Markering i regjeringskvartalet: – Ti år etter må vi snakke sant

10-årsmarkeringen av 22. juli begynte i regjeringskvartalet, med blant annet kronprinsparet til stede. – Vi må ikke la hatet stå uimotsagt, sa statsminister Erna Solberg.

Torsdag er det ti år siden terroren i regjeringskvartalet og på Utøya, der 77 mennesker ble drept. Gjennom dagen blir det avholdt nasjonale minnemarkeringer i Oslo og i Hole.

Klokken 9 begynte minnemarkeringen i regjeringskvartalet, hvor statsminister Erna Solberg var blant de som talte. Kronprinsparet var til stede, og det var flere musikalske innslag.

Leste opp navn

Navnene på alle ofrene ble lest opp, før det ble lagt ned kranser til minne om dem som mistet livet. Deretter ble det avholdt ett minutts stillhet.

– Velkommen til denne 10-års minnemarkeringen for ofrene etter terroren 22. juli 2011. Det er ikke bare vi som er her akkurat nå, som holder denne markeringen, vi har også med oss folk som følger oss på storskjerm ulike steder i Norge, og seere som følger sendingen på TV hjemmefra. Velkommen til dere alle, åpnet Tor Inge Kristoffersen, nestleder i Den nasjonale støttegruppen.

– I dag er det ti år siden Norge ble rammet av det største terrorangrepet siden andre verdenskrig. Vi som var på jobb her i regjeringskvartalet, ble angrepet fordi vi var på jobb for en folkevalgt regjering – en regjering som terroristen hatet. Også tilfeldige forbipasserende ble offer for dette hatet. Åtte mennesker ble drept, og mange ble skadet for livet, sa Kristoffersen.

Fra regjeringskvartalet dro terroristen videre til Utøya, for å drepe ungdommer på AUFs sommerleir.

– Det er ingen tvil om at det var et politisk rettet terrorangrep. Unge mennesker ble drept fordi de var politisk engasjert, fordi de stod for noe, fordi de trodde på noe, sa Kristoffersen.

– Vi må være modigere

Lisbeth Kristine Røyneland er en av mange som mistet barnet sitt på Utøya. I dag er hun leder for støttegruppa, noe som har kostet.

– Det har kostet, men for meg har det vært viktig å gi berørte et ansikt, innledet Røyneland.

KONGELIG OPPMØTE: Kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit var til stede under minnemarkeringen av 22. juli i regjeringskvartalet. Foto: Geir Olsen / NTB
KONGELIG OPPMØTE: Kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit var til stede under minnemarkeringen av 22. juli i regjeringskvartalet. Foto: Geir Olsen / NTB
LEDERE: Daværende og nåværende leder i Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, pratet sammen i minuttene før minnemarkeringen startet klokken 9. Foto: Geir Olsen / NTB
LEDERE: Daværende og nåværende leder i Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, pratet sammen i minuttene før minnemarkeringen startet klokken 9. Foto: Geir Olsen / NTB
SANG: Marthe Wang med musikkinnslag under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB
SANG: Marthe Wang med musikkinnslag under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB
FØRST UT: Lisbeth Kristine Røyneland, lederen for Nasjonal Støttegruppe 22. juli, var minnemarkeringens første taler. Foto: Geir Olsen / NTB
FØRST UT: Lisbeth Kristine Røyneland, lederen for Nasjonal Støttegruppe 22. juli, var minnemarkeringens første taler. Foto: Geir Olsen / NTB
VAR SELV PÅ UTØYA: AUF-leder Astrid W. E. taler under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB
VAR SELV PÅ UTØYA: AUF-leder Astrid W. E. taler under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB
TALTE: Statsminister Erna Solberg taler under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB
TALTE: Statsminister Erna Solberg taler under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB
MINNEMARKERING: Eskil Pedersen var AUF-leder på Utøya 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB
MINNEMARKERING: Eskil Pedersen var AUF-leder på Utøya 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB

I talen spurte hun hva de som mistet livet ville tenkt om Norge, ti år etter terroren. Hun mener ånden som preget Norge i dagene etter terroren, fort ble glemt da hverdagen gjorde sitt inntog.

– Jeg tror de ville blitt triste av å vite at det fortsatt sitter overlevende og etterlatte med store behov for hjelp. Jeg tror de ville blitt skuffet av å se hvordan samfunnsdebatten på flere måter har gått i feil retning, sa Røyneland.

Hun pekte på at Norge også har mye å være stolte av, og oppfordrer til en mer åpen debatt i tiden som kommer.

– De neste ti årene tenker jeg vi må være modigere. Mitt sterkere ønske er at samfunnsdebatten forsetter, nå som berøringsangsten rundt 22. juli så sakte begynner å slippe taket. Det skylder vi oss selv, og ikke minst de som brutalt ble frarøvet livet 22. juli 2011. Vi glemmer dere aldri, avsluttet Røyneland.

