Lagt merke til denne? Det er trolig følelsen du har kjent på det siste året

Følelsen vi har kjent på er ikke utbrenthet, for vi har jo energi. Det er heller ikke depresjon, for vi føler ikke at alt er håpløst.

Verken 2020 eller 2021 ble som vi hadde tenkt. Smittebølgene har kommet og gått. Det samme har smitteverntiltakene, finværet og reiseplanleggingen.

Og kanskje har du også hatt en litt underlig følelse i kroppen?

– Det tok tid før jeg la merke symptomene vi hadde felles, skriver psykolog og forfatter Adam Grant i The New York Times, oversatt av Aftenposten i Norge.

Vennene hans fortalte at de hadde vansker med å konsentrere seg. Folk på jobben sa at de ikke gledet seg til 2021, selv med vaksinering i sikte. Noen satt oppe og så filmer de kunne utenat.

– Og i stedet for å sprette opp klokken seks, lå jeg og spilte Wordfeud til klokken syv, skriver Grant.

Han forklarer at følelsen vi har kjent på ikke er utbrenthet, for vi har jo energi. Det er heller ikke depresjon, for vi føler ikke at alt er håpløst. Vi mangler liksom bare litt begeistring og driv.

Det viser seg at den følelsen har et navn: livsmatthet. Den har til og med fått sin egen emoji.

Duggete frontrute

Grant forklarer livsmatthet er en følelse av stagnasjon og tomhet, og får støtte av en sosialantropolog ved OsloMet. Thorgeir Kolshus mener det er som å kjøre bil med duggete frontruter og håndbrekket på.

– Duggete frontruter er tross alt noe du kan gjøre noe med. Du kan jo stoppe, finne frem en fille og tørke. Men så gidder du liksom ikke, forteller Thorgeir Kolshus.

Grant viser til at man i psykologien tenker på psykisk helse som et spektrum fra depresjon til blomstring.

– Blomstring er toppen av livskvalitet. Man har en sterk følelse av mening, mestring og å bety noe for andre. Depresjon er bunnen. Livet føles meningsløst, og man føler seg uttappet og udugelig, skriver Grant.

Han mener at mattheten er det oversette barnet i midten.

PREGET: Sosialantropolog og førsteamenuensus ved OsloMet, Thorgeir Kolshus, tror livsmattheten er følelsen som har preget store deler av pandemien. Foto: Torstein Wold / TV 2
PREGET: Sosialantropolog og førsteamenuensus ved OsloMet, Thorgeir Kolshus, tror livsmattheten er følelsen som har preget store deler av pandemien. Foto: Torstein Wold / TV 2

Det oversette barnet

– Det er tomrommet som ligger mellom depresjon og blomstring – et fravær av velvære. Man har ingen symptomer på psykisk sykdom, men man er ikke akkurat selve bildet på psykisk velvære heller, sier Grant.

Livsmattheten tar luven av motivasjonen, ødelegger konsentrasjonen og gjør det tre ganger så sannsynlig at man får mindre gjort.

– Det forteller om en flathet, egentlig. At hverdagen er det som råder over livene våre og det er mandag hele året. Det har vi nok kjent på det siste året som har gått, sier Kolshus.

I TÅKEN: Mange mennesker har ikke var deprimerte, men de har det heller ikke hadde det bra. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2
I TÅKEN: Mange mennesker har ikke var deprimerte, men de har det heller ikke hadde det bra. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2

Kjenner seg igjen

Langs havnepromenaden på Sørenga i Oslo er det som at folk går litt rakere. Stegene er lettere, de søker blikkontakt og latteren sitter løsere.

Gjenåpningen er synlig på folk, men vi må ikke skru tiden lang tilbake for å finne følelsen.

– Det har gått litt i bølger, men det er noe jeg har kjent på det siste året. Man er litt trøtt og tom, sier Rebekka Øvensen (20).

LYSERE: Rebekka Øvensen (20) forteller at gjenåpningen har gjort henne mer optimistisk med tanke på fremtiden. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2
LYSERE: Rebekka Øvensen (20) forteller at gjenåpningen har gjort henne mer optimistisk med tanke på fremtiden. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2

Hun er student og forteller at noe av det vanskeligste for henne under pandemien var uforutsigbarheten.

