INGEN EØS-PENGER: Norge og Ungarn har ikke blitt enige om hvordan den norske støtten til Ungarn, såkalte EØS-midler, skal organiseres. Derfor mister Ungarn støtten fra Norge og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide stanser 2, 3 milliarder kroner, som skulle gått til Ungarn.
INGEN EØS-PENGER: Norge og Ungarn har ikke blitt enige om hvordan den norske støtten til Ungarn, såkalte EØS-midler, skal organiseres. Derfor mister Ungarn støtten fra Norge og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide stanser 2, 3 milliarder kroner, som skulle gått til Ungarn. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Stopper over to milliarder i støtte til Ungarn

Ungarn går glipp av 2,3 milliarder kroner fra Norge fordi landet ikke ville gå med på et krav fra Norge.

Kravet var at Norge skulle peke ut hvem som skulle styre pengestrømmen i Ungarn, slik at pengene administreres uavhengig av landets myndigheter. Ungarn sa nei til den fondsforvalteren Norge og de to andre EØS-landene hadde pekt ut.

Over 100 millioner kroner skulle gått til frivillige organisajoner, som i noen tilfeller kan jobbe mot regjeringens politikk. Som kampen for LHBT-rettigheter.

Pengene er en del av prisen Norge betaler for EØS-avtalen.

- Jeg konstaterer at vi ikke er blitt enige, etter en lang og omfattende prosess. Etter vår mening kunne EØS-midlene spilt en viktig rolle, særlig for å støtte sivilsamfunnet i Ungarn, men også for å bidra til innovasjon innenfor næringsliv, energi og klima, og for å fremme minoriteters rettigheter, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

IKKE ENIG: Statsminister Viktor Orbán og Ungarn ville selv bestemme hvem som skulle forvalte over 100 millioner fra Norge til ulike organisasjoner. Det sa Norge nei til.
IKKE ENIG: Statsminister Viktor Orbán og Ungarn ville selv bestemme hvem som skulle forvalte over 100 millioner fra Norge til ulike organisasjoner. Det sa Norge nei til. Foto: Emmanuel Dunand/AFP

Hadde en avtale

Rett før jul i fjor ble Norge og Ungarn enige om en rammeavtale for EØS-midlene for perioden 2014-2021. Til sammen skulle Norge utbetale 2,3 milliarder kroner, blant annet til bedre integrering av romfolk og energi- og klimatiltak.

Norske aktører som Kulturrådet, Innovasjon Norge, Riksantikvaren, KS og NVE var involvert i en rekke prosjekter under planlegging.

ESØ-landene og Ungarn greide derimot ikke å bli enige om hvordan EØS-midlene til såkalt sivilt samfunn skulle forvaltes, tross forhandlinger helt fram til 21. juli.

Dermed stopper Norge støtten til alle programmer finansiert av EØS-midler i Ungarn i perioden 2014-2021.

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det indre marked i Europa. For dette betaler Norge rundt 28 milliarder kroner i inneværende periode fra 2014 og fram til i år. EØS-midlene skal redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke samarbeidet mellom landene.

EØS-midlene betales ut til 15 land, alle i øst-Europa, bortsett fra Portugal. Norge finansierer over 95 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.

- Vi som givere har et ufravikelig krav til alle de 15 mottakerlandene om at fondet for sivilt samfunn skal forvaltes uavhengig av myndighetene. Dette har Ungarn akseptert, men de har ikke kunnet godta at den best kvalifiserte fondsoperatøren skal få oppdraget.

– Vi er derfor ikke blitt enige, og da følger det av avtalen vi inngikk med Ungarn i desember 2020 at det ikke blir noen EØS-programmer i Ungarn i denne finansieringsperioden, sier utenriksministeren.

Stoppet penger til Polen

Norge har tidligere stoppet støtte til prosjekter i Polen som ligger i kommuner som har erklært seg som LHBT-frie soner. Til høsten starter nye forhandlinger om hvor mye Norge skal betale for EØS-avtalen i årene som kommer. Både Polen og Ungarn står på listen over land som trolig vil få EØS-midler i årene som kommer.

Ungarn har fått kraftig kritikk i det siste for en ny lov som begrenser barn og unges informasjon om homofili og transpersoner. EU-kommisjonen truer med å gå til sak mot Ungarn på grunn av denne loven. Også Norge har offisielt protestert mot Ungarns LHBT-lov.

EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, kaller loven en skam.

– Loven diskriminerer åpenbart folk på grunn av deres legning. Jeg vil bruke Kommisjonens myndighet til å sikre alle EU-borgeres rettigheter, sa von der Leyen for en måned siden.

Relatert