Slik håndterer du konflikten mellom foreldre og voksne barn

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Voksne barn som klandrer foreldrene sine for en dårlig barndom kan fort føre til konflikter, noe psykologspesialist Line Marie Warholm har sett mye til.

Å være forelder er ikke alltid like enkelt. Selv om de fleste gjør så godt de kan, hender det at de feiler.

Så hva gjør du om dine godt voksne barn klandrer deg for en dårlig barndom og dette blir en reel konflikt?

Line Marie Warholm er psykologspesialist og har i det siste skrevet mange artikler om akkurat dette temaet, noe som har engasjert mange.

– De som kommer til meg forteller om voksne barn som ikke helt kommer ut av ungdomsopprøret, og fortsetter å klandre foreldrene fordi de mener ikke har hatt en bra nok barndom, forteller Warholm til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Foreldre som kommer til psykologen er oppgitte, ettersom de selv mener de gjorde sitt beste som foreldre, men nå som voksne kommer barna med ting de ikke mener har vært så bra.

– Det handler mye om å ikke bli møtt følelsesmessig, ikke forstått, ikke fått den hjelpen og støtten som de synes at de skulle hatt da. De har savnet at foreldrene har vært mer på, forklarer Warholm.

Ofte hjelper det at barna og foreldrene snakker ut om problemene, og klarer fint å løse det sammen. I noen situasjoner holder ikke det. Warholm forteller om foreldre som har forsøkt å ha en samtale om situasjonen med barna sine, men som stadig blir møtt med kritikk igjen.

– Det som er fortvilende i den situasjonen er at mange prøver å snakke med barna igjen og igjen, og sier ting som; «Ja, det burde vi skjønt», «ja, det gjorde vi ikke bra nok», «ja det har du kanskje rett i», sier psykologen og fortsetter:

– Og så blir det ikke bedre – barna fortsetter å kjefte på foreldrene, slik at det påvirker relasjonen i stor grad, fortsatt i voksenlivet.

Voksne tenker mer over barndommen

Ofte er det når vi blir eldre at vi reflekterer på hvordan barndommen vår var, og hvordan den har formet oss i dag. Kanskje legger vi merke til noen egenskaper eller trekk vi har tatt med oss, som en konsekvens av hvordan vi opplevde forholdet til foreldrene våre.

– Jeg tror at for mange, så skjer det noe i forholdet til våre egne foreldre når man får barn selv. For noen av oss er det kanskje sånn at vi skjønner våre egne foreldre litt mer, og tilgir de litt. Vi skjønner at det kanskje ikke er så lett bestandig, sier Warholm.

Mange klarer altså å tilgi foreldrene sine for det som opplevdes ekstra vanskelig, men for noen er det ikke så lett.

– For andre så går det nok litt andre veien også. I dag så har vi mye fokus på å forstå barns følelser. Vi som er foreldre i dag vi har en bevissthet rundt hvordan vi møter barna våre, forteller Warholm.

– Så kan det være lett å glemme at våre foreldre ikke hadde den kunnskapen. I dag kan vi lære metoder, vi har programmer og ting man kan lære seg om man ikke får det til sånn intuitivt. Og det var jo ikke slik i samme grad før, man var overlatt til det man hadde med seg fra sin egen oppvekst, fortsetter hun.

ENGASJERENDE TEMA: Konflikter mellom foreldre og deres voksne barn er noe som engasjerer mange, opplever psykologspesialist Line Marie Warholm.
ENGASJERENDE TEMA: Konflikter mellom foreldre og deres voksne barn er noe som engasjerer mange, opplever psykologspesialist Line Marie Warholm. Foto: Astrid Waller

Sårt for alle

Om man ser bort i fra de mer alvorlige sakene som handler om omsorgssvikt, er det noen ting som går igjen for de foreldrene og vokse barna som Warholm har snakket med.

