FEIRER: Folk i hele USA markerer den nye helligdagen juneteenth, som markerer slutten på slaveri 19. juni 1865.
FEIRER: Folk i hele USA markerer den nye helligdagen juneteenth, som markerer slutten på slaveri 19. juni 1865. Foto: Emily Elconin/Reuters

USA markerer ny høytidsdag

Slutten på slaveri markeres lørdag i USA, etter at Biden noen dager tidligere godkjente «juneteenth» som offentlig høytidsdag. For noen vekker dette blandede følelser.

Kun dager etter at juneteenth ble kunngjort som offentlig høytidsdag samles folk i hele USA til parader, pikniker, taler og historieundervisning. De feirer 19. juni 1865, som var dagen da de siste slavene fikk beskjeden om at de var fri.

Torsdag signerte president Joe Biden dokumentet fra kongressen, som gjorde at feiringen ble offisiell, ifølge flere internasjonale medier.

– Store nasjoner ignorerer ikke sine mest smertefulle øyeblikk, sa han før har signerte.

– Store nasjoner snur ikke ryggen til. Vi finner oss i feilene vi har gjort, og husker disse øyeblikkene. Vi forbedrer oss og blir sterkere, fortsatte han.

Reiste statue av Floyd

Terrenve Floyd avdekket en statue av broren George Floyd, som i mai 2020 ble drept av politibetjent Derek Chauvin.

TIL MINNE: Terrence Floyd under markeringen av juneteenth i Brooklyn, New York. Her holder han en tale under avdekkingen av en statue av sin bror.
TIL MINNE: Terrence Floyd under markeringen av juneteenth i Brooklyn, New York. Her holder han en tale under avdekkingen av en statue av sin bror. Foto: Jeenah Moon/Reuters

Drapet av Floyd satt i gang protester i hele verden, med den hensikt å sikre rasemessig rettferdighet samt å sette en stopper for politibrutalitet.

Statuen ble vist frem under en samling i Brooklyn i New York lørdag morgen. Skulpturen vil bli stående i tre uker, for så å flyttes til Union Square i Manhatten, ifølge The Guradian.

En mørk historie

19. juli 1868 ble de siste slavene satt fri etter at soldater bragte med seg budskapet. De befant seg i Galveston i Texas, og fikk beskjeden over to år etter at daværende president Abraham Lincoln hadde avskaffet slaveri i sørstatene.

Dette gjorde han da han signerte emansipasjonserklæringen 1. januar 1963. Med dette ble rundt 4 millioner slaver frigjort, etter flere år med demonstrasjoner.

Det ble holdt en seremoni under signeringer av dokumentet som gjorde 19. juli til en offentlig høytidsdag i Det hvite hus torsdag.

– Vi er alle samlet her i et hus bygget av mennesker under slaveri. Vi er kun noen steg unna der hvor Abraham Linkoln signerte emansipasjonserklæringen, sa Kamala Harris, som er den første svarte, kvinnelige visepresidenten i USA.

VISEPRESIDENT: Kamala Harris under seremonien i Det hvite hus torsdag.
VISEPRESIDENT: Kamala Harris under seremonien i Det hvite hus torsdag. Foto: Carlos Barria/Reuters

Forrige gang USA feiret en ny offentlig høytidsdag var i 1986, da Martin Luther Kings dag ble markert 20. januar.

– Blandede følelser

De fleste i folkemengdene var glade, men noen uttalte at det var en tom seier for svarte i, ifølge nyhetsbyrået AP.

NY HØYTIDSDAG: Feiring av juneteenth, lørdag 19. juni i Michigan.
NY HØYTIDSDAG: Feiring av juneteenth, lørdag 19. juni i Michigan. Foto: Emily Elconin/Reuters

Disse pekte på at mange fremdeles behandles urettferdig på grunnlag av faktorer som hudfarge. Ifølge dem krever det en større innsats og handlekraft fra amerikanske myndigheter for å sette en stopper for dette

– Jeg har blandede følelser, sa Jermaine Washington, som deltok på en parade i Georgia.

– Veldig ofte ser vi denne typen arrangementer som en seier, når det egentlig bare er et kompromiss som inngås for svarte, fremfor å sikre lik utdanning eller tilgang til bolig, sa Washington.

Lørdag publiserte Joe Biden en video der han også uttaler at de ennå ikke har oppnådd likestilling.

– For å ære den virkelige meningen med juneteenth, må vi fortsette å bevege oss mot løftet om likhet til alle, skrev han.

– Fordi vi har ikke kommet der ennå, legger Biden til i videoen.

Relatert