Ap-leder Jonas Gahr Støre holder pressekonferanse dagen etter valgseieren i stortingsvalget 2021. Pressekonferansen finner sted på Folkets Hus i Oslo.
Ap-leder Jonas Gahr Støre holder pressekonferanse dagen etter valgseieren i stortingsvalget 2021. Pressekonferansen finner sted på Folkets Hus i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Mening

Hva vil du gjøre for disse 115.000 norske barna, Jonas?

I dag er det 31 600 flere fattige barn i Norge enn det var da Erna Solberg kom til makten.

«Vi må være ærlige på at vi er nødt til å finne nye svar. Og vi må være like ærlige på at det kommer til å koste» sa Jonas Gahr Støre i 2018 om den stadig større gruppen familier med vedvarende lavinntekt i Norge.

Nå får han endelig muligheten til å sette i gang. Mens vi venter på nye svar kan vi ta et tilbakeblikk på svar som vi allerede kjenner til.

Ved Stortingsvalget i 1900 fikk menn fra arbeiderklassen endelig lov til å stemme takket være at de økonomiske betingelsene for å ha stemmerett ble fjernet.

Anna L.B Malo
Anna L.B Malo Foto: Privat

Til sammenligning var det kun 7 % av alle menn og 0 % av alle kvinner, som kunne stemme i 1814.

Nå har vi nettopp lagt bak oss en ny runde med debatter, valgkamp og stemmesedler i demokratiet Norge, men – til tross for å ha hatt allmenn stemmerett i ca. 100 år – er det likevel de med minst utdanning og minst penger som har lavest valgdeltakelse . Hvorfor det?

Utenforskap og helseplager

I dag er det 31 600 flere fattige barn i Norge enn det var da Erna Solberg kom til makten.

Det virker som om hver gang den økende fattigdommen i Norge har vært oppe til debatt blant partiene, har man endt opp med å diskutere hva andres fattigdom koster resten og, ikke minst, innvandring.

Vel, vandringen for disse familiene er over.

Det er i dag 115 000 barn som lever hele døgnet sitt i lavinntektsfamilier i Norge og som forskning har vist at risikerer både utenforskap og helseplager videre ut i voksenlivet.

De har alle en adresse, en fastlege, en kontaktlærer i Norge. Underveis i valgkampen har fordelingspolitikken blitt løftet frem – men hva ventes nå av den nye regjeringen?

Hva har de sagt at de ønsker å gjøre for fattige familier, da særskilt barna i disse familiene i Norge – uansett førstespråk, arbeidstittel på foresatte eller tacopreferanser på en fredags kveld?

Arbeiderpartiet vil beholde dagens nivå på barnetrygden, mens Sosialistisk Venstreparti har gått til valg på å øke den for alle barn, med målrettede tillegg for enkelte grupper.

Brillestøtten kuttet

Man kan også forvente at sistnevnte grupper er dem som må bruke barnetrygden på mat og en godt brukt vinterdress på Finn.no, og som ikke kan ta seg luksusen av å sette dem inn på sparekontoen.

I 2020 gjorde Ernas regjering blant annet et kutt i brillestøtten for barn.

Mens noen foresatte til barn med behov for briller har jobbet overtid for å gi ungene glass til innfatningen , har den tidligere regjeringen slått seg til ro med at de med de alvorligste synsutfordringene får bedre støtte.

Louice (20) vokste opp i en familie med mindre penger. Se klippet her:

– Man føler det er sin egen feil

Alvorligst kan i dette tilfellet også leses som de færreste. Det er derimot flere som ville fått hodepine av å sitte i et klasserom hele dagen med -3 på begge øynene uten briller i en skolehverdag hvor det forventes å lese og skrive i alle fag.

Læreren skriver opp dagens engelske gloser på den våte tavla langt der borte: inequality.

Sju år i fengsel

Arbeiderpartiet har sagt at kuttene rammet usosialt og at de vil gjennomgå ordningen – blir spennende å se.

SV derimot, vil få tilbake den gamle ordningen og gi alle en like god sjanse til å se ballen før den treffer deg i fjeset i livets stikkball.

I 1850 satt flere arbeiderledere, deriblant Marcus Thrane, sju år i fengsel for at småkårsfolk og husmenn skulle ha stemmerett.

Dagens husmenn og småkårsfolk er fremdeles de som deltar minst ved valg. Det er lettere å bygge barn enn å reparere voksne. La oss håpe at den nye regjeringen vil finne svarene.

Jeg håper spesielt at vår nye regjering, som har gått til valg på å styrke universelle velferdstiltak, er med på å bygge opp dagens 115 000 fattige barn i Norge til medvirkende, friske og ikke minst engasjerte voksne som stemmer ved valg fordi Norge har lært dem at de er verdt å bli lyttet til.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert