KREVENDE: Anna-Sabina Soggiu forteller om en svært krevende arbeidshverdag hos Nav. Foto: Jonas Mailand
KREVENDE: Anna-Sabina Soggiu forteller om en svært krevende arbeidshverdag hos Nav. Foto: Jonas Mailand

– Hver gang jeg går forbi kontoret og hører høye lyder, blir jeg redd

Etter over et tiår fikk Anna-Sabina Soggiu nok og sa opp jobben. Hun vil aldri tilbake.

Da Anna-Sabina Soggiu så nyhetsvarselet om at to personer hadde blitt knivstukket på et Nav-kontor i Bergen, og at én av kvinnene hadde mistet livet gikk det kaldt nedover ryggen hennes.

Dette var en situasjon Soggiu raskt kunne kjenne seg igjen i, etter å ha jobbet både som ruskonsulent og avdelingsleder på et større Nav-kontor i Oslo.

– Mange gruer seg før man skal ned til publikumsmottaket og ta imot en bruker. Som leder måtte jeg være med flere ganger for å støtte de ansatte, forteller hun til TV 2.

– Det gjør folk frustrert

At klientene var fortvilte og sinte, hørte ikke til sjeldenhetene.

– Du har så stor saksmengde, som gjør at du er lite tilgjengelig. Det gjør folk frustrert. Når de først møter opp, er de fortvilte, sier Soggiu.

Som ansatt på Nav følte Oslo-kvinnen seg hele tiden utsatt. Særlig én hendelse har brent seg fast.

– Vi var klar over at dette var en fyr som hadde det vanskelig. Men det var jo dette vi jobbet med, forteller hun.

– Den var innmari svær

Men helt plutselig dro mannen frem en kniv.

– Eller så var det en dolk. Minnet spiller oss et puss når vi blir så redde. Den var i alle fall innmari svær, skriver Soggiu i en kronikk som ble publisert hos NRK.

Både hun og kollegaen kom imidlertid fra hendelsen uten fysiske skader.

– Men det var en forferdelig skremmende situasjon, forteller Soggiu til TV 2.

Både Soggiu og kollegaen fikk god oppfølging i ettertid, og forholdet til klienten som dro kniven ble også ordnet opp i.

– Skal aldri tilbake

Knivhendelsen Soggiu selv ble en del av, gjorde at hendelsen i Bergen gjorde ekstra inntrykk.

– Jeg har vært helt satt ut av det. Det er så gjenkjennbart, fordi jeg har vært i situasjoner som ligner. Det rører opp i det, men jeg er også glad for at jeg ikke jobber der lenger, sier hun.

Soggiu understreker at hun har dyp respekt for de som jobber på NAV, og at hun også var glad i jobben sin.

– Men jeg tenker at jeg aldri skal tilbake.

For opplevelsene i NAV har satt spor.

– Hver gang jeg går forbi det store NAV-kontoret på Tøyen, og det kommer høye lyder, så blir jeg redd.

– Skal gjenreise tryggheten

NAV-direktør Hans Christian Holte sier til TV 2 at han har stor forståelse for at mange NAV-ansatte kjenner på en frykt og utrygghet i etterkant av knivangrepet i Bergen.

– Ledere i hele NAV er nå tett på sine medarbeidere, for å trygge dem best mulig, og snakke om disse vanskelige temaene. Sammen skal vi alle i Nav jobbe for å gjenreise tryggheten i arbeidshverdagen og levere godt på det viktige samfunnsoppdraget vi har, sier Holte.

NAV-direktøren tror imidlertid ikke drapet på NAV vil få konsekvenser for rekrutteringen av fremtidige ansatte.

– Jeg har i det året jeg har vært NAV-direktør blitt grepet av det store engasjementet jeg har møtt hos ledere og ansatte i organisasjonen. Jeg tror det har å gjøre med at oppdraget vårt – det vi skal levere – har så direkte effekt på situasjonen til enkeltmennesker, sier Holte.

FORSTÅELSE: NAV-direktør Hans Christian Holte har forståelse for at NAV-ansatte kjenner på en frykt. Foto: Aage Aune / TV 2
FORSTÅELSE: NAV-direktør Hans Christian Holte har forståelse for at NAV-ansatte kjenner på en frykt. Foto: Aage Aune / TV 2

Han understreker at de ansatte har et stort ansvar, men at dette også fungerer som en inspirasjonskilde.

– Jeg har stor forståelse for utryggheten mange føler på, men jeg tror styrken i engasjementet for jobben vi gjør og oppdraget vi har vil stå seg også gjennom den tunge tiden vi opplever nå, sier Holte.

– Kan ikke jobbe som en robot

Etter knivdrapet på NAV har debatten blusset opp igjen om hvorvidt sikkerheten for de ansatte har vært god nok.

Anna-Sabina Soggiu tror imidlertid ikke flere sikkerhetstiltak nødvendigvis er løsningen.

– Det er ikke kjernefysikk å drive godt sosialt arbeid. Men det handler om å kjenne klientene sine, og ha en mengde man kan håndtere, sier hun og legger til:

– Man kan ikke jobbe som en robot. Da er det helt umulig å hjelpe folk som har det vanskelig.

Relatert