– Vi har ikke stoppet hatet

AUF-leder Astrid W. E. Hoem var selv på Utøya for ti år siden. Hun mener det er vårt kollektive ansvar å ta innover oss brutaliteten i det som skjedde, selv om det er vanskelig.

– For ti år etter, så må vi snakke sant. Vi har ikke stoppet hatet. Høyreekstremismen lever fortsatt. Terroristen var en av oss, sa hun.

Hoem trakk frem det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001 og terrorangrepet mot Al Noor-moskeen i Bærum i 2019.

– Den livsfarlige rasismen og høyreekstremismen lever midt iblant oss. Den lever på internett, den lever i samtaler rundt middagsbordet, og den lever hos folk som mange lytter til, sa Hoem.

– Terroristen var en av oss, men han definerer ikke hvem vi er – det gjør vi. Den viktigste beredskapen, det er oss. At vi hever stemmene våre mot urett og står sammen og ikke lar oss splitte. At vi forstår at ord kan bli til handling. For alle hatefulle ord fører ikke til terror, men all terror har startet med hatefulle ord, sa AUF-lederen.

– Lov å kjenne på raseriet

Statsminister Erna Solberg sier Norge har reist seg etter terrorangrepet etter 22. juli, men erkjenner at terrorangrepet endret landet for alltid.

– Tiden leger dessverre ikke alle sår. De 77 menneskene som brutalt ble drept er fortsatt borte. Etter ti år er det lov å kjenne på fortvilelsen, det er lov å kjenne på savnet, det er lov å kjenne på raseriet, innledet Solberg.

Statsministeren uttrykte medfølelse med de etterlatte som fortsatt trenger hjelp, og blir utsatt for hets på internett.

– Det er helt uakseptabelt, og det gjør vondt å høre at det skjer. Det viser hvor viktig det er å ta kampen mot rasisme og ekstremisme på alvor. Vi må ikke la hatet stå uimotsagt, sa Solberg.

Statsministeren sier Norge har jobbet hardt for å skjerpe terrorberedskapen i de ti årene som har gått. Hun mener likevel det viktigste tiltaket mot nye terrorangrep er noe vi gjør selv.

– Den viktigste beredskapen må vi bygge i hver enkelt av oss. I et forsterket vern mot intoleranse og hatprat, for empati og toleranse, oppfordret Solberg.

– Det er ikke alltid å si ifra når noen går for langt, men det er viktig at vi gjør det. Å si ifra om ekstreme holdninger og hatefulle ytringer er noe annet enn å være uenige, sa statsministeren.

Hun understreket at meningsmangfold er viktig i ethvert demokrati, men krever en slutt på hatefulle ytringer.

– Å true de som mener noe annet enn deg selv, å jobbe for at de skal holde kjeft og slutte å engasjere seg, det er ikke demokrati. Vi skal aldri akseptere at noen tyr til vold for å stoppe de som mener noe annet, sa Solberg.

– Vondt å høre

Før markeringen sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til TV 2 at han mener opptakten til 10-årsmarkeringen har vært fin.

– Det å få høre alle historiene på nytt, jeg må for egen del innrømme at det går vel så mye inn på meg nå som det har gjort på veldig lang tid. Det er vondt å høre AUF-ere fortelle at de har stått veldig alene i oppgjøret som har vært etter 22. juli.

Ropstad gikk selv av som leder for KrFU bare noen måneder før 22. juli 2011.

– Jeg burde gjort enda mer, sammen med AUF, for å stå opp mot ekstremismen og det hatet som dessverre fortsatt er der i dag.

– Håper de fleste var fornøyd

Da arrangementet var ferdig, sa Tor Inge Kristoffersen, nestleder i Støttegruppen 22. juli og ansvarlig for markeringen, noen ord om utfordringene med å gjennomføre markeringen under en pandemi.

– Jeg håper folk synes det ble verdig. Vi har jobbet mye med det, og prøvd å få på plass så mange folk som mulig, sier Kristoffersen til TV 2.

Arrangørene måtte ty til kreative løsninger for å få plass alle de pårørende, og opplevde stadig at smittevernreglene endret seg underveis i planleggingen.

– Jeg skulle ønske vi kunne gjort sånn som på femårsmarkeringen at det var åpent og alle kunne bli med. Jeg håper de fleste var fornøyd, selv om det ikke ble ideelt i år.

For Kristoffersen og mange andre etterlatte er 22. juli en tøff dag. Han forteller at datoen skaper et spesielt forhold for de som mistet sine nærmeste.

– Det er veldig godt å samles og møtes, særlig for de etterlatte og de som er berørt etter 22. juli. Selv om det er en tung dag, er det godt å møte andre andre som er i samme situasjon, avslutter Kristoffersen.

Relatert