SÅRT: Line, som er moren til barnet, kjemper for å få det tilbake eller få mer samvær. Hun forklarte seg i retten, her sammen med deres advokat, Maria Novotna.
SÅRT: Line, som er moren til barnet, kjemper for å få det tilbake eller få mer samvær. Hun forklarte seg i retten, her sammen med deres advokat, Maria Novotna. Foto: Olav Wold / TV 2

Tingretten åpnet for pressen:

Barnevernet avviste all kritikk – kalte barn av taterslekt «etnisk norsk»

VESTRE INNLANDET TINGRETT (TV 2): Det er ytterst sjeldent at pressen får være til stede under behandlinger av barnevernssaker. Likevel fikk TV 2 følge rettssaken der Per og Line kjempet mot tvangsadopsjon av barnet sitt.

Hovedforhandlingen der barnevernet går inn for tvangsadopsjon av det syv år gamle barnet, ble holdt over fire dager i forrige uke.

Det som gjør saken spesiell er at rettens egenoppnevnte sakkyndige psykolog har konkludert med at adopsjon betyr videre assimilering av barnet, i strid med mennskerettene. Altså at det mister muligheten til å lære morsmålet, romani, og kontakten med sitt kulturelle opphav.

Barnet har tilhørighet til den nasjonale minoritetsgruppen, romanifolket-taterne.

I over seks år har det vært plassert i et etnisk norsk fosterhjem. Per og Line får kun tre samvær i året.

I retten sto den sakkyndige fast på sine konklusjoner, og sa at adopsjon kan føre til at barnet mister sin kontakt og tilhørighet til taterkulturen.

Hun mener også at foreldrene har alminnelig god omsorgskompetanse, noe som skiller seg fra andre psykologers vurderinger.

Dette ble avvist av barnevernet.

Norge dømt

Etter at saken ble tatt opp til doms, ble Norge torsdag dømt i tre saker i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Til sammen er landet vårt dømt for krenkelser av menneskerettene i 11 barnevernsaker de siste årene. Flere av dommene handler om tvangsadopsjoner og at det er gitt for lite samvær, i strid med retten til familieliv.

Norge har også blitt kritisert av Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse. Etter at de fikk informasjoner om at 40 tater og rombarn bor i fosterhjem med lite kontakt med språk og kultur.

– Har det godt i fosterhjemmet

Barnevernet i Gran kommunes advokat, Øystein Remme, avviste konklusjonene til rettens psykolog om assimilering, på det sterkeste.

– Barnet er ikke plassert for å bli fratatt et kulturelt opphav. Det er ikke plassert fordi det er tater. Barnet er plassert fordi det er gjort vurderinger om at det har behov for en annen omsorgsbase, sa advokaten.

AVISTE KRITIKK: Barnevernets advokat; Øystein Remme, var klar på at det var riktig og til barnets beste å gjennomføre en omsorgsovertakelse.
AVISTE KRITIKK: Barnevernets advokat; Øystein Remme, var klar på at det var riktig og til barnets beste å gjennomføre en omsorgsovertakelse. Foto: Olav Wold / TV 2

Remme begrunnet kravet om tvangsadopsjon med langvarig, sterk og trygg tilknytning til fosterhjemmet, samt at foreldrene ikke har gode nok omsorgsevner.

Han vektla også at barnet har stort behov for ro, forutsigbarhet og beskyttelse mot stadige tilbakeføringskrav, utredninger og rettsaker.

– Vi mener det er motsatt og at det er et gode for barnet å ha kontakt med foreldrene sine og kulturen, sa advokaten deres, Maria Novotna, og viste til konklusjonene til rettens psykolog.

Novotna avviste at det foreligger særlige tungtveiende grunner for adopsjon, slik loven krever.

Saken gjelder en såkalt åpen adopsjon, med to samvær i året.