– Veldig ofte går det på å at de ikke har følt seg møtt og forstått, og det er jo en helt reel opplevelse for barna. Og det er det som blir sårt for foreldrene, når de virkelig har gjort så godt de kunne, også opplever barna at det ikke har vært bra nok, forklarer hun.

– Og det er jo litt viktig å huske på at det kan være sant samtidig, minner Warholm på.

Det er viktig å se konflikten fra begge sider av saken. Og selv om barnet har oppfattet en situasjon på en måte, kan foreldrene ha oppfattet det på en annen måte. Det betyr ikke at opplevelsene av situasjonen ikke er sann for begge parter.

– Det kan være både sånn at barnet ikke har blitt helt møtt og forstått, når det var lite – og kanskje trengte noe annet enn det de fikk. Samtidig så kan det være helt sant at de foreldrene virkelig har gjort så godt de kunne, forteller psykologen.

– Man kan tenke det litt som det mellom mennesker generelt; vi klikker bedre med noen, og slik kan det også være mellom foreldre og barn, det kan være vanskelig helt fra begynnelsen, sier Warholm.

Rett og slett kan man mangle en forståelse for den andre parten, og hva de trenger. Barn er alle ulike og har ulike behov, og som forelder ser man kanskje på hvordan man selv ble oppdratt, og fører dette videre til sine barn.

– Og det er jo veldig, veldig frustrerende for foreldre når du ikke helt skjønner barnet ditt, sier hun.

Man må finne ut av det sammen

Mange lurer nok på hvordan det er best å håndtere en slik situasjon, om det er kommet så langt at det er blitt til en reel konflikt.

– Det er veldig fint om foreldre er blitt litt eldre, og kanskje har gjort en reise i seg selv, og kan se litt på hvordan barndommen til barna egentlig var, og hvordan den opplevdes for dem. Så kan man ha en god samtale. Og for mange så hjelper det mye, forteller Warholm, og legger til:

– Og det kan være veldig fint som forelder også, å faktisk få lov å si til barnet sitt at; «Uff, ja det var ikke alt der som var helt topp» og at det kan bli en veldig fin samtale som kan reparere veldig mye.

Men det er ikke bare foreldre som må gå inn i seg selv, noen ganger må man også tilgi som barn, det handler om å vise forståelse for hverandre.

– Det er mange som har foreldre som kanskje er litt i det samme fortsatt. At de fortsatt ikke forstår. Man har da har prøvd i mange år å forklare foreldrene at: «Du har aldri sett meg», eller «Du skjønner ikke, nå trenger jeg at du lytter».

Har man sagt det mange ganger, men foreldrene klarer ikke å ta det inn, og man fortsatt føler at de ikke skjønner seg på deg, da går det an å ta et skritt tilbake.

– Da må man tenke litt sånn: «Okei, dette får ikke du helt til» - og da heller akseptere at man har en forelder, både da man var liten, og kanskje fortsatt, som ikke helt forstår, sier Warholm.

Ikke alle forhold funker

Line Marie Warholm håper at alle klarer å ordne opp i konflikter de måtte få med foreldrene eller barna sine, men forteller at det også er greit om man ikke får det til. Ikke alle må ha det perfekte forholdet til hverandre, noen ganger funker det bare ikke, selv om man føler at det er forventet.

– Om man har vært i et samspillsmønster fra man var liten hvor foreldrene til stadighet invaderer, eller gjort ting der man blir satt ut følelsesmessig, og om det fortsetter og fortsetter og man ikke kommer ut av det sammen, så kan det som voksen være hensiktsmessig å sette noen grenser for kontakten, forteller hun.

– Det kan være at man for eksempel ikke kommer på overnattingsbesøk, at man begrenser det til et kaffebesøk eller bare noen timer. Det man kjenner at man tåler. Og i noen tilfeller er det slik at man ikke trenger å ha noe kontakt, sier Warholm.

Relatert