Jens Stoltenberg talte i domkirken under 22. juli-markeringen: – Hatet er der fortsatt

På 10-årsdagen for terrorangrepet 22. juli 2011 ble det holdt en minnegudstjeneste i Oslo domkirke, med tekstlesning, musikk og tenning av lys. – For ti år siden møtte vi hat med kjærlighet, men hatet er der fortsatt, sa Jens Stoltenberg.

Torsdag er det ti år siden terroren i regjeringskvartalet og på Utøya, der 77 mennesker ble drept. Gjennom dagen blir det avholdt nasjonale minnemarkeringer i Oslo og i Hole.

Klokken 9 var det minnemarkering i regjeringskvartalet, med taler fra lederen for den nasjonale støttegruppen, Lisbeth Kristine Røyneland, AUF-leder Astrid W. E. Hoem og statsminister Erna Solberg.

Det ble også lest opp navnene til de 77 ofrene og lagt ned kranser.

Kong Harald var til stede under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Kong Harald var til stede under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Også dronning Sonja var til stede under gudstjenesten. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Også dronning Sonja var til stede under gudstjenesten. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Nato-leder Jens Stoltenberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre under gudstjenesten i Oslo domkirke, 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011.
Foto: Annika Byrde / NTB / POOL
Nato-leder Jens Stoltenberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre under gudstjenesten i Oslo domkirke, 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Annika Byrde / NTB / POOL
Statsminister Erna Solberg og hennes mann Sindre Finnes før gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Statsminister Erna Solberg og hennes mann Sindre Finnes før gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Inngangsord ved preses i bispemøtet Olav Fykse Tveit under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Inngangsord ved preses i bispemøtet Olav Fykse Tveit under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Flere har lagt ned blomster for å minnes de drepte 22. juli. Foto: Sunniva Nerbøberg / TV 2
Flere har lagt ned blomster for å minnes de drepte 22. juli. Foto: Sunniva Nerbøberg / TV 2
Biskop Kari Veiteberg holdt preken under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB
Biskop Kari Veiteberg holdt preken under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB
Imam Senaid Kobilica tente lys under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB
Imam Senaid Kobilica tente lys under gudstjenesten i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB

Gudstjeneste

Klokken 11 begynte gudstjenesten i Oslo domkirke, med lystenning, lesninger og musikk. Gudstjenesten var i utgangspunktet åpen for alle, men med restriksjoner på grunn av smittevern.

– Kirkeklokkene har invitert oss inn hit, ti år etter at alarmen gikk for terror. Her i kirkens rom er det ro og plass for alle følelser og tanker som fyller oss denne dagen, åpnet preses i Bispemøtet Olav Fykse Tveit.

– Vi sørger over de 77 som ble drept, de aller fleste unge. Vi er sinte, og fordømmer dette terrorangrepet som var rettet mot våre demokratiske institusjoner og de som jobbet der. Vi er her for å uttrykke vår støtte til de svært mange som mistet sine kjære, og vi er her for å uttrykke solidaritet med de som overlevde, men som fikk så mange slags sår og skader, sa Fykse Tveit.

Han pekte på at kirkeklokkene før kunne være et varsel om fare, og at det også er slik i dag.

– Vi er her for å fortsette kampen mot ekstremisme og terror, og holdninger som kan føre til det. Også kirkens symboler og tekster kan bli misbrukt som motivasjon for slike ugjerninger. Vi må alle være på vakt, sa Fykse Tveit.

– Hatet er der fortsatt

NATO-leder Jens Stoltenberg, som var statsminister da terroren rammet i 2011, talte i domkirken.

– I dag minnes vi 77 mennesker som ble brutalt drept, åtte av dem i regjeringskvartalet, demokratiets hjerte. 69 på Utøya, demokratiets fremtid. Sammen var de det fineste uttrykket for vårt åpne folkestyre – vi savner dem alle, sa Stoltenberg.

Han sa at terroren rammet uskyldige, men at den var ikke blind.

– Målet var AUF og Arbeiderpartiet. Det var et politisk angrep. Mennesker ble drept på grunn av sine meninger. Hensikten var å forandre landet vårt med vold. Derfor var det også et angrep på hele Norge, sa Stoltenberg.

– For ti år siden møtte vi hat med kjærlighet, men hatet er der fortsatt. Det så vi da minnesmerket etter Benjamin Hermansen ble skjendet på det groveste. Det så vi da Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept på grunn av hudfargen sin og da Al-Noor moskéen i Bærum ble angrepet. Vi ser det når overlevende trues på livet og mennesker frykter å fremføre sine meninger.

– Må ta til motmæle mot ekstreme ytringer

Stoltenberg viste til de mange etterlatte etter terroren.

– I Bardu sitter det en far som savner sønnen sin. På Mortensrud bor en mor som savner datteren sin. I Trondheim lever en storesøster som savner lillebroren sin. De er blant de mange som mistet sine kjære den 22. juli i 2011. Fortvilelsen blir enda større av at liv som kunne vært reddet, ikke ble reddet den dagen.

Stoltenberg forteller at han har møtt etterlatte etter terrorangrep i Paris, New York, Kabul, Bagdad, Christchurch og mange andre steder.