KJEMPER: Her er faren til barnet, Per, i samtaler med advokat Maria Novotna.
KJEMPER: Her er faren til barnet, Per, i samtaler med advokat Maria Novotna. Foto: Olav Wold / TV 2

Bryter menneskerettene

Advokaten hevdet at menneskerettene er brutt fordi barnevernet har hatt et formål om adopsjon fra dag en, blant annet ved å gi alt for lite samvær.

– De har aldri hatt tanker om tilbakeføring og det er i strid med EMK, sa hun.

Videre understreket hun at barnevernet fram til nylig har unnlatt å introdusere barnet for tater-kulturen moren tilhører, noe Statsforvalteren undersøker om kan være lovstridig.

Advokaten stilte også spørsmål ved hvorfor barnevernet omtaler barnet som «etnisk norsk».

Hun mener dette viser at de ikke har forståelse for hvor viktig den kulturelle tilhørigheten er for barnet.

Dette er romanifolk

  • Romanifolket, også kjent som de reisende eller tatere, er en av Norges fem nasjonale minoriteter.
  • Det finnes ingen sikre tall for hvor mange som regner seg som en del av folkegruppen. Det nyeste anslaget fra Europarådets kommissær for menneskerettigheter er mellom 4000 og 10 000.
  • Norsk er i dag hovedspråket. Men norsk romani eller rotipa er fortsatt et levende språk blant mange i gruppa.
  • Språkforskning og tidlig migrasjonshistorie peker mot at romanifolket/taterne har felles indisk opphav med rom. Men opprinnelsen har vært omstridt både blant forskere og innenfor gruppa selv.
  • Norge beklaget i 2015 overgrepene og assimileringspolitikken som ble ført mot folkegruppen fram til 1980-tallet, etter en granskning ledet av Knut Vollebæk.

Kilde: SNL

Psykolog-strid

Fire forskjellige psykologer har gjennom årene vurdert foreldrenes omsorgsevne og barnets behov.

To rapporter konkluderer med for dårlige omsorgsevner.

Rettens oppnevnte sakkyndige mener de har gode nok omsorgsevner. Mens en fjerde psykolog la seg et sted midt i mellom disse i vurderingene.

Ved siden av dette har en psykolog som har behandlet moren og familiens fastlege avvist at moren ikke har gode nok omsorgsevner, og gått inn for hjelpetiltak til familien.

Line er ikke utviklingshemmet

I den første psykologvurderingen av foreldrene ble Line framstilt som lett utviklingshemmet etter testing. Dette ble brukt som et av argumentene for omsorgsovertakelsen.

En nevropsykolog, som var med i ansvarsgruppen rundt moren, faren og barnet, reagerte sterkt mot diagnosen under rettssaken.

– Foreldrene var mottakelige for hjelp. Og Line er ikke lett utviklingshemmet. Jeg er veldig uenig i konklusjonene. Hun visste at hun ble sett på med lupe i testsituasjonen, og var livredd for å gjøre feil. Hun hadde hørselshemming og tinnitus. Testen ga et misvisende bilde, sa nevropsykologen under forhandlingene.

NERVØSE: Foreldrene håper at retten sier nei til tvangsadopsjon.
NERVØSE: Foreldrene håper at retten sier nei til tvangsadopsjon. Foto: Olav Wold / TV 2

Også en av psykologene som laget den første rapporten, vitnet i retten.

Advokaten til foreldrene spurte henne om hun fortsatt mener Line er lett utviklingshemmet.

– Nei. Jeg har ikke grunnlag for å tenke det i dag, sa hun.

Psykologen sto likevel fast på de tidligere vurderingene av foreldrenes omsorgsevner og vurderingene av barnets omsorgsituasjon tilbake i 2014.

– Dette blir så unyansert. Det er ikke evnevurderingene av mor denne saken handler om, men tilknyting og vurderingen av foreldrenes omsorgsevne, sa advokat Remme.

Pressen tilstede bak lukkede dører

Det er svært uvanlig at pressen får være tilstede på og referere fra barnevernssaker.

