Dette krangler vi med naboen om – og slik løser vi det

GOD MORGEN NORGE (TV 2): 1 av 3 nordmenn har hatt en konflikt med naboene. Advokat Elisabeth Njøsen deler sine råd til hva du kan gjøre med problemet.

Konfliktrådene har opplevd en voldsom økning i konflikter i løpet av koronatiden. Folk er mer hjemme og irriterer seg ekstra mye over naboens høye trær, støyende aktiviteter, kjæledyr og andre ting.

Ifølge advokat Elisabeth Njøsen er høye trær den vanligste nabokonflikten og er stadig økende. Derfor har vi egne regler i naboloven om trær, forklarer Njøsen.

– En ganske enkel regel sier at hvis det er én meter fra grensen, så skal det ikke være trær høyere en tre meter, en til tre-regelen. Men så er det skjønnsregelen. Er det veldig viktig og om å gjøre for naboen å beholde treet? Er det viktig for naturmangfoldet? Hvis det er et veldig sjeldent tre får du det neppe fjernet, og så må det være til ulempe eller skade for deg selv. For eksempel hvis det henger greiner over grensen og det kommer nedfall av blader og diverse.

– Er det noe som trumfer det andre?

– Hvis det er farlige trær, som at det kan falle over din trampoline, vil det trumfe det aller meste.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Slik går du fram

Så hvordan går man fram dersom man ønsker å ta opp en sak med naboen? Advokaten, som er aktuell med boken «Nabokonflikter», har følgende råd:

– Ikke begynn med noe hissig advokatbrev mot naboen din. Som alle forhold, må det pleies. Ta kontakt, inviter på en kopp te og prat rolig. Ikke ta det når du er som mest hissig over trærne. Foreslå å komme til en enighet og prøv å gi og ta litt begge to.

– Hva hvis du går inn på tomta og bare skjærer ned trærne?

– Jeg har vært med på saker med det, hvor jeg representerte naboen hvor den andre naboen hadde vært over på tomten og skåret ned masse småtrær og busker. Vedkommende måtte erstatte det med over 200 000 kroner. Det var ikke store trærne, men det skal erstatte hva det koster å få det samme igjen. Da har du både arbeidet og selve trærne. Er det store trær, kan det være vanskelig å få de erstattet.

Kjæledyr

I vanlige boliger kan ingen nekte deg å ha en hund eller katt, ifølge Njøsen. Men dersom du bor i et borettslag, sameier og boligaksjeselskaper, kan det være forbud mot dyrehold.

– Da kan du kun beholde det hvis du har en veldig god grunn til det, og det ikke er til sjenanse for andre. For eksempel hvis noen er skikkelig allergiske vil du ikke vinne frem.

Reglene er derimot annerledes dersom naboens kjæledyr har en utagerende atferd.

– Da er det jo selve dyreholdet som er problemet. Hvis man ikke kan holde kontroll på dyret, er man over på andre regler med hvordan man skal oppføre seg. I selveierboliger kan man bli pålagt å fjerne dyr hvis de virkelig er til sjenanse, sier advokaten og fortsetter:

– Vi hadde en dom om det i lagmannsretten, hvor en hundegård var plassert mot naboens soverom og de stod å bjeffet døgnet rundt. Naboen fikk søvnproblemer og etter hvert psykiske problemer og det ble besluttet at hundene måtte fjernes.

Hvor mye støy må vi tåle?

Støy er også et stort problem for veldig mange. Njøsen forteller at alle kommuner har egne støyforskrifter, som for eksempel at det skal være rimelig rolig mellom klokken 23 og klokken 07.

– Så er jo spørsmålet hva som ligger i det. Hvor mye støy må vi tåle? Så har du loven om søndager og helligdager. Skjønnsmessige vurderinger, hva som er bråk endrer seg med tiden og hvor tett man bor. Har man naboer langt unna er det selvfølgelig lettere å klippe gresset på søndager, men bor du tett og har en støyende gressklipper må man holde seg unna søndager og helligdager.

– Du kan få bot?

– Du kan få det, men som regel er det naboen som henvender seg til deg først. Hvis ikke det går, kan de henvende seg til politiet. Hvis du ikke gir deg, kan du i verste fall få bot.

Trakassering av naboen

Det finnes også egne regler i straffeloven om plagsom opptreden og personforfølgelse. Njøsen, som er bistandsadvokat, opplever dette med jevne mellomrom og forteller at det har en strafferamme på opptil to år.

– Vi hadde et tilfelle i lagmannsretten for noen år tilbake, der naboen skrek til naboen; «jævla utlending», hadde plakater, viste fingeren, rettet strålelys mot soverommet til barna og kom med drapstrussel til folk som besøkte dem. Da fikk han fire måneder i fengsel og hvis han fortsetter sånn, må han sone ytterligere tre måneder. I tillegg får han ett års forbud mot å kontakte naboen sin. Overholder han ikke det, kan han også få straff på brudd for det, forteller Njøsen.

For de aller fleste går det ikke så langt at saken havner i retten. Hun oppfordrer alle til å pleie naboforholdene sine, da man kanskje skal ha akkurat disse naboene for resten av livet.

– Vær litt forsiktig å prøv og se hvilken betydning et tuntre, eller hva det enn er man diskuterer, betyr for naboen. Du må klare å sette seg inn i deres situasjon og kanskje komme med litt rosende bemerkninger til det og komme med en middelsløsning, sier hun.

Relatert