BRUTALT: Romertallene Robert Taylor har tatovert på armen minner ham på hvor brutalt livet kan være. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2
BRUTALT: Romertallene Robert Taylor har tatovert på armen minner ham på hvor brutalt livet kan være. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

Roberts tatoveringer forteller historien om de to verste dagene i livet hans

Om én uke opplever Robert Taylor sitt stolteste øyeblikk. Men veien dit har vært lang.

Høyrearmen til Robert Taylor (26) er heldekket av tatoveringer. Flesteparten av tatoveringene betyr ikke noe spesielt, men to av dem har en helt spesiell betydning.

To datoer. De to verste i Roberts liv.

– Jeg vet ikke helt. Jeg tror egentlig ikke på slikt. Jeg vet egentlig ikke hva jeg tror på, for å være ærlig, erkjenner Taylor.

Han løfter armen og peker forsiktig mot himmelen, mens blikket følger etter.

– Men noen ganger er det fint å tenke at de kanskje ser ned på meg, og ser at de ikke er glemt.

VIKTIG BRIKKE: Robert Taylor er en viktig brikke i Kåre Ingebrigtsens prosjekt med å gjenreise Brann. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN
VIKTIG BRIKKE: Robert Taylor er en viktig brikke i Kåre Ingebrigtsens prosjekt med å gjenreise Brann. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN

Forlot hjemlandet for å følge drømmen

Allerede som 15-åring dro Robert Taylor fra trygge Jyväskylä i Finland til England. Hans engelske far hadde skaffet ham et prøvespill med hans gamle klubb, den tradisjonsrike fotballklubben Nottingham Forest.

Så 15 år gammel dro han til Robin Hood-land og Sherwoodskogen.

Den spinkle teknikeren fikk ikke kontrakt med klubben. Kort tid senere ringte en annen klubb. Den lille klubben Lincoln på nivå fem i England tilbydde Taylor en toårs lærlingkontrakt.

Men også der skulle nivået vise seg å være brutalt for den unge finnen.

– Jeg hadde ikke sjans på å bli en del av førstelaget. Jeg var for svak og spinkel. For å være ærlig så var jeg rett og slett ikke god nok.

Den første sorgen

Etter å ha kriget på lavere nivåer i England i to sesonger bestemte Taylor seg for at fremtiden ikke lå i England. Han ville hjem til Finland.

– Jeg endte opp med å sitte på benken på nivå elleve i England. Treneren røykte under kampene og spillerne slåss på banen. Jeg var 18 år gammel og forstod at nok var nok.

Å erkjenne at han hadde gitt opp var tøft for 18-åringen, men hans første møte med hvor brutalt livet kan være var ikke i nærheten av det som ventet ham.

Det var midt i sommerferien og på TV-en hadde Tyskland akkurat gått opp i 5-0 mot Brasil etter kun 29 spilte minutter. Tyskerne var på vei mot VM-finale da telefonen til Taylor ringte.

Det første han hørte da han plukket opp telefonen var lillesøsteren som gråt. Så kom den brutale beskjeden om at bestekompisen var død.

– Han druknet, sier Taylor.

Hans 19 år gamle bestevenn, Ben, hadde blitt revet bort fra ham etter en tragisk badeulykke.

– Det var helt forferdelig. Begravelsen er den verste dagen i livet mitt. Jeg kan ikke forestille meg noe som er verre.

MERKET FOR LIVET: Robert Taylor har tatovert datoen bestevennen døde. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2
MERKET FOR LIVET: Robert Taylor har tatovert datoen bestevennen døde. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

Fant tilbake til fotballgleden i hjemlandet

Hjemme i Finland fant Taylor tilbake til barndomsklubben JJK Jyväskylä. I England hadde alt gått sakte. Det kunne gå måneder mellom hver gang han fikk trene med A-laget, men i Finland gikk alt så raskt.

Til tross for at hans siste kamp i England var på nivå elleve, tok det kun noen få måneder før han debuterte på Finlands høyeste nivå. Større klubber fikk øynene opp for den tekniske kantspilleren.

Sammen med agenten Ville Lyytikäinen ble han enig om at nissens hjemby Rovaniemi ville være et perfekt neste steg. Det skulle det vise seg å være. Etter en og en halv strålende sesong i Nord-Finland startet utenlandske klubber å ta kontakt.