Vestre Innlandet Tingrett tok beslutningen etter en begjæring fra TV 2, til tross for at barnevernet motsatte seg åpenhet.

Det ble lagt til grunn at saken vil bli dekket på en slik måte at barnet ikke blir identifisert. Retten nedla også forbud mot offentlig gjengivelse av sensitive opplysninger om barnet og fosterforeldrene.

BESLUTNING: Sorenskriver Ingjerd Thune leder forhandlingene om den prinsipielle barnevernssaken.
BESLUTNING: Sorenskriver Ingjerd Thune leder forhandlingene om den prinsipielle barnevernssaken. Foto: Olav Wold / TV 2

Dommeren i saken, Ingjerd Thune, sier dommene mot Norge i Menneskrettsdomstolen har hatt betydning for beslutningen om mer åpenhet.

– Det er klart at det er stor interesse for behandlingen av barnevernssaker i Norge nå. Pressen har en viktig oppgave med å informere, og også kontrollere myndighetenes rettshåndhevelse. Det er viktig at de får et balansert bilde av saken, sier dommeren.

TV 2 har fulgt saken i fire dager

Det er også lagt vekt på at det var et sterkt ønske fra foreldrene at media fikk være tilstede.

For å sikre en etisk forsvarlig dekning av saken har TV 2 valgt å følge forhandlignene gjennom samtlige fire dager, før publisering.

SPESIELT: Reporter Asbjørn Øyhovden har skrevet om barnevernet i en årrekke. Men aldri tidligere fått tillatelse til å dekke en slik sak i retten.
SPESIELT: Reporter Asbjørn Øyhovden har skrevet om barnevernet i en årrekke. Men aldri tidligere fått tillatelse til å dekke en slik sak i retten. Foto: Olav Wold / TV 2

Nedenfor kan du lese om sakens bakgrunn. Og vi har kun valgt å skildre rettens diskusjoner rundt et av de prinsipielle temaene i saken, barnets tatertilknytning,

En god del fakta og vitnemål utelates fordi de inneholder sensitive opplysninger om barnet. Og vi har valgt å sitere advokatene som representerer foreldrenes og barnevernets syn.

Både foreldrene og fosterforeldrene forklarte seg også under rettssaken.

Kun tre samær i året

Barnet til Per og Line ble plassert hos de norske fosterforeldrene da det var fem måneder gammelt.

Barnevernet og psykologene som utredet hjemmet til Line og Per, mente det var alvorlige mangler i omsorgen.

Beslutningen ble tatt uten at ansvarsgruppen, som ønsket å hjelpe familien, ble involvert.

Det ble ikke forsøkt hjelpetiltak i hjemmet og heller ikke funnet fosterhjem i familie, nettverk eller med romani-taterbakgrunn.

Foreldrene får kun tre samvær i året.

Barnevernet har i flere tidligere rettsaker fått medhold for at foreldrene har for dårlige omsorgsevner til å ivareta barnets behov. Og at det er til barnets beste å være i fosterhjem med begrenset samvær.

REISENDE: Line er stolt av av å tilhøre romanifolket-taterne.
REISENDE: Line er stolt av av å tilhøre romanifolket-taterne. Foto: Olav Wold

I november 2019 besluttet fylkesnemnda tvangsadopsjon, blant annet begrunnet med tilknytningen til fosterhjemmet, barnets behov og foreldrenes mangelfulle omsorgsevne.

Per og Line anket og mener taterbakgrunnen og en feil diagnose på mor, som lett utviklingshemmet, har hatt stor betydning for saken. Ekteparet hevder barnevernet har gjort grove feilvurderinger av dem som foreldre.

De har også kritisert barnevernet for at barnet er fratatt muligheten til å lære språket og kulturen til moren sin, og fortalt at romani brukes i hjemmet deres.

