Litt høy og kantete, men Toyota Tercel hadde et design de fleste kunne like.
Litt høy og kantete, men Toyota Tercel hadde et design de fleste kunne like. Foto: Toyota

Her var de tidlig ute med veldig smart bil

Og designet vakte oppsikt da den kom.

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Toyota Tercel 4x4 av 1985-årgang.

Toyota har en lang og ærerik historie som leverandør av praktiske, solide og driftssikre familiebiler. Kanskje har ikke design alltid stått i forgrunnen, men salgstallene har over årene vist klart og tydelig at bilkjøperne bryr seg mer om andre egenskaper ved bilen.

At «mann-med-hatt-bil» er blitt sagt litt nedlatende om flere modeller, har Toyota-ledelsen brydd seg fint lite om – og så har de dessuten klart å levere til dem som skal ha det lekreste og raskeste også. Bare så det er sagt...

Bilen jeg testet vinteren 1984/85 var en modell som overrasket markedet en god del, og som også ble rimelig populær her i landet.

Førerplassen var oversiktlig og ryddig, og lighter og stort askebeger var på plass, selvsagt.
Førerplassen var oversiktlig og ryddig, og lighter og stort askebeger var på plass, selvsagt. Foto: Toyota

Påskeoppakning

Tercel 4x4 var noe så sjelden den gangen som en familiebil med firehjulsdrift. I vinterlandet Norge var det ikke rart at mange falt for denne bilen, som hadde et særpreget og litt kantete design som absolutt skilte seg ut i mengden.

I dag ville vi kanskje ha kalt Tercel en liten flerbruksbil, også takket være praktiske løsninger og brukervennlighet. Bagasjerommet var mer rommelig enn man skulle tro når man så bilen utenfra, og med todelt nedfellbart baksete, var det – slik jeg skrev i Vi Menn «Godt med plass til bagasje, påskeoppakning, båtutstyr eller hva man nå skal ha med seg.»

Fornuftig familiebil - men man kunne ha det moro også

Ikke over 30 grader

Bilen fikk mye ros for førerplassen, med oversiktlig og lett tilgjengelig plassering av instrumenter og brytere. Dessuten hadde den lille firehjulstrekkeren et nytt, spesielt instrument som Toyota kalte clinometer. For min del ville jeg heller kalle det kunstig horisont, men det var uansett «et instrument med tre indikatorskiver, plassert i en egen konsoll på toppen av dashbordet.

Funksjonen er som følger: Den ene skiven forteller om firehjulsdriften er innkoblet, den neste om helningsvinkel sideveis og den tredje om helningsvinkel i lengderetning. Skalaene er inndelt i grader – og det er gjort klart at over 30 grader i noen retning bør man helst ikke komme. Til sammenligning er den bratteste delen av unnarennet i Holmenkollbakken 37 grader (i 1985, i dag er det trolig litt mindre bratt).

Det var godt med bagasjeplass i Toyota Tercel 4x4. Med baksetet nedfelt ble bilen den reneste varebil.
Det var godt med bagasjeplass i Toyota Tercel 4x4. Med baksetet nedfelt ble bilen den reneste varebil. Foto: Toyota

Støynivået en positiv overraskelse

I min test beskrev jeg Tercel 4x4 som en uvanlig spennende nyhet på firehjulsdrift-markedet, men også «den designmessig frekkeste stasjonsvognen hittil». Plassmessig hadde bilen sine begrensninger. Høyden var meget god, men bredden var for snau til tre voksne i baksetet.

Med til bilens praktiske fordeler hørte en rekke smårom – dørlommer, hanskerom og separate rom med lokk ved de bakre vindusstolpene.

Mer skryt var det til komforten: «For en firehjulstrekker er komforten helt uvanlig god. Støynivået er en positiv overraskelse, det samme er fjæringskomforten,» fastslo jeg.

Clinometer var Toyotas navn på dette nye instrumentet som viste blant annet helningsvinkler.
Clinometer var Toyotas navn på dette nye instrumentet som viste blant annet helningsvinkler. Foto: Frank Williksen

Som en «normal» familiebil å kjøre

Hvordan var så denne bilen å kjøre? Jeg møtte den først i de reneste sølehav ved lanseringen utenfor Paris, og fikk senere supplert med norsk vinter og til dels dyp nysnø – og vanlig landevei, selvfølgelig. Og bilen besto: «Søla tok den overlegent, med helt vanlige sommerdekk på felgene. På Sokna dro vi til skogs i nysnø til opp på støtfangeren, riktig nok med noe mer korrekte dekk for oppgaven – men heller ikke dette var noen stor utfordring for Tercelen.

Der den likevel skiller seg mest fra de fleste andre firehjulsdrevne biler, er faktisk under normal bruk – på vanlig vei. Ingen ytre tegn skriker om firehjulsdrift: Bakkeklaringen ser normal ut, og det er heller ingen oppsiktsvekkende avstand mellom dekk og hjulkasser.

Fra førerplass er det også som å kjøre en hvilken som helst «normal» familiebil,» kunne jeg fortelle.

Designet var spesielt, med store vindusflater.
Designet var spesielt, med store vindusflater. Foto: Frank Williksen

Ingen akselerasjonsbombe

Noe av det som imponerte minst med Tercel, var motoren. En rekkefirer på 1,5 liter med 70 hk var i minste laget, selv om bilen hverken var veldig stor eller veldig tung. Noen akselerasjonsbombe kunne den knapt kalles, og toppfart 155 km/t var også moderat.

Tercel var utviklet som et alternativ mellom Corolla og småbilen Starlet, og modellen var for øvrig den første Toyota med forhjulsdrift da den ble lansert i 1983.

Tro det eller ei - denne bilen er 50 år gammel

Noen tall:

Motor: 4 sylindre i rekke, 1,5 liter, 70 hk

Lengde x bredde x høyde: 4.175 x 1.615 x 1.480 mm

Egenvekt: 1.080 kg

Tillatt totalvekt: 1.450 kg

Tilhengervekt m/brems: 1.050 kg

Venderadius: 4,8 m

Bensinforbruk, landevei 90 km/t: 0,56 l/mil

Bensinforbruk, bykjøring: 0,86 l/mil

Akselerasjon, 0-100 km/t: 15,5 sekunder

Toppfart: 155 km/t

Pris (vinter 1986): Kr. 93.600,-

Testet Sierra, Camry, BX og Galant - dette ble vinneren

Video: Nå skal denne klassikeren komme tilbake