VIL IKKE HA BOIKOTT: «Qatar-utvalget» landet på at å boikotte vil være feil - det reagerer Raftostiftelsen på. Foto: AP Photo/Hassan Ammar.
VIL IKKE HA BOIKOTT: «Qatar-utvalget» landet på at å boikotte vil være feil - det reagerer Raftostiftelsen på. Foto: AP Photo/Hassan Ammar.

Raftostiftelsen reagerer på Qatar-rapport: – Rart at vi ikke blir spurt

Raftostiftelsen tok tidlig et standpunkt om at Qatar-VM burde boikottes. Nå stusser de både over at de ikke ble kontaktet av «Qatar-utvalget» og konklusjonen utvalget landet på.

I midten av mai ble det klart at det såkalte «Qatar-utvalget» landet på at en boikott ikke vil være riktig virkemiddel.

En endelig beslutning vil bli tatt på det ekstraordinære fotballtinget søndag 20.juni.

Rapporten viser til en fyldig kilde - og intervjuliste, men flere TV 2 har snakket med reagerer på at den anerkjente menneskerettighetsorginasjonen Raftostiftelsen, som tidligere i vår gikk tydelig ut og argumenterte for at boikott ville være riktig, ikke er inkludert.

DAGLIG LEDER I RAFTOSTIFTELSEN: Jostein Hole Kobbeltvedt.
DAGLIG LEDER I RAFTOSTIFTELSEN: Jostein Hole Kobbeltvedt. Foto: Ingvild Festervoll Melien

– Det er litt rart at vi ikke har blitt spurt. Jeg skal ikke si at vi forlanger en plass rundt bordet i slike saker, men gitt at vi har ment noe om det er det kanskje litt rart. Vi hadde bidratt om vi ble spurt. Vi har jo ment ting om dette. Men for meg handler det mer om at det er noen perspektivet som burde ha vært tatt med i utvalgets arbeid, sier daglig leder Jostein Hole Kobbeltvedt.

Se hele tilsvaret fra utvalgsleder Sven Mollekleiv i faktaboksen under

– Utvalget tar ikke konsekvensen av sine egne funn

– Hvilke perspektiver er det?

– Det ene er det de konkluderer med. De har gjort en grundig jobb, men funnene er såpass alvorlige og de regner altså med flere brudd på menneskerettigheter i forbindelse med mesterskapet. Om en bedrift kom til oss og spurte hvordan de burde håndtere en slik situasjon, ville vi sagt at de sterkt bør vurdere å trekke seg ut om bedriftens tilstedeværelse kan bidra til at menneskerettigheter blir brutt. Utvalget har funnene, men de trekker ikke den nødvendige konklusjonen, sier Kobbeltvedt, og fortsetter:

– Det andre er at utvalget mangler perspektivet som handler om å protestere mot FIFA og måten mesterskap blir delt ut på. Perspektivet om en ny retning for fotballpolitikken. Det perspektivet har ikke utvalget tatt med. Vi savner at utvalget vurderer effekten en boikott kunne hatt på fotballpolitikken.

12 av 14 i «Qatar-utvalget» landet på at de ikke var for en boikott.

Blant det mest oppsiktsvekkende var at Tom Høgli, som i begynnelsen var en av de mest markante stemmene for en boikott, hadde snudd. Også personligheter som Egil «Drillo» Olsen og Lise Klaveness har meddelt at de har ombestemt seg.

Det har ikke Kobbeltvedt og co.

– Jeg vil fortsatt si at vi som har gått inn for boikott har en god sak. Utvalget peker på at det har vært menneskerettighetsbrudd og at det sannsynligvis kommer til å fortsette å være menneskerettighetsbrudd. Men de anbefaler ikke boikott. Da tar ikke utvalget konsekvensen av sine egne funn.

– NFF bør ikke motarbeide den bevegelsen

Magne Juuhl, som er medlem i Brann Bataljonen sitt Qatar-utvalg og har vært en ivrig pådriver for boikott, synes lite om at Raftostiftelsen ikke har blitt kontaktet.

– Det er rart at Raftostiftelsen ikke har blitt spurt all den tid de har ytret seg om saken, de driver opplæring i næringsliv og menneskeretter, og de har jobbet i regionen etter at de tildelte Raftoprisen til Bahrain Centre for Human Rights i 2013. Raftostiftelsen er en internasjonal anerkjent organisasjon som arbeider med menneskeretter, sier han.

LEDER FOR «QATAR-UTVALGET»: Sven Mollekleiv.
LEDER FOR «QATAR-UTVALGET»: Sven Mollekleiv. Foto: Geir Olsen

Kobbeltvedt er klar på at de gjerne hadde bidratt om de hadde blitt spurt.

– Ser du på det som påfallende at dere, som har vært tydelige på at en boikott er riktig, ikke blir kontaktet i denne saken?

– Det er vanskelig å svare på og noe jeg ikke vil spekulere i, sier han.

Han lar seg imidlertid imponere av det deler av grasroten i norsk fotball har fått til de siste månedene.

– Vi ser en stor mobilisering i idretten hvor grasroten stillee spørsmål ved hva de kan være med på. Det er slike ryggmargsreflekser vi gjerne vil se, og det er kjempepositivt at det skjer i fotballen. Dette er fotballdemokrati på sitt beste og et unikt engasjement. NFF bør se på det som en kjempestyrke, i stedet for å prøve å motarbeide den bevegelsen.