– Smerten er like stor hver gang. Terror kommer i mange former og forkledninger. Politiske ideologier forvrenges for å rettferdiggjøre grusomme handlinger. I timene etter at bomben gikk av, trodde mange at islamister stod bak, men terroristen var høyreekstrem. Han vokste opp i våre gater og tilhørte samme religion. Han var en av oss, sa Stoltenberg, og fortsatte:

– Men han er ikke en av oss som respekterer demokratiet. Det spiller ingen rolle om de plasserer seg til høyre eller venstre, kaller seg kristne eller muslimer. De har mer til felles med hverandre enn med oss som følger demokratiets spilleregler. Svaret er ikke å begrense ytringsfriheten, svaret er å bruke den. Vi må ta til motmæle mot ekstreme ytringer.

Stoltenberg mener dette ansvaret særlig hviler på de som har makt.

– Terror må bekjempes med ulike virkemidler. Selv verdens beste spesialsoldater og kampfly kan ikke utrydde trusselen som terror utgjør. Myke mål vil fortsatt være sårbare, som ungdommer på sommerleir.

– Kamp er nødvendig

Biskop Kari Veiteberg holdt preken i domkirken.

– I dag er det ti år siden den dagen og helgen i Norge der alle vet nøyaktig hvor de var og hva de gjorde. En dag som har blitt et begrep på høyreekstrem terror og målrettet ondskap. Pårørende, overlevende og etterlatte har reagert på det forferdelige som skjedde, på ulike måter. For noen hjelper det å se på bilder og fortelle historier. For andre er det stadig så vondt at man helst vil lukke øynene og holde seg for ørene og håpe at denne minnedagen går over, sa Veiteberg.

Hun sa videre at sorg gjør ulike ting med oss, og at vi alle vet at det ikke er sant at tiden leger alle sår.

– For ti år siden fikk mange av oss et fysisk behov for å gjøre noe, for å vise solidaritet. Mange dro hit til domkirken og tente lys. Mange satte blomster utenfor kirken. På den måten ble også dette stedet et minnested, sa Veiteberg, og fortsatte:

– Skal vi ta vare på vårt menneskeverd, er både sorg og kamp nødvendig. Vi trenger å se lys for å vite hvor vi er, og for å minnes lyset som stråler ut fra andre mennesker. Takk til dere som har vært og er lys. Jeg tror vi alle kan se for oss en som har vist vei og lyst opp disse årene, sa Veiteberg.

Imam Senaid Kobolica var også til stede i domkirken og tente lys. Han uttrykte at alle først og fremst er mennesker, uavhengig av religion. Også en rekke andre representanter fra ulike religioner og livssyn tente lys i kirken.

Må fortsette å kjempe

Statsminister Erna Solberg beskriver minnegudstjenesten som en flott og verdig markering, og påpeker at Oslo domkirke spilte en helt spesiell rolle i dagene etter terrorangrepet.

– Det var en sterk og god tale Jens Stoltenberg holdt, og det var en fin ramme rundt det hele, sier statsministeren til TV 2.

I tillegg til ulike markeringer over hele landet, brukes ti-årsdagen etter terrorangrepene til å fremme budskapet «aldri glemme». Solberg sier at man i tillegg til å hedre de drepte og berørte etter angrepet, må fortsette å kjempe mot ideologien som lå bak terrorhandlingene.

– Det viktigste med å aldri glemme er å sloss mot de som mener at vold er en akseptabel måte å bringe sitt syn inn i den norske politiske debatten, sier Solberg.

Statsminister Erna Solberg beskriver minnegudstjenesten som verdig.
Statsminister Erna Solberg beskriver minnegudstjenesten som verdig. Foto: Beate Oma Dahle/NTB

Bekymret over utviklingen

Samtidig som hele Norge minnes den tragiske julidagen i 2011, advarer PST om at høyreekstreme er på fremmarsj i landet. Det tar Solberg på største alvor.

– Det gjør meg bekymret. Det viktigste med å aldri glemme er å sloss mot de som mener at vold er en akseptabel måte å bringe sitt syn inn i den norske politiske debatten, sier statsministeren.

I tillegg til å minnes de avdøde, har dagen blitt markert politisk. Flere har stilt spørsmål om man i årene etter angrepet har gjort nok for AUF og de etterlatte, og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad er blant dem som innrømmer at han kunne gjort mer. Også statsministeren er tydelig på at tiden etter angrepene kunne vært håndtert annerledes:

– Jeg tenker vi alle helt sikkert kunne gjort mer. Jeg har samtidig lyst til å si at vi har gjort mye, sier Solberg, og peker på at man i de siste årene har hatt økt fokus på terrorberedskap, forskning og forebyggende arbeid. Statsministeren etterlyser samtidig mer dialog om hvordan man kan unngå at et liknende angrep skal skje igjen.

– Jeg synes det er fint hvis vi får ideer og tanker på hvordan vi kan slå ned på høyreekstrem terror og rekruttering til disse miljøene, avslutter Solberg.

La ned blomster

Torsdag kom Dagmar Utvåg Bratlid (4) og Carla Utvåg Bratli (1,5) sammen med moren Karina Malm Utvåg til Oslo domkirke for å legge ned blomster.

Dagmar Utvåg Bratlid (4) og Carla Utvåg Bratli (1,5) sammen med moren Karina Malm Utvåg.
Dagmar Utvåg Bratlid (4) og Carla Utvåg Bratli (1,5) sammen med moren Karina Malm Utvåg. Foto: Sunniva Nerbøberg / TV 2

– Det er en viktig dag for hele Norge, og vi vil vise respekt for de som er døde og de som overlevde. Vi vil støtte dem i kampen mot rasisme og for et inkluderende samfunn. Jeg har kjent mye på det denne dagen de siste årene, og spesielt i dag. Det er jo det samfunnet jeg vil at de skal vokse opp i, sier moren.

Relatert