– Vi viste ikke når ting skulle ende. Det å ha så lite uforutsigbarhet, er slitsomt. Det skaper mye apati, sier hun.

– Trøtt, sliten, lei seg, deprimert.

Slik beskriver student Nora Al-Mosawi (23) sin sinnsstemning i starten av pandemien.

– Det var ikke gøy. Jeg var bare sliten, ville sove og orket ingenting, sier hun.

For Celine Walstad (33) ble følelsen særlig fremtredende i vinter.

– I vinter gjorde man ingenting. Man kunne ikke gjøre noe heller. Alle innaktiviteter var stengt og man skulle ikke treffe mennesker. Jeg følte meg bare veldig monoton, sier hun.

Walstad prøvde å gjøre det beste av situasjonen. Hun så i hjel Netflix, frøs i parken med venner eller gikk tur. Hun har aldri har gått så mye tur.

– Det er egentlig litt deilig med et ord som kan forklare sinnsstemningen. Vi kan ikke sette en diagnose på alle som har hatt det kjipt. For noen har det bikket over, men mange har nok bare hatt lite livsgnist, sier 33-åringen.

VÆR: Celine Walstad forbinder livsmatthet med at man er litt lei av hverdagen. Nå ser hun lysere på livet mye på grunn av det fine været. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2
VÆR: Celine Walstad forbinder livsmatthet med at man er litt lei av hverdagen. Nå ser hun lysere på livet mye på grunn av det fine været. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2

Tør ikke håpe

Mange av de TV 2 snakker med forteller at de har fått igjen litt av gnisten i hverdagen. Samtidig merkes det på de fleste at de er forsiktige med å håpe for mye med tanke på fremtiden.

– Vi har fått så mange slag i trynet. Vi trodde det skulle gå bra etter første bølge og andre bølge, og da vaksinen kom. Og så utsettes det hele tiden. Nå er det nesten slik at vi ikke tør å håpe en gang. Da blir tilværelsen ganske flat og man går litt i frø, sier Kolshus.

Sosialantropologen tror også at mange kan ha kjent på en skam for å ikke ha utnyttet koronaperioden mer effektivt.

– Alt lå til rette for at jeg skulle ha en kjempeproduktiv periode det siste året, men det har jeg ikke hatt. Det kan gi en del av skamfølelsen. Da tenker jeg at det er mye trøst i å høre at andre har det akkurat likedan, sier han.

TUNGT: Når man er livsmatt, tenker Per Kroghrud at man er sliten over det meste. – Man er, jeg skal ikke si lei av livet, men det er tungt, sier han. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2
TUNGT: Når man er livsmatt, tenker Per Kroghrud at man er sliten over det meste. – Man er, jeg skal ikke si lei av livet, men det er tungt, sier han. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2

Repetitiv hverdag

Da Grant skrev om følelsen tidligere i år, traff han et ømt punkt hos Per Kroghrud (39).

Med operaen i ryggen og Airpods i øret, kommer han gående i retning Sørenga.

Kroghrud kan relatere til følelsen i koronatiden preget av hjemmekontor og få menneskelige møter.

– Alt ble veldig repetitivt. Du er småbarnsfar og gjør de samme tingene hver dag. Du kommer seg ikke ut av hjemmekontoret eller kjøkkenet, og du er ikke like flink til ta vare på deg selv ved å få luft eller ta en joggetur. Alt kjennes litt tungt og man har ikke noe livsgnist, forteller han.

For småbarnsfaren var det godt å få et ord og et rammeverk som kunne beskrive følelsen.

– Kanskje særlig for menn, så er det å få et vokabular som gjør at du kan snakke om disse tingene, veldig behagelig. Du fikk et ord og et rammeverk rundt det du har kjent på det siste halvannet året, og da blir det lettere å tenke på hvordan man skal komme seg ut av det også. For meg var det litt en åpenbaring, sier han.

