Noah (19) dokumenterte farens bortgang: – Han var aldri redd for å dø, han var redd for å bli glemt

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Da kunstner Lars Kristian Gylver fikk dødsdommen i fjor, foreslo han at sønnen skulle dokumentere prosessen.

Det finnes 65 000 barn og unge som har eller har hatt en forelder med kreft. 19 år gamle Noah Gylver er en av disse.

I juni 2020 ble livet til familien på fem snudd på hodet, da faren Lars Kristian Gylver fikk påvist kreft. De trodde først han hadde fått korona, for symptomene var mange av de samme. Ettersom det var stor pågang hos legekontoret, tok det en god stund før han fikk komme inn til legene. Når han først fikk hjelp, konstaterte legene at han hadde trøbbel med hjertet.

– Han fikk noen medisiner, men de fungerte ikke. Da han var inne den andre gangen, fant de en svulst. Det er veldig vanskelig å si noe så tidlig, så det tok en stund før vi fikk vite hva slags kreft det var, om det var godartet eller ondartet eller slike ting. Men det var en uhelbredelig, atypisk kreft, sier Noah til God morgen Norge.

 Foto: © Noah Gylver
UHELBREDELIG KREFT: Lars Kristian Gylver fikk påvist kreft i juni 2020. Ett år senere døde han. Foto: Noah Gylver

Den kommende høsten skulle Noah fullføre det siste året på videregående skole. Han skulle være russ, spille i revy, få gode karakterer, søke studier videre og være ungdom. Han var usikker på hvordan han skulle legge opp livet sitt videre.

– Når du får denne beskjeden slengt midt opp i blandingen, så var det vanskelig å vite hva som var riktig prioritering. Spesielt med kreft, så vil jo ingen gi deg et tidsperspektiv, så du har ingenting å forholde deg til.

Familien ante ikke om de hadde tre måneder eller ti år med faren.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Vendte kameraet på seg selv

I tillegg hadde han nettopp kommet inn på det prestisjefylte talentprogrammet for unge fotografer på Henie Onstad Kunstsenter.

Som en av ni ble han plukket ut til å gjennom ett år lære teknikker, utvikle blikket og forberede en helt egen utstilling. Ettersom moren til Noah, Sunniva Gylver, jobber som prest, var planen å følge ulike begravelser og andres sorgprosess. Så ble hans egen far dødssyk.

Lars Kristian Gylver, som selv var kunster, foreslo om ikke sønnen skulle snu kameraet og fortelle om sin egen sorg.

– Vi var veldig forskjellige på veldig mye. Vi hadde forskjellige innstillinger til livet, men den ene tingen som vi virkelig båndet over var foto og vi hadde en fellesinteresse for det, sier han og fortsetter:

DOKUMENTERTE PROSESSEN: Sønnen Noah (19) dokumenterte familiens sorgprosess. Det resulterte i utstillingen "Ta tiden", som åpnet fire dager før begravelsen. Foto: Noah Gylver

– Da han ble syk, så var det på en måte det vi hadde å snakke om og det vi hadde til felles. Han skjønte nok at jeg synes det var vanskelig å snakke med han om sykdommen og sette ord på alt. Så han foreslo det her som en måte å prosessere det på, og han så en kunstnerisk mulighet som jeg forhåpentligvis aldri får igjen.

Mange av bildene tok Noah i skjul. Han tok aldri disse bildene for utstillingen sin skyld. Det var først mot slutten at han begynte å velge ut bilder og ta nye bilder rettet mot dette.

Det var fordi jeg synes det var veldig vanskelig. Men når jeg ser tilbake på det nå, så var det, og er fortsatt en måte, å se situasjonen på avstand, sånn at man ikke blir helt slukt opp av det. Med en gang det blir et prosjekt og en jobb du skal gjøre, så får du den profesjonelle avstanden til det sånn at du kan se det med objektive øyne og det hjalp veldig fordi det er en situasjon man ikke kan ta inn med en gang.

