STORTINGSPRESIDENT: Tone Wilhelmsen Trøen skal se på hvordan presidentskapet kan bidra til mer omfattende internkontroll. Foto: Heiko Junge/NTB
STORTINGSPRESIDENT: Tone Wilhelmsen Trøen skal se på hvordan presidentskapet kan bidra til mer omfattende internkontroll. Foto: Heiko Junge/NTB

– Viktig og riktig at TV 2 har gått oss i sømmene

Presidenskapet vil vurdere behovet for mer omfattende internkontroll, opplyser Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H).

– Det er viktig og riktig at TV 2 her har gått oss i sømmene, sier stortingspresidenten, etter TV2s gjennomgang av Stortingets register for verv og økonomiske interesser.

Registeret skal sikre at de folkevalgte ikke utnytter tilliten du og jeg har gitt dem, til egen vinning.

Totalt er det funnet 99 feil og mangler i det siste oppdaterte registeret i 2020. 22 av dem er verv som ikke er rapportert inn, 74 er utdaterte verv, og 3 er verv av en annen type enn det som er oppgitt.

– Det er selvfølgelig et mål for oss at opplysningene i registeret skal være korrekte. Vi er jo opptatt av åpenhet knyttet til økonomiske interesser og verv, sier Trøen.

Åpner for endringer

Hun sier presidentskapet vil fortsette å bidra til at det legges til rette for at representantene oppfyller sine plikter etter reglementet for registeret, uten å gå inn og ta over det ansvaret som påligger den enkelte. Samtidig åpner hun for endringer:

– Vi må se nærmere på hvordan presidentskapet kan bidra ytterligere i så måte, herunder om det er behov for mer omfattende internkontroll.

Stortingspresidenten peker på at reglene for registeret har vært endret flere ganger de seneste årene, sist i 2018, for å bringe det i overensstemmelse med internasjonale standarder og anbefalinger, gitt av Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO).

– Blant annet har vi strammet inn bestemmelsene om interessekonflikter særlig av økonomisk art. Det innebærer en økt plikt for stortingsrepresentantene til å innrapportere sine interesser.

  • Det er også innført stikkprøveordningen der administrasjonen sjekker 10 prosent av representantene hvert år.
  • Stortingets administrasjon påminner også representantene på å oppdatere sine opplysninger.
  • Det er også innført et system for arkiv og økt offentlighet i tidligere registre etter påtrykk fra media.

Ikke forsøkt å skjule noe

Medias rolle i være pågående på dette feltet er også en del av kontrollfunksjonen, understreker Trøen.

– At TV2 sin undersøkelse viser at 70 prosent av feilene gjaldt utdaterte opplysninger, er selvfølgelig ikke bra, men det er jo heller ikke slik at noen har forsøkt å skjule noe.

– Noen hadde også verv som ikke sto oppført. Blant dem din kollega i presidentskapet Morten Wold. Hva tenker du om det?

– Det er viktig at vi fortsetter arbeidet med å minne hver enkelt på å oppdatere sine opplysninger.

– Dere gjennomfører kontroller, men gir ikke innsyn i resultatet. Hvordan henger det på greip når hensikten med registeret er å opplyse allmenheten?

– Vi gir ikke innsyn i presidentskapets interne dokumenter.

– Men hva er grunnen til det?

– Dette er interne dokumenter. Stikkprøvekontrollen er en intern kontrollfunksjon, og har til hensikt å hjelpe representantene med å oppfylle sine forpliktelser, og rette opp eventuelle feil. Det vil ikke lenger være snakk om en intern kontrollfunksjon, dersom resultatene fra undersøkelsene skal gjøres tilgjengelige for offentligheten. Pressen kan selv, slik TV2 har gjort, sjekke dette. Stortinget bruker offentlige registre for å gjennomføre kontrollen, og pressen har tilgang til de samme registrene som Stortinget bruker, sier Trøen.

Slik har TV2 jobbet

  • Stortingets register for verv og økonomiske interesser skal oppdateres jevnlig, og nye opplysninger skal meldes inn av stortingsrepresentantene selv innen én måned.
  • TV 2 har gjennomgått det siste oppdaterte stortingsvervregisteret i 2020, og kryssjekket opplysningene ved hjelp av eksterne kilder som Brønnøysundregisteret, styrevervregisteret, dialog med representantene selv, og styrene og kommunene de har verv i.
  • Gjennomgangen viser at 85 av 169 av representantene hadde verv utenom forpliktelsen som stortingsrepresentant.
  • 52 av 169 hadde verv med godtgjøring, i tillegg til stortingsårslønnen på 987 997 kroner.
  • 16 av disse hadde en samlet godtgjøring for eksterne verv på over 50 000 kroner. Representantenes ledende partipolitiske verv, som partileder og parlamentarisk leder, er ikke regnet med.
  • 13 av 169 representanter hadde verv de ikke har rapportert til Stortingets eget register. 8 av disse godtgjøres.
  • Totalt er det funnet 99 feil og mangler i dette registeret, hvorav 22 er verv som ikke er rapportert inn, 74 er utdaterte verv som ikke lenger er gjeldende, og 3 er verv av annen art enn oppgitt.

Relatert