PROTESTER: Barrick Gold ble svartelistet av Oljefondet i 2009. Right To Play har samarbeidet med og mottatt penger fra det omstridte gruveselskapet, men de oppgir ikke når dette foregikk.
PROTESTER: Barrick Gold ble svartelistet av Oljefondet i 2009. Right To Play har samarbeidet med og mottatt penger fra det omstridte gruveselskapet, men de oppgir ikke når dette foregikk. Foto: Cole Burston

Koss-stiftelse: Fikk 28 millioner kroner fra omstridte gruveselskaper

Nå har norske myndigheter bedt om en forklaring på samarbeidet mellom Right To Play og gruveindustrien.

Forrige helg kunne TV 2 dokumentere at den veldedige stiftelsen Right To Play har samarbeidet med og mottatt penger fra minst ni forskjellige gruveselskaper. Flere av disse er knyttet til brudd på menneskerettigheter, dødsfall og alvorlige miljøødeleggelser.

Johann Olav Koss var øverste sjef i perioden 2010-2015 da Right To Play samarbeidet med flest gruveselskaper. Tross flere henvendelser har verken han eller stiftelsens internasjonale styre svart konkret på mye penger Right To Play har mottatt fra gruveselskapene.

TV 2 rettet derfor en ny forespørsel til stiftelsens landkontor i Norge. De letter nå på sløret.

I en e-post oppgir Right To Play Norges styreleder Ted Skattum at den internasjonale organisasjonen har mottatt rundt 28 millioner kroner fra gruvesektoren.

Skattum henviser til Right To Play International på TV 2s oppfølgingsspørsmål om hvilke år disse pengene ble mottatt.

Tier om samarbeid med svartelistet selskap

TV 2 har også sendt flere spørsmål til det norske styret. Deriblant har vi spurt når Right To Play inngikk samarbeid med og mottok penger fra Barrick Gold, et omstridt gruveselskap som OIjefondet svartelistet i 2009. Det er ikke besvart.

I stedet fremhever Skattum at resultatene fra gruvesamarbeidene er godt dokumenterte.

– Våre regnskap og rapporter er offentlige, og rapporter fra dette arbeidet viser at samarbeidet har hatt en positiv effekt på menneskerettigheter og de humanitære forholdene i områdene, skriver styrelederen i e-posten.

FÅR KRITIKK: Johann Olav Koss kritiseres for å ha samarbeidet med den omstridte gruveindustrien.
FÅR KRITIKK: Johann Olav Koss kritiseres for å ha samarbeidet med den omstridte gruveindustrien. Foto: Lise Åserud / NTB

TV 2 har spurt om å få se rapportene Skattum henviser til, men han oppgir at han ikke har tilgang på annet enn det TV 2 allerede er blitt gitt av Right To Play International og Johann Olav Koss.

De har tidligere henvist til offentlige rapporter fra det canadiske utenriksdepartementet. Men i disse rapportene er ikke Right To Play nevnt.

Heller ikke i stiftelsens egne årsrapporter i tidsrommet 2010 - 2015, som tar for seg hva som er oppnådd, står det hva slags arbeid de har gjort i samarbeid med gruveselskapene.

Right To Play har sendt én resultatmåling fra ett konkret samarbeidsprosjekt til TV 2.

Den er laget av Right To Play selv.

UD ber om orientering

Norske myndigheter har støttet Koss-stiftelsen med over 500 millioner kroner helt fra starten i år 2000. De var ukjente med opplysningene som har kommet frem den siste uken.

– Utenriksdepartementet har ikke tidligere vært kjent med samarbeidet som TV 2 viser til, men basert på de nye opplysningene vil vi be om en orientering fra Right To Play. Ansvaret for oppfølging ligger hos Right to Play, men det er naturlig at UD og Norad har en dialog med organisasjonen om hvordan den samarbeider med privat næringsliv, skriver underdirektør Tuva Bogsnes i Utenriksdepartementet (UD) til TV 2.

JOBBER MED BARN: Right To Play bruker idrett og lek for å bedre livet til barn i fattige land.
JOBBER MED BARN: Right To Play bruker idrett og lek for å bedre livet til barn i fattige land. Foto: Torbjørn Pedersen/TV 2

Hun opplyser også at Norge har nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter i utviklingssamarbeidet.

Kjøper ikke Koss-forklaring

Flere stortingspolitikere TV 2 har snakket med reagerer på det som er kommet frem om Right To Play til nå.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at de har tatt så lett på samarbeidet med gruveselskapene. Vi må stille klare forventninger til de organisasjonene som forvalter norske penger, og som vi setter vårt norske stempel på. Vi må se på åpenheten om hvordan det drives. Det er derfor skuffende å se hvordan det har vært i Right To Play, sier Kari E. Kaski i SV.

KRITISK: SV-politiker Kari E. Kaski er overrasket over at Right To Play har mottatt 28 millioner kroner fra omstridte gruveselskaper.
KRITISK: SV-politiker Kari E. Kaski er overrasket over at Right To Play har mottatt 28 millioner kroner fra omstridte gruveselskaper. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Johann Olav Koss og Right To Play har forklart at samarbeidet med gruvesektoren oppstod fordi Canadiske myndigheter skal ha oppfordret gruveselskaper og bistandsorganisasjoner til å gjøre det.

Denne forklaringen er ikke god nok, mener SV-politikeren.

– Vi må forvente at man setter seg grundig inn i selskapene som bidrar med penger. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at de ikke har hatt noen betenkeligheter fra å ta imot penger fra noen av de aller verste gruveselskapene som finnes. Da hjelper det ikke at dette er gjort i kanadisk kontekst, sier Kaski til TV 2.

Heller ikke Senterpartiets Liv-Signe Navarsete er overbevist.

