DIESEL OG BENSIN-STOPP FRA NYTTÅR: Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) foreslår, på vegne av regjeringen, at det offentlige skal slutte å kjøpe inn nye fossilkjøretøyer allerede fra nyttår. Foto: Hanna Johre / NTB
DIESEL OG BENSIN-STOPP FRA NYTTÅR: Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) foreslår, på vegne av regjeringen, at det offentlige skal slutte å kjøpe inn nye fossilkjøretøyer allerede fra nyttår. Foto: Hanna Johre / NTB

Null-utslipp på alle nye biler fra nyttår

Ny forskrift: Ingen nye diesel- eller bensinbiler skal kjøpes inn i offentlig sektor fra 2022.

Fa 1. januar neste år skal det ikke lenger kjøpes inn bensin- eller dieselbiler i statlige eller kommunale virksomheter.

I dag sender regjeringen ut forslaget på høring.

Bare bybusser får en forlenget frist til å bli fossilfri. Her skal alle kjøretøyer være nullutslipp innen 2025. Også lette varebiler omfattes av de nye reglene, ifølge forslaget fra regjeringen.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) sier til TV 2 at det er viktig at offentlig sektor nå går foran.

– Alle nye privatbiler skal være utslippsfrie fra 2025, men det er viktig at offentlig sektor går foran. Derfor foreslår vi at lette varebiler og personbiler i offentlig sektor skal være nullutslippsbiler fra 01.01. 22, sier Hareide.

600 milliarder kroner

Kommunal og moderniseringsminister, Nikolai Astrup (H), sier at forslaget handler om hvordan vi kan bruke offentlig innkjøpsmakt til å oppnå klimaresultater.

– Vi kjøper inn varer og tjenester i offentlig sektor for 600 milliarder kroner hvert år. Hvordan vi bruker de pengene har stor betydning for hvor miljøvennlig samfunnet blir, sier Astrup.

– Hvor mye utslippsreduksjon vil dette forslaget bety?

– Dette vil kutte mellom en halv og en million tonn CO2 fram mot 2030 og det er betydelig, sier miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V).

– I det store bildet slipper ett kullkraftverk i Polen ut mer enn hele bilparken i Norge. Er null-utslipp på alle nye biler i offentlig sektor riktig plass å begynne?

– Dette er i alle fall én plass å begynne, sier Rotevatn.

Åpning for unntak

Allerede i dag er det krav til utslipp fra kjøretøy i offentlig sektor, men kravene gjelder bare innkjøp over 1, 3 millioner kroner.

I det nye regelverket er grensen at til alle innkjøp over 100.000 kroner.

Det nye forslaget innebærer en kraftig forsering av målsettingen fra Nasjonal transportplan. Der var målet at alle nye personbiler og lette varebiler skulle være nullutslippskjøretøy innen 2025.

Samferdselsdepartementet gi imidlertid en liten åpning for unntak:

«Departementet foreslår et unntak fra nullutslippskravet der det primære transportbehovet ikke kan dekkes ved bruk av nullutslippskjøretøy. Selv om personbiler, lette varebiler og bybusser er beregnet å være konkurransedyktige fra det tidspunkt kravet trer i kraft, må det tas høyde for at det vil være tilfeller der det av tekniske årsaker ikke finnes kjøretøy som kan dekke transportbehovet,» heter det i høringsnotatet fra Samferdselsdepartementet.

Hva de nye reglene vil innebære i konkrete utslippsreduksjoner er usikkert, vedgår departementet:

«Utslippseffekten av krav til nullutslipp i offentlig anskaffelse av personbiler, lette varebiler og bybusser er usikker, blant annet fordi framtidig transportetterspørsel og teknologiske utviklingen er usikker. Det er imidlertid foretatt slike beregninger i Klimaplan for 2021-2030. Nullutslippskrav til bybusser fra 2025 er beregnet å gi et utslippskutt på 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2025-2030.»

Samferdselsdepartementet regner ikke med at de nye kravene vil påføre stat og kommune særlig store ekstrautgifter, og viser til at det store deler av transportbehovet, for eksempel i hjemmetjenesten, dekkes av små personbiler, hvor de elektriske alternativene til diesel- og bensinbiler allerede er konkurransedyktige i innkjøps- og driftskostnader.

Frp: – Bruk sunn fornuft

Nestleder i Fremskrittspartiet Ketil Solvik-Olsen mener regjeringen tvinger elbiler på aktører som allerede er på vei i en mer miljøvennlig retning.

– Dette blir litt som å sparker inn åpne dører. Man setter årstallene stadig nærmere for å være bedre enn alle andre, da får du gjerne litt mindre hensiktsmessige praktiske sider ved det, sier han til TV 2.

TVANG: Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener regjeringen utøver unødvendig tvang med den nye forskriften. Foto: Rune Blekken / TV 2
TVANG: Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener regjeringen utøver unødvendig tvang med den nye forskriften. Foto: Rune Blekken / TV 2

Solvik-Olsen er redd forskriften vil være mer til hinder enn hjelp, og at aktører som politi og ambulanse vil lide under et pålegg om elbiler. Det til tross for at de kan få unntak fra den nye forskriften.

– Det skaper mye byråkrati, for du må hele tiden bevise overfor andre hva som er behovene dine, sier nestlederen.

Fremskrittspartiet er derfor klar på at de ikke støtter forskriften.

– Bruk sunn fornuft. Ja, elbiler er fremtiden, men ikke lag så ambisiøse valgkampløfter, som dette er, hvor man skal overgå hverandre og det blir dårlig pengebruk og gjerne dårligere tjenester.