– Unnlot å introdusere barnet for taterkulturen

Det ble sterke diskusjoner rundt konklusjonen til rettens sakkyndige psykolog om at adopsjon vil føre til en videre assimileringsprossess av barnet, i strid med FNs barnekonvensjon.

Taternes Landsforening har fulgt saken lenge og vitnet også under rettssaken.

VITNET: Taternes Landsforening vitnet i saken. Her er lederen, Holger Gustavsen og sekretær, Lillan Støen.
VITNET: Taternes Landsforening vitnet i saken. Her er lederen, Holger Gustavsen og sekretær, Lillan Støen. Foto: Olav Wold / TV 2

– En tvangsadopsjon vil gjøre det umulig for barnet å få tilhørighet til kulturen. At det skal gis noen timers samvær i året virker som noen linjer, lagt inn for å skjule at kommunen har brutt barnets rettigheter, sa Lillan Støen, som er sekretær i foreningen.

Rettens sakkyndige mener 7-åringen har mistet muligheten til å snakke sitt eget morsmål, og til å få kjennskap til sin kulturelle bakgrunn. Hun går inn for mer enn tre samvær i året.

Men dette har barnevernet avvist, begrunnet med at det er til barnets beste med begrenset samvær.

Det var stor ueninghet om dette blant de mange vitnene under forhandlingene. Det ble også vist filmer av samvær hos foreldrene i retten.

Advokat Remme understreket at fosterforeldrene ønsker å samarbeide med Per og Line for at barnet skal få lære om kulturbakgrunnen sin, også etter en eventuell adopsjon.

– Barnevernet har sagt at de vil introdusere barnet for taterkulturen gjennom samvær med foreldrene. Samtidig sier de at adopsjon er det beste for barnet, noe som betyr et eller to samvær i året. Dette stiller vi oss uforstående til, sa foreldrenes advokat Maria Novotna.

DOKUMENTER: Line ønsker å lære barnet sitt om språk og kultur.
DOKUMENTER: Line ønsker å lære barnet sitt om språk og kultur. Foto: Olav Wold / TV 2

– Hensynet til barnet gjør at man ikke kan ha så mye samvær som vitner mener man bør ha for å ivareta kulturell bakgrunn, framholdt Øystein Remme.

– Barnet er etnisk norsk

Novotna framla dokumentasjon på at barnevernet ikke har orientert det sju år gamle barnet om at det er av taterslekt, før inntil nylig.

Hun viste til at tingretten forutsatte at det skulle introduseres for taterkulturen for fire år siden.

Barnevernets saksbehandler forklarte at de ikke har satt noen begrensninger for at moren kan synge, snakke romani og vise fram bilder for barnet.

– Vi er opptatt av at det må skje gradvis og på en skånsom måte. Vi er i kontakt med skolen for å innføre barnet i kulturen, uten at det blir utpekt med den bakgrunnen. Barnet er jo etnisk norsk, sa hun.

Saksbehandleren forklarte at årene som har gått, uten at barnevernet gjorde som retten ba om, med hensynet til barnets utvikling.

KRITISK: Maria Novotna mener barnevernet bryter menneskerettene.
KRITISK: Maria Novotna mener barnevernet bryter menneskerettene. Foto: Olav Wold / TV 2

Foreldrenes advokat dokumenterte også at kommunen, som har ført tilsyn med fosterhjemmet, har oppgitt barnet som «etnisk norsk» i rapportene sine.

Tilsynspersonen, som også skal kontrollere om barnets mioritetsbakrunn følges opp, møtte som vitne.

Han sa han tidlig ble orientert om at barnet er av taterslekt. Tilsynspersonen beskrev et barn som har det trygt og godt i fosterhjemmet.

Foreldrenes advokat stilte en rekke spørsmål:

– Hvorfor står det at barnet er etnisk norsk i tilsynsrapportene dine?

– Det er fordi det ikke har vært fokus på dette, og barnet er etnisk norsk. Det står heller ikke noe om dette i omsorgsplanen.

