PSYKISK PÅKJENNING: For Maria Steinsvik Kronvald (40) er det å teste seg for livmorhalskreft ei større psykisk påkjenning enn tanken på at ho kan ha sjukdommen. Foto: Privat
PSYKISK PÅKJENNING: For Maria Steinsvik Kronvald (40) er det å teste seg for livmorhalskreft ei større psykisk påkjenning enn tanken på at ho kan ha sjukdommen. Foto: Privat

Maria (40) fryktar denne undersøkinga meir enn kreftdiagnosen

Maria er ei av 400.000 kvinner som burde tatt livmorshalsprøve, men gjer det ikkje. No løyvar regjeringa over 20 millionar kroner til heimetestar.

Det er over ti år sidan Maria Steinsvik Kronvald (40) sist tok ein livmorhalsprøve. Det resulterte i at ho måtte bytte fastlege.

– Min relasjon til legen gjekk frå at vi var likeverdige, til at eg følte meg liten og makteslaus, seier Steinsvik Kronvald, om den første og siste gongen ho tok livmorhalsprøve.

Etter at 40-åringen frå Nordreisa blei utsett for overgrep som barn er frykten for ein gynekologisk undersøking verre enn tanken på kreft.

55.000 færre under korona

Den årlege #sjekkdeg-kampanjen frå Kreftforeningen minnar kvinner mellom 25 og 69 år på å teste seg for celleforandringar og livmorhalskreft. Målet er å utrydde HPV-viruset som fører til krefttypen.

Sidan kampanjen starta i 2015 har statistikken over kvinner som sjekkar seg auka jamleg. Likevel er det rundt 400 000 kvinner som let vere. Halvparten av dei igjen har ikkje testa seg på ti år eller meir.

Tal frå Kreftregisteret viser at 9 av 10 kvinner som dør av livmorhalskreft aldri har sjekka seg, eller sjekkar seg for sjeldan.

Under koronaåret 2020 sank talet på kvinner som tar prøven, for første gong på fleire år. Nærare 55 000 færre testa seg enn venta.

Smitterisikoen større for unge overgrepsofre

Medan kvinner i Sverige kan ta ein heimetest av livmorhalsen, må ein i Noreg til fastlegen eller gynekologen. Det er denne barrieren som har hindra Steinsvik Kronvald i ti år.

– Når du blir utsett for overgrep er det nokon som invaderer kroppen din. For min del, er den opplevinga av å ta ein celleprøve, som å frivillig la nokon invadere kroppen din på nytt. Og det framprovoserer dei same kjenslene som når du blei utsett for overgrep.

For Steinsvik Kronvald startar den psykiske påkjenninga frå timen er bestilt og kan kreve veker med bearbeiding i etterkant. Etter ho tok prøven den eine gongen for over ti år sidan, har ho ikkje orka å gjere det på nytt.

MEIR TESTING: Ameli Tropé i Kreftregisteret ønsker fleire skal teste seg, og er derfor glad for den ferske nyheita frå regjeringa. Foto: TV 2
MEIR TESTING: Ameli Tropé i Kreftregisteret ønsker fleire skal teste seg, og er derfor glad for den ferske nyheita frå regjeringa. Foto: TV 2

Leiar for Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret, Ameli Tropé, fortel om fleire møter med kvinner som slit med dei same psykiske barrierene som Steinsvik Kronvald.

– I tillegg kan dei ha vore utsett for HPV-smitte før dei har fått HPV-vaksina i 7. klasse. Derfor har dei ein auka risiko, til dels på grunn av smitten dei kan ha vore utsett for, men også fordi dei ikkje blir undersøkt, seier Tropé.

20,5 millionar til heimetestar

Men allereie om få år kan løysinga for Steinsvik Kronvald og andre kvinner vere her.

Til TV 2 fortel statsminister Erna Solberg at regjeringa løyvar 20,5 millionar kroner til Livmorhalsprogrammet og heimetesting i statsbudsjettet for 2022.

– Ved å innføre heimetesting håpar vi å avdekke fleire forstadier til kreft tidlegare. Det vil vere bra for samfunnet, men først og fremst bra for dei kvinnene som slepp å oppleve at kreften får utvikle seg, seier Solberg.

Tropé, som har vore med på arbeidet med heimetesting sidan starten for ti år sidan, ser på det som ein milepæl.

– Heimetesting betyr at vi kan nå dei kvinnene som av ulike grunnar ikkje tar livmorhalsprøve, og med det nærare målet om å eliminere livmorhalskreft, seier Tropé.

– VIKTIG AVGJERD: Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen. Foto: Lise Åserud
– VIKTIG AVGJERD: Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen. Foto: Lise Åserud

Også Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, har venta på nyheiten.

– Vi har stor tru på eit tilbod om å teste seg i ro og mak innanfor dei fire veggane i huset vil gi den tryggleiken som er nødvendig, seier Stenstadvold Ross.

Kan endeleg teste seg

Testen du tar heime er like trygg som den du tar hos legen, ifølge Tropé. I første omgang vil testen bli sendt ut til dei som ikkje har testa seg på ti år eller meir, som Steinsvik Kronvald.

– Det kjem ulovleg seint, men det er ein viktig seier, seier ho.

Steinsvik Kronvald er klar for den dagen testen ligg i postkassa, men har ei klar oppmoding til andre kvinner i same situasjon:

– Dersom ein opplever symptom må ein gå uansett. Det vil eg også gjere.

Relatert