Prioriterte kontakt med organisasjoner i Qatar

Utvalgsleder Sven Mollekleiv er klar på at den begrense tiden utvalget hadde til rådighet er hovedgrunnen til at stiftelsen ikke ble kontaktet.

– Jeg har stor respekt for Raftostiftelsen og har fulgt deres arbeid i mange år, også i arbeidet med næringslivet. Utvalget har lest Raftostiftelsen sine uttalelser med begrunnelse. Raftostiftelsen er en av flere organisasjoner utvalget gjerne skulle snakket med, men med den begrensede tiden vi hadde tilgjengelig var det ikke mulig å snakke med alle, sier Mollekleiv, og påpeker:

– Utvalget har prioritert kontakten med de uavhengige organisasjonene som er tilstede i Qatar og har direktekontakt med arbeiderne og deres organisasjoner.

Videre mener Mollekleiv at de to perspektivene Kobbeltvedt etterlyste faktisk er å finne i rapporten.

– Utvalget har vært opptatt av hvilke virkemidler som er best egnet til å styrke menneskerettighetene og arbeidstakernes rettigheter. I det arbeidet har det vært viktig å lytte til hva arbeiderne sine organisasjoner sier. Raftostiftelsens to perspektiver var absolutt diskutert av utvalget, og jeg mener de også er reflektert i rapporten, sier han.

Han påpeker at selv om forholdene for migrantarbeidere generelt i Qatar fremdeles er «uakseptable», så er ikke det tilfellet i samme grad for arbeiderne som jobber på VM-anleggene.

– Her valgte utvalget å vektlegge stemmen til de internasjonale arbeidstakerorganisasjonene som er tilstede i Qatar. De sier at fokuset etter VM-tildelingen har gitt en mulighet til å endre situasjonen i landet. Qatar har vedtatt viktige formelle systemendringer, blant annet formell avskaffelse av Kafala-systemet, men at fortsatt internasjonalt press er nødvendig for at forbedringene skal gjennomføres slik at ikke forholdene for arbeiderne ved VM-anleggene blir de positive unntakene.

Utvalgsleder Mollekleivs fullstendige tilsvar

Jeg har stor respekt for Raftostiftelsen og har fulgt deres arbeid i mange år, også i arbeidet med næringslivet.

Utvalget har lest Raftostiftelsen sine uttalelser med begrunnelse. Raftostiftelsen er en av flere organisasjoner utvalget gjerne skulle snakket med, men med den begrensede tiden vi hadde tilgjengelig var det ikke mulig å snakke med alle.

Utvalget har prioritert kontakten med de uavhengige organisasjonene som er tilstede i Qatar og har direktekontakt med arbeiderne og deres organisasjoner.

Utvalget har vært opptatt av hvilke virkemidler som er best egnet til å styrke menneskerettighetene og arbeidstakernes rettigheter.

I det arbeidet har det vært viktig å lytte til hva arbeiderne sine organisasjoner sier.

Raftostiftelsens to perspektiver var absolutt diskutert av utvalget, og jeg mener de også er reflektert i rapporten.

Det er fortsatt uakseptable forhold for migrantarbeiderne i Qatar, men dette synes ikke i samme grad å være tilfelle for arbeiderne tilknyttet VM anleggene.

Her valgte utvalget å vektlegge stemmen til de internasjonale arbeidstakerorganisasjonene som er tilstede i Qatar. De sier at fokuset etter VM tildelingen har gitt en mulighet til å endre situasjonen i landet. Qatar har vedtatt viktige formelle systemendringer, bl.a formell avskaffelse av Kafala systemet, men at fortsatt internasjonalt press er nødvendig for at forbedringene skal gjennomføres slik at ikke forholdene for arbeiderne ved VM-anleggene blir de positive unntakene.

Perspektivet om FIFA er viktig. For utvalget var det viktig å understreke at mesterskapet aldri skulle vært tildelt Qatar. En slik tildeling ville ikke vært mulig om de kriteriene som ble vedtatt i 2016 ble fulgt. Kravet om Etterlevelse er grunnleggende viktig.

For utvalget var det viktig å påpeke at NFF har en plikt til å sikre at disse nye reglene også gjennomføres for andre turneringer i UEFA og FIFA regi – ikke bare VM. Da vil vi unngå meget uheldige tildelinger som den vi nettopp så da ungdomsmesterskapet ble tildelt Hviterussland.

Flertallet i utvalget la til grunn at en boikott ikke er det mest effektive virkemiddelet for å styrke menneskerettighetene og arbeidstakerrettigheter i Qatar. Etter en gjennomgang av fakta , intervjuer og ekspertutredninger mente dette flertallet at premissene som må være tilstede for at en boikott skal være effektiv , ikke er det.

Viktige premisser er : 1) at de det gjelder – altså migrantarbeiderne – selv ber om det . 2) At et tilstrekkelig antall sentrale aktører som FN, stater, næringsliv og fagorganisasjoner står sammen om en boikott over tid og 3) at det er en konkret plan for oppfølging for å sikre varige endringer.

En boikott vil derimot kunne bidra til at NFF mister muligheten til å påvirke varige endringer både i Qatar og FIFA.

Utvalget mente derfor at de 26 foreslåtte tiltakene i rapporten i større grad vil bidra til ønskede endringer i Qatar og FIFA.

Relatert