Fra babylykke til mareritt: – Noe av det grusomste som kan ramme et menneske

I fjor ble Lydia og Isak foreldre til en liten jente. Hun ble født til termin og var tilsynelatende helt frisk. I løpet av seks dager var lykken forvandlet til et mareritt.

Den 8. oktober i fjor fikk Lydia (27) og Isak Føll (34) sitt første barn sammen. En liten jente, tilsynelatende helt frisk, som fikk navnet Nelia.

Paret hadde én datter hver fra før, begge fem år gamle, som gledet seg stort til å få en lillesøster.

– Vi tok hastekeisersnitt og trodde at alt var bra. Klippet navlestrengen, målte og veide, alt virket bra, forteller Isak til God morgen Norge.

– Jeg fikk henne i armene mine og ammet henne i en time. Jeg tenkte: «Dette går jo overraskende bra», sier Lydia.

Men lykken skulle snart forvandles til et mareritt.

En stund etter fødsel skjønte legene at det var noe som ikke stemte. Det viste seg at lille Nelia hadde det som kalles en fistel i lillehjernen – en svært alvorlig og sjelden tilstand som gjør at blodårene floker seg.

Den lille jenta ble fraktet fra Trondheim til Oslo for behandling, og foreldrene reiste etter. I Oslo fikk Lydia og Isak den verst tenkelige beskjeden: Nelia kom ikke til å overleve.

– De vurderte å sende henne til London eller USA, men ingen hadde sett liknende, forteller Lydia.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Alle tre ble sendt tilbake til Trondheim for å være sammen med familien. Den 14. oktober døde Nelia, bare seks dager gammel.

– Det var helt forferdelig. Det går ikke an å beskrive egentlig, forteller Isak.

– Å miste et barn er noe av det grusomste som kan ramme et menneske. Og det å få dødsdommen til barnet ditt som er født til termin og som tilsynelatende er friskt, har vært utrolig tøft, sier Lydia.

SYKDOMMEN KOM SOM ET SJOKK: Lille Nelia ble bare seks dager gammel.
SYKDOMMEN KOM SOM ET SJOKK: Lille Nelia ble bare seks dager gammel. Foto: Privat

Den utenkelige sorgen

Tiden etter dødsfallet har vært blytung for Isak og Lydia.

– Vi måtte planlegge begravelse, velge kiste og vi kom hjem til masse babyting. Mange hadde gratulert oss, så vi måtte ringe rundt og si at hun ikke levde, minnes Lydia.

De var usikre på hvordan de skulle snakke om Nelia med de to femåringene som ventet hjemme.

– Vi spurte leger og psykolog om hva de anbefalte, og de mente at det var positivt at vi sa det, forteller Isak.

– Så det var det tøffeste. De hadde gledet seg i åtte måneder og sagt det til alle i barnehagen, fortsetter Lydia.

27-åringen hentet i barnehagen allerede to dager etter dødsfallet, noe hun beskriver som ekstra vanskelig.

– Flere gratulerte meg for de så at magen ikke var der. Noen kommer seg ikke opp av senga etter noe som dette, men det er ungene som har holdt oss gående.

Både Lydia og Isak opplever at bekjente synes det er vanskelig å vite hva de skal si og hvordan de skal forholde seg til det som har skjedd.

– Det vondeste er når folk unngår blikket mitt. Jeg forstår at det er vanskelig, men man kan ikke si noe galt. Det som er galt er å ikke si noe, understreker Lydia.

ENSOM SORG: Landsforeningen uventet barnedød har vært en viktig støttespiller for Lydia og Isak.
ENSOM SORG: Landsforeningen uventet barnedød har vært en viktig støttespiller for Lydia og Isak. Foto: God morgen Norge

Ekstra vanskelig under pandemien

Koronapandemien har gjort sorgprosessen ekstra ensom, og selv om paret er fornøyd med behandlingen på sykehuset, skulle de ønske at de fikk enda mer praktisk informasjon før de reiste hjem.

– Vi tenkte at vi ikke hadde råd til å begrave barnet vårt. Du må ut med 20 000 for en stein og 15 000 for kiste, men begravelsesbyrået fortalte at vi kunne få støtte fra NAV, forteller Lydia.

Lydia og Isak ble satt på venteliste til sorggruppe, men på grunn av pandemien ble det aldri noe av. Litt tilfeldig googling gjorde imidlertid at paret kom over Landsforeningen uventet barnedød (LUB). Det skulle vise seg å bli en viktig støtte i den vanskelige tiden.

– Foreningen har vært den eneste støtten vi har hatt etter at datteren vår døde, sier Lydia.

Vanligvis pleier LUB å arrangere fysiske treff, der foreldre i samme situasjon kan snakke sammen. Under pandemien har deltakerne måttet nøye seg med webinar. I tillegg har Lydia og Isak fått en kontaktperson i nærområdet de kan snakke med.

Paret velger å være åpen om den tunge sorgprosessen i håp om at det kan hjelpe andre i liknende situasjoner.

– Vi tror at det kan være godt for andre som har mistet et barn å høre vår historie, og høre hvor viktig det er å ta vare på de som er i en slik situasjon.

Et lyspunkt i alt det vonde

Isak forteller at det i dag går litt bedre, men at han og Lydia fortsatt har det tungt.

– Vi klarer nesten ikke å se på bilder av henne. Det er tungt at hun ikke er her. De rundt oss tenker nok at det går veldig bra, men når vi sitter hjemme og gråter, er det ingen som ser oss, fortsetter Lydia.

Oppi alt det vonde bærer likevel paret på en positiv nyhet, nemlig at de venter en datter til i oktober. Lydia og Isak understreker imidlertid at ingen kan erstatte Nelia på noen som helst måte.

– Men det viser at vi tør å prøve på nytt, og det er positivt. Vi gleder oss veldig, sier Lydia.

Relatert