– Men det står om kulturbakgrunnen i de siste rapportene. Hvorfor har det skjedd?

– Det er mulig. Men jeg har visst det hele tiden. Det kan være fosterhjemmet eller barnevernet som har nevnt det. Jeg husker ikke.

Sjokkerende, sier forsker

På listen over vitner sto også Ingvil Thorson Plesner. Hun er forsker ved det norske senteret for holocaust og minoritetsstudier.

Thorson Plesner var også sekretariatsleder for Vollebæk-utvalget som avdekket store overgrep mot romani-taterfolket for seks år siden.

Hun har bistått foreldrene når de har hatt spørsmål om kulturbakgrunn.

Advokat Novotna spurte hvordan hun ser på at barnet beskrives som «etnisk norsk».

REAGERER: Forsker Ingvild Thorson Plesner har vitnet tidligere, og hatt kontakt med Per og Line om minoritetsbakgrunnen.
REAGERER: Forsker Ingvild Thorson Plesner har vitnet tidligere, og hatt kontakt med Per og Line om minoritetsbakgrunnen. Foto: Holocaust-senteret

– At far ikke er av taterslekt er en ting. I beste fall kan man si barnet er flerkulturell. Man ser bort fra at mor er en del av en etnisk mioritet som er gitt særskilt vern. Myndighetene er pålagt å motvirke assimilering. Dette er svært påfallende, sa hun.

Forskeren reagerte på at barnevernet i en forklaring til Statsforvalteren har skrevet at de ikke visste at barnet var tospråklig i starten av saken.

Advokaten til foreldrene fremla også uttalelser fra barnetvernet om at barnet kun formelt sett er en del av morens kultur.

– Er dette fra i år? Det er sjokkerende. Det er en holdning jeg trodde vi for lengst hadde forlatt. Tre regjeringer har bedt om unnskyldning for assimileringspolitikken. Det er utrykk for manglende kunnskap. Et barn har rett til å vokse opp med tilknytning til sin egen kultur. Dette høres veldig underlig ut, sa hun fra vitneboksen.

– Kommunen og staten har feilet

Under Novotnas utspørring forklarte forskeren at hun mener norske myndigheter her har feilet i lang tid.

– De har ikke formidlet kunnskap ned i systemet om at romanifolket-taterne har et anerkjent, muntlig overlevert språk. Dette er et ansvar som ikke er tatt på kommunalt og statlig plan, sa hun.

– Har myndighetene fulgt opp sine forpliktelser for barnet?

– Nei. Retten til familieliv er ikke fulgt opp. Og heller ikke retten til å vokse opp med sin kultur etter rammekonvensjonen.

En av de sakkyndige spurte om hvordan barnets behov bør veies mot språk og kulturopplæring.

– Barnets beste er å gi det en identitet i forhold til språk og kultur, i følge norsk rett, sa forskeren.

– Vanskelig avveining

Dommeren stilte også spørsmål til Thorson Plesner.

– Er det andre vurderinger som må gjøres i en adopsjonsvurdering når foreldre er tater, enn for eksempel er fra Somalia?

– Ja. For da tar man et barn fra en gruppe som har vært utsatt for hardhendt assimilering i 100 år. Og Norge har forpliktet seg spesielt for at slike barn ikke skal assimileres inn i en norsk kultur.

Barnevernet: Saksbehandleren i barnevernet var helt klar på at barnet ikke ble omsorgsplassert fordi Line er tater.
Barnevernet: Saksbehandleren i barnevernet var helt klar på at barnet ikke ble omsorgsplassert fordi Line er tater. Foto: Olav Wold / TV 2

Dommeren stilte spørsmål ved hvilke vurderinger som må gjøres dersom foreldrene ikke kan gi barnet forsvarlig omsorg. Eller om det har fått slik tilknytning til fosterforeldrene og deres miljø, at det kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.

