KINOPREMIERE: «Ingenting å le av» er skrevet av Odd-Magnus Williamson, som også spiller hovedrollen.
KINOPREMIERE: «Ingenting å le av» er skrevet av Odd-Magnus Williamson, som også spiller hovedrollen. Foto: SF Studios

Filmanmeldelse: «Ingenting å le av» er en berg- og dalbane av følelser

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Selv om tittelen mer enn antyder at det er «ingenting å le av» er det derimot masse å le av i Odd-Magnus Williamson sin nye film, og ikke minst mye å grine av.

Å lage humor basert på en sykdom som kreft, er litt av en kunst. «Ingenting å le av» er i så måte blitt et vellykket kunstverk, signert manusforfatter Odd-Magnus Williamson og regissør Petter Næss.

På bunnen av livet - og opp igjen

I «Ingenting å le av» møter vi stand-uperen Kasper Berntsen, som er sliten og lei og på hell i karrieren. På én og samme dag får han vite at showet hans blir avlyst, kjæresten gjør det slutt og han har fått kreft.

Han må stable et nytt liv på beina, godt hjulpet av barndomsvenn og manager Erik Elisabeth (Øystein Martinsen) og et nytt bekjentskap i kreftsamtalegruppa, Maria (Sara Khorami). Yrkesmessig er spørsmålet om han skal bruke de samme, gamle, slitte vitsene påny eller bruke sykdommen og sin dyrekjøpte, nye livserfaring til å lage humor.

GOD KJEMI: Kasper (Odd-Magnus Williamson) treffer Maria (Sara Khorami) i samtalegruppa.
GOD KJEMI: Kasper (Odd-Magnus Williamson) treffer Maria (Sara Khorami) i samtalegruppa. Foto: SF Studios

Fra gråt til latter

Williamson og Næss har klart å finne den rette balansen mellom humor og tristesse, det er kort vei mellom tårer og latter, men det er hele tiden formidlet med varme og kjærlighet.

Filmen trykker godt på sentimentalitetsknappene, men siden vi er blitt glad i rollefigurene underveis og det er laget et univers som vi tror på, er det akkurat innafor.

Det er faktisk såpass mye innafor at det etter hvert blir umulig å ikke få klump i halsen og tårevell i øynene. Beskjeden om at «nå skal det grines» tres ikke ned over hodet vårt, men sniker seg heller inn i hjertene.

Flere gode historier

Det er et godt grep at når vi møter Kasper er han en selvopptatt og selvmedlidende fyr, som ikke er så lett å like, for mens han sakte, men sikkert finner seg selv, får vi mer og mer sympati med han.

Det samme gjelder menneskene han omgis med, hans gode venn Erik Elisabeth og kreftsyke Maria.

Odd Magnus Williamson overbeviser som Kasper og mestrer alt fra det dype alvor og drama til treffsikker komikk. Sara Khorami er nydelig som Maria, der styrke og sårbarhet går side om side. De to sammen har en kjemi som gjør at jeg tror på forelskelsen, på sårheten og på skuffelsene de begge får smelt i trynet.

GODT VENNSKAP: Kasper Berntsen (Odd-Magnus Williamson) og barndomsvennen Erik Elisabeth (Øystein Martinsen).
GODT VENNSKAP: Kasper Berntsen (Odd-Magnus Williamson) og barndomsvennen Erik Elisabeth (Øystein Martinsen). Foto: SF Studios

Selv om filmen først og fremst handler om Kaspers reise fra bunnen av livet og oppover og ned og opp og ned og opp, så er det gode bi-historier og biroller.

Spesielt historien med barndomsvennen Erik Elisabeth som har jobbet hardt for å bli den hen skal være, men som har problemer med å se at det ikke er helt problemfritt for tenåringsdatteren å ha hen som pappa. Det er dessuten et sjelden fint vennskap som skildres mellom Kasper og Erik Elisabeth, og Øystein Martinsen skinner i rollen som selvopptatt transe med hjertet på rett plass.

Feelgood-film om kreft

«Ingenting å le av» er i Petter Næss sin stødige regihånd blitt en berg- og dalbane av følelser, og selv om sykdom, død og kreft er temaer, er det faktisk en feelgood-film som ser lyst på livet, med vemod og optimisme i en god blanding.

Terningkast 5.

Relatert