Flere tusen cubanere deltok søndag i landsdekkende demonstrasjoner mot landets kommunistregjering.
Flere tusen cubanere deltok søndag i landsdekkende demonstrasjoner mot landets kommunistregjering. Foto: Yamil Lage/AFP/NTB

Ekspert om Cuba-protestene: – En demning som har bristet

Den kommunistiske øystaten opplever de største demonstrasjonene på over 60 år, sier forsker Ståle Wig.

– Protestene på Cuba fortsetter. Politiet har tatt til gatene, det er spesialstyrker og militæret. Mange er engstelige og håpefulle, og venter på om protestene kommer til å fortsette med like stor styrke de neste dagene, sier forsker Ståle Wig til TV 2.

Cubanske opposisjonelle demonstrerte tirsdag utenfior Cubas ambassade i Oslo.
Cubanske opposisjonelle demonstrerte tirsdag utenfior Cubas ambassade i Oslo. Foto: Thea Ødegården/TV 2

– Strøm av raseri

Sosialantropologen og Cuba-eksperten ved Universitetet i Oslo sier at det er flere årsaker til at dette skjer nå.

– Det er koronapandemi og en økonomi som er på bristepunktet. Men først og fremst er det en befolkning som har fått nok. Det er en demning som har bristet, og det er en strøm av raseri og frustrasjon som slippes ut i gatene på Cuba, sier Wig.

Søndag var det protester flere steder i landet, der demonstrantene ropte «ned med diktaturet». Minst 100 aktivister, demonstranter og uavhengige journalister ble pågrepet.

Historiske protester

– Det skytes med gummikuler, og det er en voldsom retorikk fra presidentens side. Det er et land som er på bristepunktet når det gjelder om det kommer til å gå over i voldelige sammenstøt i større skala. Det ville vært en tragedie, sier Wig.

Den kommunistiske øystaten opplever de største demonstrasjonene på over 60 år, sier forskeren.

Med andre ord har Cuba ikke opplevd lignende siden Fidel Castro tok makten i 1959 og gjorde landet til den første sosialistiske stat på den vestlige halvkule.

– Det skaper et før og et etter, og gjør at cubanere ser at de kan ta til gatene og gi uttrykk for at de har ikke lenger frykt for å demonstrere og for å sette seg imot myndighetene som styrer landet, sier Ståle Wig.

Cubanere i Norge demonstrerer utenfor ambassaden.
Cubanere i Norge demonstrerer utenfor ambassaden. Foto: Thea Ødegården/TV 2

Høye priser og mangel på mat og medisiner har ført til et økende sinne mot vanstyret. Ved årsskiftet lanserte regimet en større økonomisk reformpakke der minstelønnen ble femdoblet. Løvetemmere, lærere, journalister og turnusleger skulle heretter tjene det samme, het det i kunngjøringen fra landets arbeidsdepartement.

Anklager USA

Samtidig som Cuba er inne i den verste økonomiske krisen på flere tiår som følge av svikt i turismen og sanksjoner innført av tidligere president Donald Trump, har det vært en økning i antall koronatilfeller.

Myndighetene kjemper mot en ny smittebølge, og nylig nesten doblet antall smittede seg på bare noen få dager.

Cubas president anklager USA for å oppildne til sosial uro.

– Vi har sett hvordan denne kampanjen mot Cuba har vokst i sosiale medier de siste ukene. Dette er måten det blir gjort på: Prøve å skape uoverensstemmelse og misnøye ved å manipulere emosjoner og følelser, sa president Miguel Díaz-Canel mandag.

USAs president Joe Biden oppfordrer den cubanske regjeringen til å lytte til folket.

– Det cubanske regimet gjør en grov feil hvis de tolker det som skjer i en rekke landsbyer og byer landet over som et resultat av noe USA har gjort, sier USAs utenriksminister Anthony Blinken.

Blinken sier at myndighetene ikke lytter til folket, og at problemene skyldes dårlig ledelse når det kommer til koronahåndtering og økonomi.

Flere årsaker

Cuba-forskeren Wig peker på disse sammensatte årsakene til uroen:

  • Økonomien er presset og på bristepunktet.
  • Cuba er i en vanskelig covid-situasjon.
  • Stadige strømbrudd, matmangel og lange køer.
  • I flere tiår har befolkningen sett seg lei på myndighetenes autoritære styre. De ønsker at det skal ta slutt.

– Dette kan roe seg ned. Det kan hende at myndighetene går demonstrantene i møte. Men foreløpig ser det ut til at konfrontasjonen fortsetter. Det er en veldig hard linje fra myndighetenes side. Jeg frykter for hva som kommer til å skje hvis myndighetene ikke skrur ned temperaturen på motstanden mot demonstrasjonene, sier Ståle Wig til TV 2.

Begrenser tilgangen til internett

Cubanske myndigheter har kuttet tilgangen til store sosiale medieplattformer i et forsøk på å bremse informasjonsstrømmen etter demonstrasjonene.

Det var også demonstrasjoner utenfor Det hvite hus tirsdag.
Det var også demonstrasjoner utenfor Det hvite hus tirsdag. Foto: Susan Walsh/AP/NTB

Flere har mistet tilgangen til store sosiale medieplattformer som WhatsApp, Facebook, Instagram og visse Telegram-servere på Cuba mandag, melder den London-baserte gruppen NetBlocks.

Ifølge NetBlocks kan regjeringen kutte tilgangen gjennom det statseide teleselskapet ETECSA og den eneste mobile kommunikasjonstjenesten Cubacel. NetBlocks overvåker rettigheter og sikkerhet på internett.

Kun noen få cubanere har klart å komme seg rundt begrensningene ved å bruke VPN eller private nettverk.

Den republikanske kongressrepresentanten Maria Elvira Salazar, som representerer et distrikt i Sør-Florida der det bor mangemed cubansk bakgrunn, skrev på Twitter at «regimet stenger internett på øya» fordi de «ikke ønsker at verden skal se hva som skjer».

Det er ikke første gang tilgangen til internett blir begrenset på øya. Myndighetene gjorde det samme i november i fjor i et forsøkt på å stanse gruppen Movimiento San Isidro som demonstrererte for kunstnerisk frihet i Havanna. (TV 2/NTB)

Relatert