er naturlig for dem. For en gris er det naturlig å få rote i jorda, det får dem ikke gjort innendørs.

– Ifølge Nortura er gris avhengig av et godt og stabilt klima, og en utegris er ofte mer sårbar for sykdom og kulde. Er det ikke da tryggere for grisen å være innendørs?

– De har et poeng i at det er større sykdomstrykk ute enn inne, men sånn er det med barn også: Holder du dem borte fra barnehagen, holder du dem fri for forkjølelse. Utegris er mer sårbare for sykdom, men de har kanskje et bedre liv. Det livet er kort i utgangspunktet – seks måneder – da er det kanskje fint å få snuse på frisk luft de månedene.

Grisen er like smart som hunden din – hvis ikke smartere

For utenom frisk luft, har gris behov for å rote i jorda, lete etter røtter og vekster som kan spises.

– De er nysgjerrige og intelligente dyr, så det å være innendørs er veldig kjedelig. Faktisk er de like intelligente som hunder – noen hevder faktisk at griser er mer intelligente enn bikkjer.

– Det er ikke mange griser som gir labb og ruller rundt, men du kan lære den det. Du tar med en jakthund på jakt, en gjeterhund på agility, mens grisen, som er like intelligent, blir stort sett bare holdt inne i et rom, sier kulturhistorikeren.

GRISEBONDE: Hedda Strøm har 21 utegris.
GRISEBONDE: Hedda Strøm har 21 utegris. Foto: God morgen Norge

Det var ikke aktuelt for Hedda Strøm og ektemannen Finn å holde grisene innendørs, da startet opp for tre år siden. De har nå 21 frilandsgris, som tusler i gjørme, graver i jorda, leker med rundball, bader i vanndam, spiser epler og sover ute i halmen.

– For oss handler det om dyrevelferd og å gi grisene det beste livet de kan få før de blir til mat, sier Strøm.

Se da God morgen Norges reporter besøkte familien Strøm hjemme på gården:

Relatert