DREPT: Birgitte Tengs ble drept i mai 1995.(Foto: Privat)
DREPT: Birgitte Tengs ble drept i mai 1995.(Foto: Privat)

Dette er Birgitte Tengs-saken

26 år etter drapet på Birgitte Tengs, er en mann pågrepet og siktet for drapet.

6. mai 1995 ble Birgitte Tengs (17) funnet drept og seksuelt misbrukt i et skogholt på Karmøy.

Den siste sikre observasjonen av henne er kvelden før, da hun forsøkte å få skyss hjem etter en kveld tilbrakt på et bedehus.

Fra bedehuset til Kopervik sentrum haiket 17-åringen, som ble beskrevet som smilende, litt beskjeden og snill, med en venninnegjeng på tur fra Haugesund til Kopervik.

ÅSTED: Bilde fra stedet kort tid etter drapet. Foto: Jan-Petter Dahl, Dagbladet
ÅSTED: Bilde fra stedet kort tid etter drapet. Foto: Jan-Petter Dahl, Dagbladet

Timer senere havnet hun i skogholtet, der hun ble funnet død. Politiet konkluderte med at hun var drept med omfattende stump vold.

Fakta: Dette er Birgitte Tengs-saken

  • Birgitte Tengs ble funnet død 6. mai 1995 i et skogholt på Karmøy
  • Tengs ble seksuelt misbrukt og drept. Dødsårsaken ble satt til å være stump vold mot hodet
  • 8. februar 1997 ble Birgitte Tengs fetter pågrepet for drapet. Han tilsto, men trakk senere tilbake tilståelsen
  • Fetteren ble dømt for drapet i tingretten, men ble frikjent i lagmannsretten. Han ble likevel dømt til å betale oppreisning til foreldrene til Birgitte.
  • Kripos Cold Case-gruppe varslet i 2016 at Birgitte Tengs-saken ble deres første sak
  • Kripos anbefalte i desember 2016 at saken skulle etterforskes på nytt
  • I 2019 fikk politiet svar på nye analyser av DNA-prøver. Dette peilet dem inn på en mann i 50-årene
  • 1. september 2021 ble en mann i 50-årene pågrepet, siktet for drapet på Birgitte Tengs. Mannen er også mistenkt for å ha drept Tina Jørgensen (21) i Stavanger i år 2000

Manipulert tilståelse

Nesten to år etter drapet, den 8. februar 1997, ble Birgittes fetter pågrepet og siktet for drapet.

Rettsprosessen mot ham, som endte i frifinnelse, endret hvordan politiavhør gjøres i Norge og blir brukt om et grelt eksempel på hvordan falske tilståelser kan oppstå.

19. mars samme år tilsto nemlig fetteren å ha utført drapet. Tilståelsen kom etter isolasjon, press fra politiet og gjennom avhørsmetoder som senere har fått skarp kritikk, blant annet fra avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som betegner metodene som manipulasjon for å tvinge frem en tilståelse.

11. august 1997: Fetteren trekker tilståelsen, men politiet tar likevel ut tiltale mot ham og saken går til retten. Saken får nok en gang massiv medieoppmerksomhet, og 27. november kjenner Karmøy herredsrett fetteren skyldig og dømmer ham til 14 års fengsel.

ETTERFORSKNIG: Saken ble bredt etterforsket den gangen, men politiet har fått kritikk for at de for tidlig låste seg til en teori. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet
ETTERFORSKNIG: Saken ble bredt etterforsket den gangen, men politiet har fått kritikk for at de for tidlig låste seg til en teori. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet

Fetteren anket saken, og ble frikjent i Gulating lagmannsrett. Han ble likevel dømt til å betale 100.000 i erstatning til Birgitte Tengs foreldre.

Etterforsket på nytt

I januar 2016 kom nyheten om at Kripos nye etterforskningsgruppe for uoppklarte saker, den såkalte Cold Case-gruppen, hadde valgt ut Birgitte Tengs-saken som sin første sak.

I desember 2016 konkluderte gruppen med at saken måtte etterforskes på nytt, og det er denne etterforskningen som har ført til at en mann i 50-årene nå er pågrepet.

Relatert