– Hvordan blir da avveiningen opp mot at barnet er halvt tater. Og kanskje ikke vil få en naturlig innføring i denne kulturen når fosterforeldrene er norske?, spurte hun og viste til adopsjonsloven.

– Rettspraksis gjør det til en vanskelig avveining. Spesielt i denne saken hvor man ikke har fulgt forpliktelsene til samvær. Om det skulle bli adopsjon må man ha et stort apparat på plass, sa forskeren til dommeren, og fortsatte:

– At barnet ikke er informert om sin bakgrunn før nå, er bemerkelsesverdig. Adopsjon må da følges opp med samværsordninger. Det vil gi en ekstra stor forpliktelse til å følge opp en adopsjon av barnet i nær tilknytning til biologisk familie.

– Barnets beste må legges til grunn

Advokaten til barnevernet hevdet i sin prosedyre at det etter konvensjonspraksis kan gjøres inngrep i retten til familieliv, men også i retten til kulturell tilhørighet.

– Det er ikke noen tvil om at en omsorgsovertakelse vil representere et brudd med de biologiske foreldrenes kulturelle identitet, om ikke fosterhjemmet er i den samme kulturen.

Han hevdet at dette ikke var mulig å få til i saken til Line og Per, og at det ikke var ressurser i Lines familie til å ta hånd om barnet.

Advokaten til Line og Per sa det stikk motsatte i sin prosedyre, og er kritisk til at det ikke ble forsøkt funnet et fosterhjem med tater-tilknytning.

– Barnevernet har plikt til å ta hensyn til barnets kulturelle bakgrunn, og skal alltid vurdere om noen i familien kan være fosterhjem. De har ikke vurdert muligheter i familien og ikke tatt hensyn til språklig bakgrunn, sa hun.

HÅPER: Advokaten sier hun har håp om at adopsjonen blir stanset og at foreldrene må får mer samvær.
HÅPER: Advokaten sier hun har håp om at adopsjonen blir stanset og at foreldrene må får mer samvær. Foto: Olav Wold

I løpet av rettssaken vitnet også et familiemedlem av Per, som opplyste at hun hadde muligheten til å stille opp som fosterhjem.

Vedkommende fortalte at hun aldri ble kontaktet av barnevernet.

– Klare brudd på rammekonvensjonen

Lillan Støen fra Taternes Landsforening stilte seg svært kritisk til barnevernets opptreden i denne saken.

– De har brutt lover og internasjonale konvensjoner ved og ikke introdusere barnet for språk og kultur, før nylig. Vi har kontaktet barnevernet og tilbudt å være kulturtolk, men de har ikke engang svart på vår henvendelse, sa hun.

Barnevernets advokat sa i sin prosedyre at retten må vurdere om menneskerettene og internasjonale konvensjoner er brutt i saken.

– Barnevernet er klare på at det ikke er begått feil. Og saken er grundig utredet. Men betydningen av tidligere feil er slått fast i rettspraksis, og må drøftes, sa han, og fortsatte:

– Hensynet til barnets beste må uansett veie tyngst, uavhengig av konvensjonene. Barnet i denne saken har samme vernet og krav på de samme tiltakene etter barnevernloven som andre barn, uavhengig av kultur.

Foreldrenes advokat la stor vekt på at retten nå må finne en framoverlent løsning med mer samvær og mindre konflikt.

– Vilkårene for adopsjon er ikke oppfylt. Den sakkyndige konkluderer med at foreldrene har gode nok omsorgsevner, og at tilbakeføring ikke er utelukket på sikt. Hensynet til barnet taler mot adopsjon og for mer samvær. Slik at barnet kan bli bedre kjent med foreldrene og sitt kulturelle opphav, sa Maria Novotna.

Nå skal retten ta stilling til hva som skal skje med barnet: Adopsjon, tilbakeføring til foreldrene eller omsorgsovertakelse, som i dag. Det er ventet en avklaring fra Vestre Innlandet tingrett i løpet av sommeren.

Relatert