En stor barndomsdrøm: – Du blir nesten religiøs!

Broom-Mats tester legenden: Dodge Viper SRT-10!

Publisert 20.06.2021 18:44 Sist oppdatert 20.06.2021

Dodge Viper SRT-10 har for lengst blitt et bilikon. Nå har Brooms Mats Brustad testet den amerikanske legenden.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg skal gå rett på sak. Det er etter et møte med en bil som Dodge Viper SRT-10, man skjønner at en elbil ikke leverer i nærheten av samme kjøreopplevelse og inntrykk.

Heller ikke splitter nye sportsbiler med bensinmotor, leverer den samme følelsen man får i den amerikanske legenden av en muskelbil.

Nye biler i dag blir nesten for perfeksjonert og udramatisk. Dodge Viper derimot, byr på action fra første sekund.

Bare å starte den useriøst digre V10-motoren, er nok til å gi frysninger over hele kroppen. Jeg tror selv en erfaren MDG-politiker, får stjerner i øynene etter en tur i Viper. Så berusende er det.

En stor barndomsdrøm

Helt siden jeg så Jan Erik Larssen teste Dodge Viper i Autofil på NRK, har jeg drømt om å gjøre det samme.

Dodge Viper SRT-10

Pluss:

Ikonisk design
Sinnssyk motor
Mekanisk kjørefølelse

Minus:

Forbruk
Litt ullen styrefølelse
Produseres ikke lenger

Nå, 16 år senere, er det nesten sprøtt å tenke på at det er min tur. Viper SRT-10 har for lengst blitt et ikon, og jeg tipper plakaten av bilen fremdeles henger på mange gutterom.

Slik verden har utviklet seg, med stadig mindre bensinmotorer og innføring av elektrisitet, gjør det Viper enda mer eksotisk.

Motoren i denne bilen er så langt unna man kommer vår standard i dag. Vi snakker en selvpustende V10-motor på 8,3 liter. Bare å nevne det motorvolumet i dag, er nesten litt rart...

Da Dodge lanserte Viper tilbake i 1992, var målet enkelt: De skulle lage den ultimate sportsbilen.

Bilen jeg kjører er en 2006-modell. Det vil si tredje, og kanskje den tøffeste, generasjonen.

Viper ble lansert i 1992 og var i produksjon frem til 2017. Bilen vi tester er en 2006-modell.

Dramatisk

Du trenger ikke en gang å starte bilen, før racing-DNA-et inntreffer. Bare å sette seg inn i den lave og trange kupeen, understreker alvoret.

Her kunne vi fint sett for oss Reodor Felgen peke på tenningsrekkefølgen, med trepinnen sin...

Sju ulike analoge instrumenter, gir Il Tempo Gigante-assosiasjoner. Og de samme assosiasjonene får du i det monsteret starter. En lett rusing av motoren, og bildet av asfalten som krøller seg i Flåklypa, dannes.

Dodge Viper SRT-10 følger en velkjent oppskrift: Bilen er nesten overraskende lett, du har skremmende mye krefter, manuelt gir og bakhjulsdrift. Selvsagt finnes det ikke et gram med elektroniske støttesystemer. Så her er alt overlatt til deg som sjåfør.

Og la oss ikke gå rundt grøten lenger. Hvordan er Dodge Viper egentlig å kjøre?

Brutal! Og nesten dramatisk, hvis du virkelig presser ut alle kreftene som bor i den. I stor kontrast til dagens sports- og superbiler, får du en langt mer mekanisk følelse bak rattet i Viper.

Du hører hele drivverket jobbe, det dunker i bilen ved harde girskift og lyden fra pottene bekrefter hvor ekstrem denne motoren er.

I hvert eneste lyskryss, ser du en diger sky av varm eim velte ut av panseret. Beina dine blir attpåtil nesten grillet, på grunn av all varmen fra motoren, som brer seg inn i kupeen.

Forbyr morobiler å lage lyd: – Dette er bare trist!

Du sitter lavt og trangt i Viper SRT-10. Og finner du ikke håndbrekket rimelig fort her, bør laseroperasjon vurderes...

