ØNSKER STØTTE: Pål Ekker ønsker støtte til utstyret han trenger for å holde kontroll på blodsukkeret. Foto: Privat
ØNSKER STØTTE: Pål Ekker ønsker støtte til utstyret han trenger for å holde kontroll på blodsukkeret. Foto: Privat

Pål (66) må stikke seg minst ti ganger i døgnet – én detalj gjør at han ikke slipper unna

Pål Ekker (66) har hatt diabetes type 2 i snart 20 år. Ett enkelt hjelpemiddel kunne gitt ham en tilnærmet normal hverdag – problemet er at det er forbeholdt type 1-pasienter.

– Jeg synes jo det er urettferdig når et hjelpemiddel ligger rett foran nesa på oss, men så får ikke alle bruke det. Det blir en form for klasseskille mellom oss som har diabetes type 2 og andre som har type 1.

Det sier Pål Ekker (66) fra Stjørdal. Han snakker om et verktøy som skal hjelpe han og andre diabetespasienter med måling av blodsukkeret.

Rundt 2004 fikk han påvist diagnosen diabetes type 2. Da ventet flere år med sprøyter av insulin, måling, kontroll og regulering av blodsukkeret.

Stikker seg ofte

Ekker sier at han nå stikker seg i fingrene mellom ti og tolv ganger om dagen.

– Jeg kunne sikkert stukket meg litt færre ganger, men det mest optimale er å holde blodsukkeret jevnt, og da stikker jeg meg ofte. Det er bedre å måle det før blodsukkeret enten er for lavt eller høyt, sier Ekker til TV 2.

I litt over to år slapp Ekker å stikke seg så mange ganger i fingrene. Ved hjelp av en sensor som var satt inn i armen, ble blodsukkeret målt kontinuerlig.

Da fikk han også beskjed hvis blodsukkeret var på vei ned eller på vei opp.

– Jeg fikk en helt annen livskvalitet. Hverdagen min ble jo snudd helt på hodet. Og det kan jeg si, fordi jeg har prøvd et hjelpemiddel som fungerer, sier Ekker.

Dekket av staten

Da Ekker gikk av med pensjon, hadde han ikke lengre råd til å betale for sensoren. Fordi han har diabetes type 2, måtte han betale dette av egen lomme.

Ekker betalte om lag 1600 kroner i måneden for et slikt hjelpemiddel. Nå er produktet litt rimeligere enn det var da han brukte det.

UTSTYR: Fra venstre: Hurtigvirkende insulin og måler som er med over alt.
Døgndepot og måler som benyttes hver morgen.
Ukesdepot, 2 sprøyter, som settes en gang i uka. Foto: Privat
UTSTYR: Fra venstre: Hurtigvirkende insulin og måler som er med over alt. Døgndepot og måler som benyttes hver morgen. Ukesdepot, 2 sprøyter, som settes en gang i uka. Foto: Privat

Pasienter som har type 1 får dekket disse kostnadene av staten. Det reagerer Ekker på.

– Staten er villig til å betale mer for de som har diabetes type 1. Det føles helt feil. Det er som om det er en holdning om at diabetes type 2 er selvforskyldt, og det er leit, sier han.

Kunne vært unngått

Ekker er avhengig av å få insulin, i tillegg til at han må regulere blodsukkeret. Nå er han tilbake til hverdagen der han må stikke seg opptil tolv ganger om dagen for å ha kontroll på blodsukkeret.

– Det er mye å holde styr på. Så jeg har jo hatt noen uhell der jeg har tatt feil sprøyte, og da blir det jo skikkelig ille, sier pensjonisten.

Fordi han stikker seg i fingeren så mange ganger om dagen har fingertuppene hans begynt å få træler. Det kunne vært unngått dersom han hadde fått støtte til en sensor som måler blodsukkeret hans.

– Hvordan var hverdagen din med en sånn type sensor?

– Jeg hadde jo en helt normalt hverdag. Nå er jeg tilbake til en hverdag som i aller høyeste grad blir mer hemmet av alle disse målingene, sier Ekker.

– Burde vært dekket

Helsepolitiker Ingvild Kjerkol (Ap) mener at type 2-pasienter som har en slik måler burde fått individuell refusjon.

– Det er ikke alle type 2-pasienter som har behov for kontinuerlig måling slik som Pål. Men for pasienter som han, så burde denne behandlingen vært dekket, sier Kjerkol.

Hun mener at det ville vært kostnadseffektivt, også ved at pasienter har mindre risiko for komplikasjoner.

– Samfunnsregnskapet burde være ganske enkelt. De komplikasjonene som kan oppstå som følge av at man ikke passer på sykdommen sin, har en høyere prislapp.

– Men som sagt, det er ikke alle type 2-pasienter som trenger denne behandlingen. Men vi burde ha et system for de som har nytte av denne behandlingen, legger hun til.

Ifølge Kjerkol har de erfaring med at de pasientene med type 1 som benytter seg av denne måleren, ikke har sprengt noe budsjett.

– Det har vært en riktig samfunnsmessig investering, mener Kjerkol.

Naboen har type 1

Bjørn Tore Eriksen (53) er naboen til Ekker. De har fått kjenne på forskjellsbehandlingen på nært hold.

