Flyktet sammen med eskil pedersen med ms thorbjørn 22. juli 2011:

– Hvis Eskil var feig, da var jeg også feig

JESSHEIM (TV 2): Lars Fjærli Hjetland (31) har aldri fortalt denne siden av historien om hans flukt fra terroren på Utøya. Ti år senere mener han tiden er inne.

– Det er mange av de overlevende fra Utøya som har kjent på skyldfølelse og skam. Fordi alle flyktet fra livene sine, og i en flukt for livet gjør du handlinger som gjør at du skal redde deg selv, forteller Lars Fjærli Hjetland (31) til TV 2.

Han overlevde terroren på Utøya 22. juli 2011. Dagen er sår for ham, som for alle andre som var på AUFs sommerleir den grå dagen i juli.

REDSEL: Det har vært vanskelig for Lars Fjærli Pedersen å snakke om det som skjedde 22. juli. At andre overlevende har fortalt sine historier, har gjort det enklere for Lars å åpne seg opp, ti år senere.
REDSEL: Det har vært vanskelig for Lars Fjærli Pedersen å snakke om det som skjedde 22. juli. At andre overlevende har fortalt sine historier, har gjort det enklere for Lars å åpne seg opp, ti år senere. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Lars har bevisst ikke fortalt detaljene om hans flukt fra terroristen på Utøya til nasjonale medier. Han har vært redd for hva som ville komme hvis han fortalte at han dro fra Utøya med MS Thorbjørn sammen med den daværende AUF-lederen, Eskil Pedersen.

Ti år har gått. Nå ønsker 31-åringen å fortelle sin historie.

– Hva er det som er skummelt med å fortelle dette i dag?

– Det er at jeg fortsatt, et sted inni meg, kjenner på skyld og skam. Og at jeg er redd. For å få kritikk, hat, og at det skal begynne på igjen. Og derfor er det tøft å gjøre det. Men jeg har kommet til at det er riktig å gjøre det, og at det er deilig å få sagt det.

TWITTER: Lars F. Hjetland fortalte først om sin opplevelse på Twitter. Der fikk han enorm respons.
TWITTER: Lars F. Hjetland fortalte først om sin opplevelse på Twitter. Der fikk han enorm respons. Foto: Truls Aagedal / TV 2

17. juli valgte Lars å skrive en Twitter-tråd om det han opplevde. Tråden fikk enorm respons, og de aller fleste tilbakemeldingene var positive.

De mørke minuttene

Bombingen av regjeringskvartalet skapte krisestemning på den lille øya i Tyrifjorden. Flere av AUFerne bodde i Oslo, noen jobbet i området rundt.

21 ÅR: Lars Fjærli Hjetland var aktiv i AUF også i tiden etter terrorangrepet. Her fra valgkampen i 2011.
21 ÅR: Lars Fjærli Hjetland var aktiv i AUF også i tiden etter terrorangrepet. Her fra valgkampen i 2011. Foto: Privat

Kort tid etter at Lars kommer opp til andreetasje i hovedhuset for å følge politiets pressekonferanse om bombingen, hører de både skuddene og hylene fra teltplassen.

Lars løper ned i førsteetasjen for å se hva som skjer.

– Hva jeg så ut vinduene da, det er fullstendig borte for meg. Men jeg sprang opp igjen og sa at folk var skutt og lå ute på plassen, forteller den nå 31 år gamle nordmøringen.

Etter hvert beveger de seg ut. Rett nedenfor døren til huset ligger det to personer som er skutt og drept.

I panikk løper følget mot båten som fraktet alle ungdommene til Utøya, MS Thorbjørn. Til sammen er de ni stykker om bord, inkludert skipperen som like før hadde sett sin samboer bli drept.

– Vi sjekket om vi så noen i nærheten, men vi gjorde ikke det. Etter hvert så bakker båten ut, og vi får veldig tydelig beskjed fra politiet om at vi måtte komme oss i sikkerhet, forklarer Lars.

– Hva tenkte du da båten dro fra Utøya?

