Da pandemien brøt ut, ble huset til Camilla Stoltenberg fylt opp

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Etter 561 dager skal Norge åpne opp igjen. Slik var nedstengingen for FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Fredag bekrefter regjeringen at Norge åpner igjen, fra lørdag 25. september klokken 16.00.

Det er 561 dager siden Norge stengte ned 12. mars. Siden den gang har direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, blitt en kjent fjes for alle som har fulgt med på pandemihåndteringen i Norge.

Selv skulle Stoltenberg gå inn i et år der hun kunne fokusere på venner, trening og ettertanke. Det hun fikk var i stedet 17 timers arbeidsdager på hjemmekontor.

– Det var ikke et nyttårsforsett om bare de tingene. Jeg skulle jobbe ved siden av, men jeg skulle gjøre litt mer av det, men det ble litt vanskelig å følge, forteller Stoltenberg til God morgen Norge.

Da landet stengte ned, etablerte hun som veldig mange andre et eget hjemmekontor, på loftet i huset på Nordberg i Oslo. I starten tenkte ikke Stoltenberg så mye over at hun jobbet hjemmefra.

– Det skjedde så mye hele tiden. Det skjedde i ørene og på skjermene, også var det fortsatt mulig å dra ut på det tidspunktet. Så den virkelige harde nedstengingen – den kom egentlig ikke før senere, da den andre og tredje bølgen kom. Høsten 2020 og våren 2021. Det er lett å glemme, for da var vi tilvent, men det var enda strengere da.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Måtte improvisere

Selv om 12. mars har blitt en merkedag i norsk historie, var det ikke denne dagen FHI startet med sitt arbeid i kampen mot covid-19. Innen denne dagen hadde de allerede mange planer, og ifølge Stoltenberg etablerte FHI en kriseorganisasjon allerede i begynnelsen av januar.

– Vi visste hva som hadde skjedd i Kina og det er en rutine at når man står ovenfor en slik trussel og noe som kan bli en pandemi, så etablerer vi den type organisering. Den gruppen vokste veldig raskt og inkluderte etter hvert oss i toppledergruppen, og det betyr at vi var godt i gang med å håndtere situasjonen da 12. mars kom. Så den endringen 12. mars var mye større for omgivelsene enn den var for oss.

BOKAKTUELL: Camilla Stoltenberg har sammen med NRK-journalist og forfatter, Lilla Sølhusvik, skrevet en bok om pandemien. Foto: Fra boken «Året som aldri tok slutt»
BOKAKTUELL: Camilla Stoltenberg har sammen med NRK-journalist og forfatter, Lilla Sølhusvik, skrevet en bok om pandemien. Foto: Fra boken «Året som aldri tok slutt»

Også en nasjonal plan mellom Helsedirektoratet, FHI, Helsedepartementet, og andre organisasjoner som direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap var beskrevet, for å finne ut hvordan de skulle håndtere dette samarbeidet. Men planen var ikke tilstrekkelig, og de måtte improvisere.

– Nå må man alltid det, for man klarer ikke å ha en plan for akkurat den pandemien som kommer – man lager en plan for å håndtere kriser som må være åpen, også tilpasser man den krisen som er.

Lite kunnskap – stor påvirkning

På dette tidspunktet visste generaldirektøren og hennes stab lite om den globale pandemien. Likevel skulle de gi sine faglige råd til regjeringen, som de visste kom til å påvirke hele befolkningen.

– Vi ga råd, vi fattet ikke beslutninger. Beslutninger ble først fattet 12. mars av Helsedirektoratet og deretter hele veien av regjeringen. Jeg må nok si at det er aller tyngst å være beslutningstaker, men det var et stort alvor og et betydelig ansvar som preget oss døgnet rundt, sier hun, og fortsetter:

– Heldigvis var vi mange som kunne snakke med hverandre, og det gjorde vi også døgnet rundt, i hverdager og helligdager. Så det var det at vi hele tiden søkte etter mer kunnskap og best mulige råd.

Hun forteller at mangelen på lite kunnskap skapte mye usikkerhet. De visste ikke hvor smittsomt viruset var, hvor alvorlige syke folk kunne bli eller hvor det befant seg. De trodde viruset ville ankomme Norge fra land som Kina og Thailand – ikke med tusener av nordmenn som kom tilbake fra vinterferie i land vi reiser til hele tiden.

– Vi hadde også begrensende virkemidler for å finne ut nok, for det var ikke nok kapasitet til for eksempel å teste alle. Det var ikke noe man hadde forestilt seg at det ville være behov for i så stort tilfang.

Flyttet hjem

Da pandemien brøt ut, var det mange som måtte flytte hjem til mor og far. Også sønnen til Stoltenberg flyttet hjem til henne og ektemannen Atle. Og kort tid senere ble de besteforeldre for første gang.

– Det var det fineste som har skjedd i den perioden. Det at de var hjemme hos oss var veldig fint, for da betydde det at det var et liv der hjemme. Det var ikke bare på skjermen at det skjedde, også har det hele tiden vært fine middager som mannen min har laget. Samtidig har det vært sånn veldig mange har hatt det; at de aller nærmeste har vært spesielt viktige i dette lange året som ikke har tatt slutt.

NYTT FAMILIEMEDLEM: Midt under pandemien ble Camilla Stoltenberg og ektemannen Atle besteforeldre for første gang. Foto: Fra boken 'Året som aldri tok slutt'
NYTT FAMILIEMEDLEM: Midt under pandemien ble Camilla Stoltenberg og ektemannen Atle besteforeldre for første gang. Foto: Fra boken "Året som aldri tok slutt"

Selv om hun har hatt lengre arbeidsdager enn de fleste, hevder direktøren at hun ikke har forsaket mye.

– For det første har alle forsaket mye, for det har ikke skjedd mye der ute, så vi har ikke gått glipp av så mye vi som har jobbet mye. For det andre har det vært så meningsfylt at jeg har ikke egentlig ønsket å gjøre noe annet – tvert imot har andre ting vært nokså forstyrrende, sier hun, og fortsetter:

– Og så har jeg vært omringet av folk som har jobbet enda mer enn meg. Jeg trenger å sove, mens de andre som jeg har hatt rundt meg har i de mest intensive periodene jobbet enda mer. Det har vært et arbeidsmiljø der folk har vært så innstilt på å løse oppgavene til en hver tid, at det har trumfet det meste.

Relatert