– Det første jeg tenkte var «Herregud skal jeg dø av kreft nå?»

GOD KVELD NORGE (TV 2): Martine Halvorsen (23) fikk beskjed om «kjipe» celleforandringer og påvist HPV-virus. Det var som et slag i tryne, i følge influenseren.

Med sine over 68 tusen følgere på Instagram deler Halvorsen alt fra glede, tårer, kropp og råd.

23-åringen er ikke redd for å si ifra, og har opp til flere ganger vært i media for sine meninger rundt saker som kroppspositivisme, netthets og kvinnehelse.

– Jeg syns det er fint å kunne snakke om at det er helt normalt at man har to forskjellige størrelser på puppene eller at det kommer en fittefis for den saks skyld, forteller hun til God kveld Norge.

Se intervjuet med Martine i videovinduet øverst i saken.

DELER: Martine Halvorsen snakker daglig med sine følgere og deler opp og nedturer.
DELER: Martine Halvorsen snakker daglig med sine følgere og deler opp og nedturer. Foto: God kveld Norge

– Jeg reagerte egentlig bare med å bli skikkelig, skikkelig redd.

Halvorsen har nylig skrevet og gitt ut bok om det å bli voksen.

VOKSEN?: – Jeg har følt at man blir litt slengt ut i voksenlivet uten noe oppskrift, forteller Halvorsen som har skrevet bok om temaet.
VOKSEN?: – Jeg har følt at man blir litt slengt ut i voksenlivet uten noe oppskrift, forteller Halvorsen som har skrevet bok om temaet. Foto: Marie Myklebostad

– Den er ganske rett fra levra, sånn det bruker å være med meg, ler hun og forteller at hun har dedikert et eget kapittel til temaet om kvinnehelse.

For midt mellom all gleden og spenningen, er det noe annet som står i tankene til 23-åringen om dagen.

Etter flere måneder med følelsen om at noe var galt, tok hun turen til gynekologen for å finne ut av hva. Svaret hun fikk for en halvannen uke siden var ikke som forventet.

– Jeg reagerte egentlig bare med å bli skikkelig, skikkelig redd, forteller hun og legger til:

– Det første jeg tenkte var «herregud skal jeg dø av kreft nå?». Men det skal jeg ikke, det skal mer enn det til for å bli kvitt meg.

I brevet fikk Halvorsen beskjed om at hun har såkalte «kjipe» celleforandringer og HPV-virus. 23-åringen måtte ta kontakt med legen, og i brevet sto det videre «Dette må vi ta på alvor, Martine».

Celleforandringer og HPV-vaksine

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

  • Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • Blodig, illeluktende utflod
  • Uregelmessig menstruasjon
  • Blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • Smerter i underlivet og/eller i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og kan oppdages når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Viruset HPV (Humant Papillomavirus) øker risikoen for flere kreftformer. HPV-vaksinen kan beskytte mot livmorhalskreft og delvis mot enkelte andre kreftformer. Vaksinen tas med tre sprøyter.

De fleste som smittes vet ikke selv at de har hatt en infeksjon, fordi den vanligvis ikke gir symptomer og som regel går over av seg selv. Derfor trenger du ikke være bekymret om du får vite at du er HPV-positiv etter å ha tatt en livmorhalsprøve.

Du blir da fulgt ekstra opp, livmorhalsprøven blir undersøkt med flere metoder og du må kanskje ta noen nye prøver. Ut fra det kan legen finne ut om du har celleforandringer i livmorhalsen, og sette i gang eventuell behandling før det utvikler seg til kreft.

Kilde: Kreftforeningen

– Det var rett og slett et skikkelig, skikkelig slag i tryne. For det hadde jeg aldri kunne forestilt meg, at det var det som var galt.

Neste steg er nå å finne ut hvor alvorlige disse celleforandringene er.