STØTTER NABOEN: Bjørn Tore Eriksen mener at naboen hans burde fått samme tilbudet som han selv. Foto: Privat
STØTTER NABOEN: Bjørn Tore Eriksen mener at naboen hans burde fått samme tilbudet som han selv. Foto: Privat

Eriksen fikk påvist diabetes type 1 i 1992. Han får både insulinpumpe og blodsukkermåler dekket av staten. Han mener det samme tilbudet burde gjelde for naboen.

– Uavhengig om du har diabetes type 1 eller en type 2 som er vanskelig å regulere, så bør det jo være en rettighet som gjelder alle. Det bør ikke være opp til hva slags diagnose du har som avgjør hva slags tilbud du får, sier Eriksen.

Han sier at det for noen type 2-pasienter vil gi svært gode helseeffekter ved å benytte seg av en kontinuerlig blodsukkermåler, noe han selv så da Ekker brukte en slik måler.

KONTINUERLIG MÅLING: Gjennom hele døgnet blir blodsukkeret til Eriksen målt av en sensor. Foto: Privat
KONTINUERLIG MÅLING: Gjennom hele døgnet blir blodsukkeret til Eriksen målt av en sensor. Foto: Privat

– Går man med ustabilt blodsukker over lang tid, øker det risikoen for senkomplikasjoner. Jeg regner med at de fleste vil unngå å bli en pasient, sier Eriksen.

Han synes det er merkelig at tilbudet spriker såpass mye ut i fra hva slags diabetes man har.

Jobber med nytt forslag

TV 2 spurte helse- og omsorgsdepartementet om hvorfor det er forskjellsbehandling mellom diabetes type 1 og type 2-pasienter.

Statssekretær Erlend Svardal Bøe svarer i en mail at det er en nasjonal faglig retningslinje for diabetes, og der anbefales alle som behandles med insulin egenmåling av blodsukker og at personer med diabetes type 1 bør vurderes for bruk av kontinuerlig vevsglukosemåler.

– For pasienter med diabetes type 1 ligger behandlingsansvaret i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor helseregionene som finansierer bruk av utstyr med sensorteknologi. Pasienter med diabetes type 2, som i hovedsak behandles hos fastlegen, får nødvendige legemidler og forbruksmateriell til glukosemåling på blå resept, skriver han.

Videre opplyser Svardal Bøe at helse- og omsorgsdepartementet er i gang med et arbeid for blant annet å se på hvordan nytt utstyr og forbruksmateriell som anses som folketrygdens finansieringsansvar skal vurderes for opptak i blåreseptordningen.

– Det tas sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2021. Dette kan få betydning pasienter med diabetes type 2, men det er for tidlig å konkludere hva som blir utfallet.

Han understreker at det er den enkeltes helsetilstand som avgjør hvilken type glukosemåler som tilbys, noe som betyr at også personer med diabetes type 2 har fått innvilget CGM etter individuell vurdering.

– I tillegg kan pasienter uten diabetes, men som av andre årsaker har særskilt behov for oppfølging av blodsukker også få utdelt glukosemåler, skriver han.

– Uakseptabelt

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, er klar over at det er en forskjellsbehandling mellom pasienter med type 1 og type 2.

Han sier at de med diabetes type 2, som har nytte av en slik sensor, burde fått dekket dette på lik linje som de med type 1.

UAKSEPTABELT: Bjørnar Allgot mener det er uakseptabelt at pasienter må betale utstyr fra egen lomme. Foto: Erik M. Sundt/Diabetesforbundet
UAKSEPTABELT: Bjørnar Allgot mener det er uakseptabelt at pasienter må betale utstyr fra egen lomme. Foto: Erik M. Sundt/Diabetesforbundet

– Det er ikke alle som har behov for det, men for de som trenger det er det helt nødvendig utstyr. Det skal man ikke betale fra egen lomme. Det er uakseptabelt, sier Allgot.

– Jeg tror alle som har diabetes forstår hvorfor man trenger en sånn måler, sier han.

Allgot sier at de har fått flere tilbakemeldinger av pasienter med type 2 som har hatt god erfaring med en slik sensor.

– Vi jobber for at flere med type 2 skal kunne få tilgang på denne måleren, og få den dekket. Det er egenbehandling, og som gir pasientene er helt annen hverdag, sier Allgot.

Ikke alle trenger det

– Dette tilbudet burde vært ut i fra en nyttevurdering.

Det sier Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin.

Hun er enig i at tilbudet burde vært dekket for de type 2-pasientene som har en nytteeffekt av det.

– For de type 2-pasientene som opplever store svingninger i blodsukkeret og som har vanskelig for å regulere det, er jeg helt enig i at det burde vært et alternativ for den gruppen, sier Tangen.

– Men jeg mener absolutt ikke at alle trenger det, understreker hun.

Hun forstår at pasienter som Ekker opplever det som forskjellsbehandling.

– Og så er det ikke opp til pasienten alene å vurdere indikasjon eller nytteverdi. Det er ikke en helsegevinst for alle pasienter å vite hva blodsukkeret ligger på. Det kan betyr at man blir for opptatt av verdiene.

– Men for noen hadde livet vært enklere med kontinuerlig måling, sier Tangen.

Relatert