FØLELSE: Helsedirektør Bjørn Guldvog tror den nye emojien, ansikt i skyene, kan være beskrivende for hvordan mange har følt seg under korona. Foto: Mina Maria Rise / TV 2
FØLELSE: Helsedirektør Bjørn Guldvog tror den nye emojien, ansikt i skyene, kan være beskrivende for hvordan mange har følt seg under korona. Foto: Mina Maria Rise / TV 2

Oversikt og kontroll

Ifølge psykologer er en av de beste strategiene for å hanskes med følelser å sette navn på dem.

Dersom ordene er likevel er vanskelig å finne, dukket det også opp en ny emoji tidligere år som kan forestille nettopp den tåkete følelsen som livsmatthet er.

– Man føler seg isolert, innesperret og så er det kanskje en redsel i disse øynene også? At man er usikker på hva som ligger der ute og hva som skjer fremover i tid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog mens han studerer den nye emojien.

Egentlig er han på St. Hanshaugen i Oslo for å minne om at at det fortsatt er viktig å holde avstand selv om det er sommer og gjenåpning.

Trolig er det nettopp på grunn av jobben, at han kan fortelle at han ikke har kjent seg livsmatt under pandemien.

– For oss som har jobbet så aktivt med dette, så har kanskje vi i større grad følt at vi har hatt den type oversikt og kontroll, tross alt. Men samtidig så har jo også vi måttet leve med mye usikkerhet, da, sier Guldvog.

Han tror at mange kan benytte seg av emojien under korona, men også etterpå, når vi opplever noe som minner oss om tiden vi har vært gjennom.

– Etter halvannet år, så vil nok de fleste si at vi ønsker denne tåken vekk, sier han.

BLITT KJENT: Thorgeir Kolshus tror at pandemien også kan ha vært til velsignelse for oss. – Vi har fått justert forventingene, lært oss å kjenne igjen og sette pris på de nære tingene, sier han. Foto: Torstein Wold / TV 2
BLITT KJENT: Thorgeir Kolshus tror at pandemien også kan ha vært til velsignelse for oss. – Vi har fått justert forventingene, lært oss å kjenne igjen og sette pris på de nære tingene, sier han. Foto: Torstein Wold / TV 2

Dette mener Grant kan hjelpe mot livsmatthet:

  • Grant mener fenomenet flyt kan være en motgift mot livsmattheten. Flyt er den udefinerbare tilstanden der man blir oppslukt av en meningsfylt oppgave eller en relasjon til et annet menneske, og der det føles som at både tid, sted og ens eget selv forsvinner.
  • En snarvei til flyt kan også være å finne noe som er vanskelig, men som man akkurat klarer: en utfordring som tøyer evnene og skjerper besluttsomheten.
  • Han løfter også frem å konsentrere seg og vie sin fulle oppmerksomhet til noe, som positivt.
  • For å komme seg ut av livsmattheten bør man begynne å legge merke til de små milepælene. Han mener det kan være gleden over å peke ut morderen i en krim eller adrenalin man kan få når man innser at man kan legge et ord på syv bokstaver i Wordfeud.

Kilde: The New York Times og Aftenposten

Her og nå

Grant sier at vi fremdeles har mye å lære om årsakene til livsmatthet, og hvordan man skal få bukt med den. Men han mener at å sette et navn på den kan være et første steg på veien.

– Det kan være med på å gi oss et klarere vindu mot det som var en tåkete opplevelse. Det kan minne oss på at vi ikke er alene, skriver han.

På sikt vil det kanskje være sosialt akseptabelt å alltid svare ærlig på spørsmålet «Hvordan går det?».

Nå som vi ser begynnelsen på slutten av pandemien, ønsker nok mange å legge perioden bak seg. Det tror Kolshus på som neste steg.

– Det siste året kan man sette kryss over, i hvert fall 90 prosent av det. For mange skjedde ingenting, bortsett fra at vi var engstelig for hverandre. Og når vi vet at alle har satt kryss over det, så kan vi være litt rake i ryggen og tenke at man har reagert helt normalt, sier Kolshus.

Samtidig tror sosialantropologen at pandemien har forandret oss og at det faktisk kan være til det bedre.

– Den forståelsen av at fremtiden alltid vil være bedre enn fortiden, altså vår fremskrittstro, har blitt skadelidende. Og det tror jeg faktisk kan være litt godt. Det er med på å justere våre forventinger og at vi setter pris på det vi har her og nå, sier han.

Relatert