SKATT: Flere skatteregler ligger an til å bli endret etter stortingsvalget.
SKATT: Flere skatteregler ligger an til å bli endret etter stortingsvalget. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Skattereglene som kan bli endret etter valget

Dersom det blir et regjeringsskifte, ligger det an til flere endringer i skattereglene. Skatteadvokat Per-Ole Hegdahl forklarer hva du kan forvente.

Meningsmålingene før stortingsvalget har endret seg mye de siste ukene, hvor særlig Senterpartiet har hatt et markant fall.

Valgdagen nærmer seg, men selv om venstresiden svekkes dersom Sp gjør et dårlig valg, ser det fortsatt ut til at landets nye statsminister vil hete Jonas Gahr Støre.

Dersom vi får en ny regjering med Arbeiderpartiet (Ap) i spissen, ligger det an til flere endringer i skattereglene. Advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen går gjennom de viktigste endringene du bør vite om.

Formuesskatt

I dag må alle som har netto formue på mer enn 1,5 millioner kroner betale 0,85 prosent av all formuen som overstiger 1,5 millioner. Den netto formuen regnes ut ved å legge sammen alle verdier, som bolig, penger i banken og aksjer.

– Når disse verdiene er fastsatt etter ulike regler for skattemessig formuesverdsettelse, trekker man fra all gjeld. På den måten kommer man frem til skattemessig nettoformue, sier Hegdahl.

Formuesverdien for boligen du bor i er for eksempel på 25 prosent av boligens beregnede verdi.

Har du en nettoformue på fem millioner kroner, innebærer dagens regler at dette utløser formuesskatt på 29.750 kroner.

– De rødgrønne har som mål å beskatte de rikeste hardere, og dette kan enten gjøres ved å redusere bunnfradraget (fribeløpet) eller å øke skattesatsen på 0,85 prosent. Arbeiderpartiet har nevnt at det er aktuelt å innføre en formuesskattesats på 1,1 prosent og øke fribeløpet til 1,7 millioner kroner, sier Hegdahl.

Dersom de reglene blir en realitet, vil skattyteren med fem millioner kroner i formue i stedet måtte betale 36.300 kroner i formuesskatt.

Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.
Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Arveavgift?

Arveavgiften skaffet staten i overkant av to milliarder kroner det siste året før den ble avskaffet. Ap ønsker ikke å gjeninnføre arveavgiften, men det gjør SV og Rødt.

SV foreslår en modell for arveskatt der bunnfradraget er fem millioner kroner og satsen er 30 prosent. For arv over 100 millioner kroner skal satsen være 70 prosent.

– Både SV og Rødt tar til orde for å gjeninnføre arveavgiften for å beskatte de rikeste hardere, og på den måten bidra til større grad av omfordeling gjennom skattereglene. Hvis vi legger til grunn at et bunnfradrag på fem millioner kroner og 30 prosent skatt blir vedtatt, vil et ektepar kunne overføre 10 millioner kroner til ett barn uten at det utløser arveavgift.

Foreldrene kan dermed gi fem millioner hver til barnet, mens foreldre med 20 millioner til sammen kan gi disse pengene til to barn uten å utløse arveskatt.

– Det gjenstår å se om det blir et regjeringsskifte og om Ap vil bli presset til å gjeninnføre arveavgift i en samarbeidsregjering. Ingen vet hva politiske forhandlinger om en regjeringsplattform vil gi av resultater, men at det er behov for økte inntekter for å dekke alle valgløftene, er det liten tvil om, sier Hegdahl.

Han mener fribeløp og satser ved gjeninnføring av arveavgift er noe av det mest spennende på skatteområdet hvis Norge får et regjeringsskifte.

Skatt på alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt er den summen du får når du tar alle dine skattepliktige inntekter og trekker fra skattemessige fradrag.

– Skatt på alminnelig inntekt har ikke vært fremme i valgkampen i særlig grad, men SV og Rødt synes å mene at det kan være en idé å vurdere økt selskapsskatt, sier Hegdahl.

Selskapsskatten er i dag den samme som skattesatsen for alminnelig inntekt – 22 prosent.

– Skattesatsen på alminnelig inntekt er en av bærebjelkene i skattesystemet som skal motvirke at ulike inntekter beskattes forskjellig. Endrer man skattesatsen på alminnelig inntekt, for eksempel ved å øke denne fra 22 til 24 prosent, vil alle selskaper og lønnsmottakere måtte betale mer i skatt, sier Hegdahl.

Rentefradrag

Skatteadvokaten peker samtidig på at de med store renteutgifter i så fall vil få større skattefradrag, fordi verdien av rentefradraget økes.

En skattyter med tre millioner kroner i lån som betaler to prosent rente på lånet, vil ha rundt 60.000 kroner i renteutgifter.

– Renteutgiftene kommer til fradrag i inntekten. Skattebesparelsen ved å øke skattesatsen på alminnelig inntekt med to prosent vil for denne skattyteren bli cirka 1200 skattekroner, sier Hegdahl.

For å kompensere for dette, eller for at skattyter ikke skal komme bedre ut, må enten trygdeavgiften eller trinnskatten økes tilsvarende.

– Eksempelet viser hvordan og hvorfor en endring av skattesatsen på alminnelig inntekt også får andre konsekvenser. Mens personer med store renteutgifter gis skattelette, vil personer med store renteinntekter få økt skatt med den nevnte endringen i alminnelig inntekt.

Ap har signalisert at alle med inntekt under 750.000 kroner skal få mindre i inntektsskatt, mens personer med inntekt over 750.000 skal betale mer i skatt.

Partiet hevder også at ni av ti pensjonister vil få lavere skatt dersom de får det som de vil, hvor en pensjonist med gjennomsnittlig pensjonsinntekt om lag skal få 2500 kroner mindre i skatt.

Så gjenstår det å se hvilken regjering vi får etter stortingsvalget 13. september.

Relatert