– Jeg har allerede fått beskjed om at det antageligvis må gjøres noe med. Hva som skal gjøres er jeg ikke sikker på. Om noen dager skal jeg på biopsi, som det heter, også må vi rett og slett ta det derfra.

– Helt på tryne

I følge årsrapporten til Kreftregisteret behandles rundt 7000 kvinner i Norge hvert år for høygradige celleforandringer (forstadier til kreft).

«Mange celleforandringer går tilbake av seg selv, også de alvorlige, men fordi man ikke vet hvilke alvorlige celleforandringer som kommer å utvikle seg til kreft så anbefaler man etter hver behandling. Behandlingen er å fjerne en liten bit av tuppen av livmorhalsen», står det på hjemmesiden.

Halvorsen er 23 år, innkalling for å ta celleprøve for kvinner i Norge starter når du er 25 år.

– Jeg vet ikke om jeg engang tør å tenke den tanken hva som kunne skjedd hvis jeg skulle vente to år til med å ta en celleprøve fordi det er da jeg er gammel nok, forteller Halvorsen, som er bekymret for at jenter under 25 ikke blir tatt på alvor.

– Jeg forstår at man må sette en alder, men jeg vet om flere som har bitt alvorlig syke og fått kreft når de er 23. Da kan jeg ikke skjønne at hvis man spør fordi man vil, om det handler om å bli betrygget, eller om man har en magefølelse eller symptomer, å da få beskjed om at det ikke er nødvendig, det synes jeg er helt på tryne. Så vil man ta celleprøve så burde man få ta celleprøve, sier Halvorsen.

Ønsker ikke å gjøre mer skade enn nytte

Ameli Tropé er leder for Livmorhalsprogrammet i Norge, og mener det er viktig at kvinner blir tatt på alvor når de drar til legen.

– Hvis man har symptomer, som for eksempel kraftige blødninger ved samleie, illeluktende utflod osv., da mener jeg man skal få gjort en gynekologisk undersøkelse. En celleprøve er ikke nødvendigvis alltid en riktig del av utredningen, men det er uansett viktig at kvinner blir hørt, forteller hun.

Tropé har bakgrunn som gynekolog og forsker, og har blant annet jobbet ved Ahus og Radiumhospitalet ved Oslo Universitetssykehus.
Tropé har bakgrunn som gynekolog og forsker, og har blant annet jobbet ved Ahus og Radiumhospitalet ved Oslo Universitetssykehus. Foto: TV 2

I intervjuet henviser Halvorsen til nabolandet Sverige, hvor livmorshalskreftprogrammet starter når man er 23 år gammel. Trope mener det handler om en balanse.

– I Nederland begynner programmet når man er 30 år. I Australia var det 20 år, men har nå økt til 25 år, forteller hun og legger til:

– HPV og celleforandringer er veldig vanlig. Hos kvinner under 25 år så finner vi mange celleforandringer som går tilbake av seg selv. Det er veldig uvanlig med kreft blant de som er yngre enn 25 år. I 2019 var det 6 stykker i Norge. Det er viktig for oss å ikke gjøre mer skade enn nytte, og selv om inngrepet er lite, så kan det oppstå komplikasjoner og skader. Derfor er det viktig at kroppen får en sjanse til å ordne opp selv – og i de fleste tilfeller gjør den det. Ved 25 år alderen er risikoen større at man har hatt forandringene såpass lenge og at kroppen ikke klarer å kvitte seg med dem. Så vet vi at når man har hatt celleforandringer over lenger tid, og når man da er 25 år, kan det ha utviklet seg.

Halvorsen er selv i aldersgruppen som fikk HPV-vaksinen i grunnskolen. Tropé mener dette er en gruppe de må vurdere annerledes og forteller at 25 års-grensen kan endres.

– Neste år får vi inn de som ble vaksinert i skolealder inn i programmet. Det er ingenting som er risten i stein, vi følger nøye med på tallene og gjør vurderinger hele tiden, forteller hun.

Relatert