– Det er i alle fall en forklaring på hvordan dette samarbeidet har oppstått. Det har helt sikkert vært gode hensikter bak samarbeidet fra Right To Play sin side, men de burde sjekket nøyere de etiske retningslinjene hos gruveindustrien før samarbeidet ble inngått, sier hun.

Ansvarliggjør utviklingsministeren

Etikk- og økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, Alexander Cappelen, var blant de som i TV 2 Nyhetene søndag kveld kritiserte Right To Play for å potensielt bidra til å «sosialt vaske» gruvesektoren.

Utspillet var basert på dokumentasjon om at flere gruveselskaper har trukket frem samarbeidet med Right To Play som eksempel på hvordan de ga tilbake til samfunnet.

Kaski mener stiftelsen har latt seg bruke av gruveselskapene.

– De virker ikke særlig bevisste på at selskaper som er kontroversielle på disse områdene bruker samarbeidet i sin profilering. Det må de være, sier Kaski.

Akkurat dét mener Ted Skattum i Right To Play Norge at stiftelsen er.

– Det er nedfelt i Right To Plays etiske regelverk at organisasjonen ikke skal bidra til såkalt “hvitvasking” av virksomheter. Right To Play International har gitt oss gode svar på hvordan de, i likhet med andre bistandsorganisasjoner samarbeidet med canadiske myndigheter for å redusere skadevirkningene av gruveselskapenes virksomhet, skriver han i en e-post til TV 2..

Har sendt brev

Basert på informasjonen som er kommet frem sendte Kari E. Kaski tirsdag et brev til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

OMSTRIDT INDUSTRI: Gruveindustrien har fått kraftig kritikk for omfattende miljøødeleggelser i lokalsamfunnene de jobber i.
OMSTRIDT INDUSTRI: Gruveindustrien har fått kraftig kritikk for omfattende miljøødeleggelser i lokalsamfunnene de jobber i. Foto: SIPHIWE SIBEKO

– Vi har utfordret utviklingsministeren med et brev der vi ansvarliggjør ham og spør hva slags rutiner og retningslinjer Norad har om etisk åpenhet og samarbeid. Vi må forsikre oss om at Norge ikke kommer i en situasjon der vi er med på å legitimere selskaper som motarbeider vår egen innsats for miljø og menneskerettigheter, sier Kaski til TV 2.

Også Liv-Signe Navarsete var i ferd med å sende et brev til utviklingsministeren, men velger nå å avvente og se hva han svarer SV.

Sammenligner med IPI-saken

Navarsete er imidlertid ikke i tvil om at denne saken er noe som bør oppta Norge, selv om Right To Play er en internasjonal organisasjon.

– Dette er interessant for Norge fordi stiftelsen har mottatt over en halv milliard norske bistandskroner, sier Navarsete.

IKKE GREIT: Liv-Signe Navarsete (Sp) mener at det ikke er greit at norske bistandsmidler går til organisasjoner som samarbeider med selskaper som bryter menneskerettigheter.
IKKE GREIT: Liv-Signe Navarsete (Sp) mener at det ikke er greit at norske bistandsmidler går til organisasjoner som samarbeider med selskaper som bryter menneskerettigheter. Foto: Ole Martin Wold

Sp-politikeren peker også på en annen faktor; at Koss som kjendis kan ha kommet «lettere fra det» enn andre bistandsorganisasjoner.

– Med IPI-saken friskt i minne blir spørsmålet om det at noen i organisasjonen enten er en kjent, eller at man kjenner vedkommende personlig, fører til at man blir litt mindre nøye med å kontrollere enn man er med organisasjoner uten kjendisfaktor, sier Liv-Signe Navarsete.

Det Navarsete refererer til er den såkalte IPI-saken, som Dagens Næringsliv har rullet opp. Riksrevisjonen gjennomgikk nylig tildelingen av bistandsmidler til tidligere politiker Terje Rød-Larsens tankesmie IPI. Der ble det blant annet konkludert med at det var for tette bånd i forvaltningen.

– Er dette et kjent problem, Navarsete?

– Det har ikke vært problematisert før IPI-saken som Riksrevisjonen nylig har slått hardt ned på. Det gjør at man blir mer obs. Jeg vet ikke nok om denne saken til å slå fast at kjendisfaktor eller annet har noen påvirkning, men det er ikke greit at norske bistandsmidler går til organisasjoner dersom disse også samarbeider med store konsern som bryter menneskerettigheter, sier hun.

Åpner for gjennomgang av Riksrevisjonen

TV 2 har også vært i kontakt med stortingsrepresentant Michael Tetzschner i regjeringspartiet Høyre.

Tetzschner, som er utdannet advokat, mener det er naturlig at UD ser nærmere på saken. Han mener det er naturlig at UD ber om en redegjørelse fra Right To Play sitt norske kontor. Teztschner vil også gjøre Utviklingsministeren oppmerksom på saken.

– Hvis noen mener at det har vært en for slapp oppfølging med UD sine samarbeidspartnere, er det en mulighet for Riksrevisjonen å gå nærmere inn i dette, sier Teztschner til TV 2.

Right To Play Norge ønsker uansett en gjennomgang velkommen og oppgir at de allerede er i dialog med Norad og UD.

– Vi er helt åpne om hvilke vurderinger som ble gjort, og hvordan kanadiske myndigheter ønsket direkte samarbeid mellom internasjonale bistandsorganisasjoner og de nevnte gruveselskapene, skriver Ted Skattum.

TV 2 har tidligere belyst at Johann Olav Koss mottok full årslønn fra Right To Play i fire år etter at han sluttet som øverste sjef. Dette er noe han og organisasjonen ble kritisert for av andre bistandsorganisasjoner.