– Der og da tenkte jeg at, basert på det vi hadde hørt av skudd og hyl, så er vi de eneste som overlever her.

Båten kjører på land, og de ni om bord spurter mot bilveien. Politiet har gitt de beskjed om å komme seg i sikkerhet så raskt som mulig. De deler seg i to grupper og haiker med ukjente personer til politistasjonen i Hønefoss.

– Der og da trodde vi at det var et attentat mot Norge, og at det kunne pågå angrep mange steder samtidig, sier Lars og forteller at de først var skeptiske til å dra til politistasjonen.

Mener mediene bidro til skammen

Alle som var om bord på båten overlevde terrorangrepet. Men skylden og skammen har preget livet til Lars de siste ti årene. Han mener mediene bidro til hatet og skyldfølelsen han følte på i tiden etter terroren.

– Det førte jo til at det ble mye hets og kritikk i sosiale medier. Særlig rettet mot Eskil. Men jeg og de andre på båten klarte ikke å skille den kritikken. For var Eskil feig, og gjorde Eskil en feig handling, så gjorde vi andre det også. For vi var i den samme båten alle sammen.

– Hva tenker du om at han stod såpass mye i det alene?

– Når jeg tenker tilbake på det, så synes jeg det er veldig trist at han har måttet gjøre det. Og jeg tenker jo at jeg tidligere burde sagt hvordan jeg har opplevd det. For å gi et ansikt til de andre som overlevde på MS Thorbjørn den dagen, og hvilke følelser vi har hatt i ettertid.

PREGET: Eskil Pedersen og daværende statsminister, Jens Stoltenberg, under minnesmarkeringen i Domkirken 24. juli 2011.
PREGET: Eskil Pedersen og daværende statsminister, Jens Stoltenberg, under minnesmarkeringen i Domkirken 24. juli 2011. Foto: Wolfgang Rattay/NTB Scanpix

Medienes dekning og kritikken rettet mot Eskil Pedersens flukt fra Utøya, har satt sine spor hos Lars. Han mener de store, nasjonale mediene gikk for langt både i vinklingen og beskrivelsen av flukten med MS Thorbjørn.

– Vår flukt ble på en måte en nasjonal sak som media begynte å beskrive, nærmest undersøke og granske. Og på den måten så opplevde hvert fall jeg det som at man på en måte hadde legitimert at våre handlinger den dagen faktisk kunne stilles spørsmål rundt, forteller 31-åringen.

Sorgen og skammen

Lars mistet flere venner på Utøya. Han synes det var tungt å måtte håndtere sorgen og skammen samtidig.

– Når du da nettopp har overlevd et terrorangrep hvor du har mistet venner, og så begynner media å ettergå våre handlinger. Det ble beintøft.

MISTET VENNER: Lars mistet flere venner på Utøya. Her avbildet sammen med Tore Eikeland (t.v) som ble skutt og drept 22. juli 2011.
MISTET VENNER: Lars mistet flere venner på Utøya. Her avbildet sammen med Tore Eikeland (t.v) som ble skutt og drept 22. juli 2011. Foto: Privat

Lars har fått oppfølging hos psykolog i tiden etter terroren, både for å bearbeide traumet, men også for skyld og skam. Han mener tiden er moden for å fortelle sin historie.

– For min del er det også viktig for Eskil som er den som har fått mest, direkte hat, at jeg nå viser ansikt og viser hvordan det faktisk har vært for oss andre også.

Ti år senere har den 21 år gamle AUFeren blitt en 31 år gammel lokalpolitiker og tobarnsfar. Han er gift og gleder seg til tiden som kommer. Men arret han har etter den regnværstunge julidagen i 2011 vil alltid være der.

– Hva er det verste med 22. juli 2011?

– Det aller verste er at en høyreekstrem terrorist tok livet av 77 mennesker for deres politiske holdninger, og at vi i de ti årene ikke har klart å ta et oppgjør med det tankegodset. Ti år etterpå vil jeg se at det er det største sviket samfunnet har gjort.

Relatert