Rakk å se resultatet

Fotoprosjektet fikk navnet «Ta tiden». Utstillingen åpnet fire dager før begravelsen til Lars Kristian. Heldigvis rakk han å se det ferdige resultatet.

– Jeg tror uten tvil at han aldri har vært stoltere av meg enn når han så det ferdige prosjektet. Han var en stor del av prosessen; ikke bare foran kamera, men også når han hjalp med meg å velge ut bilder og bestemme vinklingen. Jeg vet at han var uendelig stolt over at jeg faktisk gjennomførte. Jeg er veldig glad for at han rakk å se at jeg oppnådde det før han døde.

I juni, ett år etter at han fikk kreftdiagnosen, døde kunstneren – bare 55 år gammel. Ikke bare var det midt oppi sønnens største utstilling til nå. Det var også under Noah sin russetid.

– Det var mest urealistisk. Du er allerede i en tid hvor absolutt alt du kjenner til er ustabilt og i endring. Hele livet ditt blir snudd på hodet fra før, så når det her kom inn i tillegg, så ble jeg litt satt ut av hvordan jeg skulle reagere på det.

Det er nettopp dette utstillingen handler om også, forteller 19-åringen.

– Den heter «Ta tiden» fordi det er akkurat det man gjør i en slik situasjon; man tar tiden og bruker den for alt den er verdt. Også tar man også tiden og teller ned dager til det er over. Den konflikten der var veldig det jeg gikk gjennom i den perioden – og fortsatt går gjennom. Du har den intense trangen til å flykte så langt vekk, samtidig som at du har trangen til å knyttes tettere enn noensinne.

Mor som prest

TV-prest Sunniva Gylver er moren til Noah og var ektefellen til Lars Kristian. I motsetning til moren, er ikke 19-åringen kristen. Faren var ateist. Likevel skulle Noah ønske han var kristen når krisen rammet familien.

Slik han ser det, har du noen å takke, noen å skylde på og noen som gir mening til de tingene som er helt meningsløse, dersom man har en sunn tro.

KREATIV: Det var faren til Noah som ga han sitt første fotoapparat. Nå er 19-åringen sin største drøm å jobbe som fotograf.
KREATIV: Det var faren til Noah som ga han sitt første fotoapparat. Nå er 19-åringen sin største drøm å jobbe som fotograf. Foto: God morgen Norge

– I en sånn situasjon gir det deg den støtten og mange av de svarene jeg må finne på andre måter. Jeg merker når mamma går runder med Gud og troen sin og finner den støtten der, så står jeg mer alene i det. Jeg lener meg mye mer på venner, mamma og de menneskene jeg har i rundt meg, fordi det er ikke noe annet stødig og fast i livet i en sånn periode.

Veien videre

Noah forteller at bildene og prosjektet gir han en forsoning. Nå er i tillegg bildene utstilt på Kreftforeningens vitensenter. Det er han glad for, da han mener at de pårørende til noen som har kreft, står veldig på sidelinjen – uten mulighet for å hjelpe til.

– Det å kunne bidra tilbake til det miljøet, og lage en utstilling som forhåpentligvis lager rom og trøst for folk som har opplevd det og gir et innblikk i hvordan det er for de som ikke har opplevd det. Jeg er veldig glad for å kunne gjøre det.

Sorgen kommer i bølgedaler for 19-åringen. Enkelte dager glemmer han det, mens enkelte dager gråter han flere timer i dusjen. Det som var viktig før, er ikke så viktig lenger.

Én ting han er helt sikker på, er at faren hans alltid kommer til å være med han videre i livet.

– Verken han eller jeg trodde det var noe etterliv. Han var aldri redd for å dø, han var redd for å bli glemt. Og det er det jeg også tror – at det som blir igjen er der han er nå; i minnene, historiene og bildene og alt vi sitter igjen med. Så jeg tror han kommer til å være en del av min fotokarriere hele veien.

Relatert