Spinner seg løs

De 10 sylinderne leverer 517 hk og solide 725 Nm. Det krever litt turtall før alle kreftene slipper seg løs, men når du passerer 4.000 omdreininger, da er galskapen virkelig i gang!

Det spiller ingen rolle om du bomgirer – her har du uendelig med krefter. Om det er våt eller tørr asfalt spiller hvertfall ingen rolle. Bakhjulene spinner uansett.

Det som virkelig får pulsen til å øke bak rattet, er uforutsigbarheten og de rampete egenskapene til bilen. Plutselig kommer et smell fra pottene du aldri har hørt før. Plutselig begynner rumpa å logre. Viper er en bil som krever mye av deg som sjåfør, og det tar litt tid å bli ordentlig kjent med den.

Men så gir den også en saftig kjøreopplevelse tilbake. Bare det å treffe girene perfekt under akselerasjon, gir en deilig og levende følelse av å kjøre bil.

Klarer du mesterstykket, å gi bakhjulene nok feste, skal Viper levere 0-100 km/t på 4,1 sekunder. Forsetter du reisen gjennom alle girene, lover Dodge en toppfart på 316 km/t. Det tviler jeg ikke et sekund på at bilen får til.

Muskelbil med overraskelse under panseret

Designet taler for seg selv. Denne generasjonen kom i 2003, selv 18 år senere er dette en råtøff maskin å se på.

Latterlig tørst

Det er kanskje ingen overraskelse at 10 amerikanske sylindre er glad i god drikke. Men ærlig talt: Skal du eie en Viper SRT-10, bør du vurdere å installere et oljeraffineri i hagen.

Bilen er latterlig tørst. Ved aktiv kjøring (noe det blir relativt ofte av i Viper) snakker vi fort 3 liter/mil. Kanskje mer. Når det er sagt, fyller du alltid tanken med et stort smil. Euforien i det du starter bilen igjen, er nok til å glemme tusenlappen som akkurat fløy av sted til Equinor.

V10-motoren under panseret veier 230 kg alene. Og det til tross for en vektreduksjon på denne generasjonen.

Hvis jeg skal sette fingeren på noe, må det være styrefølelsen. I midtposisjon er det nesten tendenser til dødgang på rattet. Men under vanlig kjøring, er ikke dette noe du tenker mye på. Styrefølelsen underbygger dessuten den litt grove og typisk amerikanske følelsen Viper serverer.

Utover dette er det ingen tvil om at bilen er satt opp for hard og sportslig kjøring. Understellet er relativt stivt, og bilen elsker svingete veier. Igjen må vekten på bilen nevnes. Viper veier 1.560 kg. Det er ikke ille, særlig med tanke på den voldsomme motoren som ikke er noen lettvekter...

Så kort fortalt: Over 500 hk og 725 Nm fordelt på 1.500 kg – det kan ikke bli annet enn moro.

Norge vant kampen om ny superbil – to nordmenn er blant de heldige

Du blir god venn med landets bensinstasjon-eiere som Viper-sjåfør.

Nesten religiøs

Du skal lete lenge mellom hver bil du møter på veien i dag, før du finner en med selvpustende V10-motor.

Dodge har ikke akkurat vært rause med plassen mellom pedalene. Her bør man vurdere å investere i kjøresko.

Sammen med Lamborghini Huracan, er Dodge Viper SRT-10 en av svært få kandidater.

Det er med litt blandende følelser jeg leverer tilbake nøkkelen til barndomsdrømmen. På en måte er jeg lettet. Lettet over at jeg, bilen og førerkortet er intakt. Men mest av alt er det vemodig å si farvel til en bil som leverer en så unik kjøreopplevelse.

Motorkarakteren, lyden, mekanikken og det ikoniske designet er bare noen faktorer, som er nok til å gjøre deg smått religiøs.

Det er bare å takke Dodge, som på begynnelsen av 90-tallet, var gale nok til å realisere dette hemningsløse villdyret.

Du kan se video av bilen og ikke minst høre lyden fra V10-motoren på Instagram her, under «høydepunkter».