Familie av siktede har avlagt DNA-prøve
DNA-beviset står helt sentralt i saken mot mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs. Rapporten som siktelsen bygger på, er likevel ikke kvalitetssikret av Den rettsmedisinske kommisjon.
Politiet, Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett mener det er sannsynlighetsovervekt for at mannen i 50-årene drepte Birgitte Tengs på Karmøy i 1995.
Siktelsen bygger på en rapport om DNA på Birgitte Tengs' strømpebukse som Sør-Vest politidistrikt mottok i 2019.
TV 2 får bekreftet at rapporten ikke har vært til behandling hos den rettsmedisinske kommisjon (DRK).
Faren til Birgitte Tengs' fetter: - Endelig punktum er ikke satt før det skjer
Politiet tause
Kommisjonens oppgave er å kvalitetssikre erklæringer og uttalelser som gis av sakkyndige i straffesaker.
– En årsak til at vi ikke har fått den, kan være at det er utenlandske sakkyndige som har skrevet rapporten og at de ikke er pålagt å sende den inn til oss. Når det brukes norske sakkyndige, er det vanlig at rapporten sendes til oss i kommisjonen samtidig som politiet mottar den, sier Hans Geir Eiken, leder av genetisk gruppe i DRK.
Han vil ikke kommentere saken ytterligere, annet enn å si at det er sannsynlig at de får rapporten til kontroll, men at det må skje etter initiativ fra rettsaktørene i Norge.
Den siktede mannens forsvarere ønsker ikke å kommentere dette. Politiet ønsker heller ikke å kommentere opplysningen.
Familie har avgitt DNA
Lagmannsretten oppfatter prøveresultatet slik at det er mer sannsynlig at analyseresultatet sammenfaller med siktede eller noen i hans familie, enn at det sammenfaller med ukjente personer uten slektskap til siktede.
Politiet har overfor retten også påpekt at DNA-prøven ikke har gitt treff på noen av de andre referanseprøvene i saken.
En rekke moduskandidater har på ulike tidspunkt i den mangeårige etterforskningen avgitt frivillig DNA-prøve, blant annet mannen som nå er siktet.
Nå som politiet interesserer seg for den såkalte farslinja til siktede, er de opptatt av å kartlegge menn i hans slekt.
TV 2 får bekreftet at mannlige familiemedlemmer til siktede har avlagt DNA-prøve etter pågripelsen, som fant sted på Lista i Agder på onsdag for to uker siden.
Slik TV 2 forstår det, jobber politiet med å forsøke å utelukke at DNA-et som ble funnet på Birgitte Tengs' strømpebukse kan tilhøre andre enn siktede.
To uker siden pågripelsen: Slik jobber de med Tengs-saken nå
Ifølge Thomas Berg, førsteamanuensis ved Rettsgenetisk senter på Universitetet i Tromsø, som uttaler seg på generelt grunnlag, er det størst sannsynlighet for at man har lik profil som sin far og brødre.
– Jo lenger ut i slektslinja en beveger seg, jo mindre sannsynlighet er det for å finne en identisk profil, sier han.
– Særdeles avgrenset
Lagmannsretten viser i sin kjennelse til at politiet har kartlagt siktedes farsslekt som har – og har hatt – tilhold i distriktet. Dette dreier seg om en relativt liten krets.
På handlingstidspunktet i 1995, var denne kretsen særdeles avgrenset, mener politiet.
Utover DNA-beviset peker Gulating lagmannsrett på mannens straffehistorikk, i tillegg til at han var i området der Birgitte Tengs ble drept samme kveld.
Lagmannsretten konkluderer med at det samlede bevisbildet gjør det mer sannsynlig at mannen i 50-årene er drapsmannen, enn at han ikke er det.
– Ikke bevisforspillelsesfare
Siktede nekter enhver befatning med drapet, og han mener at politiet har pågrepet feil mann for drapet.
Forsvareren, Stian Kristensen, har overfor retten argumentert med at alle slektningene i siktedes mannlige nedarvingslinje kan ha samme kjennetegn på Y-kromosomet, uten at dette er avgrenset i tid.
«Selv om en vurderer analyseresultatet opp mot de andre omstendighetene i bevisbildet, er det ikke overveiende sannsynlig at siktede er skyldig», heter det i støtteskrivet.
Kristensen, som ikke ønsker å kommentere argumentene de har ført for retten, mener dessuten det ikke er fare for at siktede vil forspille bevis ved en løslatelse. Dette var ikke retten enig i.