Sammen med agenten Ville Lyytikäinen hadde Taylor startet reisen som skulle ta ham oppover i fotball-hierarkiet. Men samarbeidet mellom dem skulle vise seg å få en brå avslutning.

Den andre sorgen

Ville Lyytikäinen kjempet ikke bare for å oppfylle fotballspilleres drømmer. Han kjempet også en intens kamp mot sine indre demoner.

I 2016 klarte ikke Lyytikäinen å kjempe mot demonene lenger. Fem dager før julaften avsluttet han livet sitt.

– Han hadde det tøft. Det var helt forferdelig. Han hjalp meg utrolig mye og vi var veldig nære, sier Taylor.

– Jeg vet ikke helt. Jeg tror egentlig ikke på slikt. Jeg vet egentlig ikke hva jeg tror på for å være ærlig. Noen ganger er det fint å tenke at de kanskje ser ned på meg og ser at de ikke er glemt, sier Robert Taylor til TV 2. Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN
– Jeg vet ikke helt. Jeg tror egentlig ikke på slikt. Jeg vet egentlig ikke hva jeg tror på for å være ærlig. Noen ganger er det fint å tenke at de kanskje ser ned på meg og ser at de ikke er glemt, sier Robert Taylor til TV 2. Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN

Hele den finske fotballfamilien var rystet. Ingen var klar over at den folkekjære agenten, fotballeksperten og tidligere fotballtreneren slet.

– Så du ingen tegn på at han slet?

– For å være helt ærlig så hadde jeg ingen anelse. Det var det året jeg fikk mitt virkelige gjennombrudd på fotballbanen, men jeg har ofte tenkt tilbake på det året. Jeg husker at jeg spurte meg selv om alt var bra med Ville, siden samtalene med ham ble færre. Så kom beskjeden om at han hadde tatt livet sitt like før julaften. Jeg var i sjokk, erkjenner Taylor.

– Den beste dagen i livet mitt

Etter at Taylor hadde flyttet hjem til Finland hadde han mistet to av sine nærmeste i løpet av to år. Det var på tide å gi drømmen om en proffkarriere i utlandet en ny sjanse.

Den svenske storklubben AIK hentet ham til Sverige. Oppholdet der gikk ikke helt som planlagt, men Tromsøs finske trener Simo Valakari visste at landsmannen hadde et uforløst potensiale.

23-åringen tok sjansen. I Nordens Paris fikk finnen sving på karrieren igjen. Selv om Tromsø-oppholdet endte med nedrykk i sesong to, klarte Taylor å etablere seg på det finske landslaget.

Et landslag som kort tid senere skulle utføre mirakler.

Finland har aldri deltatt i et mesterskap før, og da de havnet i gruppe med blant andre Italia, Hellas og Bosnia Hercegovina var det få finner som trodde det ville endres med det første.

Men finnene gjorde det. De motbeviste alle. Da stjernespilleren Teemu Pukki sørget for at Finland slo Liechtenstein 3-0 ble banen stormet av hundrevis av supportere.

– Det er den beste dagen i livet mitt, sier Taylor, som befant seg midt i folkehavet.

HISTORISK: Finland-kaptein Paulus Arajuuri slipper tårene løs i det han skjønner hva landslaget har klart. Foto: Lehtikuva
HISTORISK: Finland-kaptein Paulus Arajuuri slipper tårene løs i det han skjønner hva landslaget har klart. Foto: Lehtikuva

Har med seg vennene i det som blir hans stolteste øyeblikk

Når Finland starter EM-eventyret mot Danmark neste lørdag er Robert Taylor en av spillerne som skal kjempe for landets ære. Han er den eneste spilleren fra Eliteserien som deltar i sommerens store mesterskap.

Med seg i krigen har han Ben og Ville Lyytikäinen. For noen år siden valgte nemlig Taylor å sørge for at de var med ham resten av livet. I romertall har han tatovert dødsdatoene til sine to nære venner på høyrearmen.

– Jeg tenkte det ville være en fin måte å hedre vennskapene mine med dem.

De fikk aldri oppleve reisen som skulle ta Robert Taylor helt til et mesterskap med Finland, men hvem vet? Kanskje titter de ned på ham når han om én uke opplever sitt livs største øyeblikk.

Fra 12. juni kan du se EM på TV 2s kanaler og Play! Det hele starter med kampen mellom Belgia og Russland 20.00.

 Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2
Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

Relatert