Han dekket nyhetssendingen 22. juli: – Det er helt vanvittig

Jarle Ronheim Håkonsen fikk ansvaret med å formidle terrorangrepet til det norske folk. Ti år senere kjenner han på et annet tungt ansvar, og mener ting har blitt verre etter terroren.

22. juli var Jarle Ronheim Håkonsen på jobb som nyhetsanker i NRK. Ett minutt før han skulle på lufta, fikk han en telefon fra sin kollega som befant seg i nærheten av eksplosjonen i regjeringskvartalet.

På telefon fikk han høre at vinduene opp til femtende etasje var blåst vekk.

– Femtende etasje? Fy fasiken, sier en sjokkert Håkonsen i nyhetsstudio.

Etter hvert som han får vite mer om omfanget av eksplosjonen, ser han bort på kollegene i studio.

– Hører du dette? Det er helt vanvittig, sier nyhetsankeret.

– Norge mistet uskylden

I dag jobber Håkonsen som kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Når han ser det ti år gamle klippet, strømmer minnene tilbake.

– Nå grøsser jeg igjen. Jeg fikk gåsehud av Peters forklaring, for de verste bildene er dem man lager på sin egen netthinne. Vi så alt han forklarte, statsministerens kontor og hele Høyblokka som var nedbombet. Det gjør det veldig sterkt, forteller Håkonsen.

De siste tre årene har Jarle Roheim Håkonsen jobbet som kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiet.
De siste tre årene har Jarle Roheim Håkonsen jobbet som kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiet. Foto: Vidar Ruud/NTB

Selv om verken han eller kollegene hans i NRK visste hva de sto overfor, skjønte de alle at 22. juli 2011 kom til å bli en lang dag på jobb. Som i resten av Norge, hersket det kaos og forvirring i NRKs nyhetsstudio. Håkonsen og kollegene har i ettertid blitt hyllet og kritisert for innsatsen.

– Vi har blitt kritisert for at vi ganske raskt begynte å diskutere hvem som kan ha gjort dette, hvem som ville oss så vondt. Den gangen hadde det nesten bare vært ekstrem muslimsk terror i Europa, erkjenner Håkonsen.

– Norge mistet uskylden på mange vis da terroren kom til Oslo, og det skulle bare bli mye, mye verre.

– Blitt verre

I ettertid har Håkonsen møtt mange som ønsket å rose hans innsats for dekningen. Mens det var sterkt å formidle den grusomme dagen til TV-seerne, understreker han at hans opplevelse av terrorangrepet blekner sammenliknet med personer som sto ansikt til ansikt med terroren.

– Selv om vi snakker om hvor sterkt det er å være nyhetsformidler, er det ingenting sammenliknet med de som har blitt skutt og opplevd det på nært hold, sier Håkonsen.

De siste tre årene har Håkonsen deltatt på minnesmarkeringene som representant for Arbeiderpartiet. Selv mener han markeringene er nødvendige, men erkjenner at det blir for tøft for mange.

– Mange overlevende orker dessverre ikke gå ut i dag. De ligger i fosterstilling over det ganske lang og vet at det dessverre ikke har blitt noe bedre på ti år, det har kanskje blitt verre. Den tunge følelsen ligger der for veldig mange, og det politiske ansvaret er tungt for Arbeiderpartiet. Vi må fortsette å kjempe kampen.

Dag med bismak

Håkonsen mener det har skjedd en viktig endring i diskusjonen rundt 22. juli. Det tunge og vanskelige ble tidligere hysjet ned, noe som var ekstra tøft for mange av de pårørende. Derfor blir dagen i dag ekstra viktig.

– Det er viktig å se hva vi har lært, hva vi har gjort og å lese opp de 77 navnene mange ganger. Det kommer til å bli tungt, men det er nødvendig og viktig å åpne seg for det tunge. Det er det som har vært feilen for de mange de siste årene, forteller Håkonsen.

Torsdag skal et samlet Norge minnes de 77 som mistet livet under det verste terrorangrepet på norsk jord gjennom tidene. For Håkonsen og mange andre er det en dag med bismak.

– Det blir dobbelt. Vi skal minnes, samtidig skal vi si at kampen ikke er slutt. Det er salt i såret å lese at høyreekstremismen er sterkere nå enn for ti år siden, avslutter Håkonsen.