TRONDHEIM  20091013. Grisene på Voll gård i Trondheim er ikke smittet av svineinfluensa og folk kan trykt besøke grisen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
TRONDHEIM 20091013. Grisene på Voll gård i Trondheim er ikke smittet av svineinfluensa og folk kan trykt besøke grisen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: Gorm Kallestad
Mening

Hva slags opprør trenger landbruket?

Under slagordet «landbruksopprøret» tok NOAH i fjor til orde for å vri landbrukssubsidiene over til mer plantebasert mat.

I år ber næringen selv om mer subsidier til kjøttproduksjon under fanen «bondeopprøret».

Hvilket opprør trenger egentlig landbruket?Jordbruksoppgjøret oppleves utilgjengelig for mange.

Men de viktigste avgjørelser om matproduksjon tas nettopp her - av staten og landbruksnæringen alene.

Hvilken mat vi velger å produsere har følger for folkehelsen, naturmangfoldet, klimaet og millioner av dyr. Forløperen til jordbruksoppgjøret ble inngått i 1950.

Siri Martinsen Foto: Jonathan Nackstrand
Siri Martinsen Foto: Jonathan Nackstrand

Siden da har den landbrukspolitiske «visjonen» i Norge vært intensivert produksjon av kjøtt, egg og melk.

Dermed ble landbruket dominert av husdyrproduksjon. Og den skulle effektiviseres: Høner ble puttet i bur, spesialiserte kjøtt-kyllinger ble innført og avlsmålene var mer egg, melk og kjøtt.

Norsk landbruk er fortsatt dominert av husdyrproduksjon - ikke fordi det må være slik, men fordi de politiske målene ikke er vesentlig endret.

Det er problematisk når de samme interessene år etter år skal legge føringer for fremtidens landbruk.

I følge FNs Food and Agriculture Organisation bør husdyrproduksjon «være hovedfokus når man behandler problemer som jordødeleggelse, klimaendringer og luftforurensing, vannmangel og vannforurensing og tap av biodiversitet».

Nødvendig

En FN-støttet rapport fra i år bekrefter nok en gang at et skifte til hovedsakelig plantebasert mat er helt nødvendig.

Forskerne bak rapporten fremhever skadene av å subsidiere kjøttproduksjon.

Det sier seg selv at forhandlinger om hva slags mat vi skal produsere i Norge, og hvilke produksjoner som skal få penger fra fellesskapet, er av stor interesse for oss alle.

Er det da rimelig å fremstille dette som en «lønnsforhandling» for bønder, som ingen andre har noe med?

Er det rimelig å omtale «bønder» som en enhetlig gruppe, når over 90% av landbrukssubsidiene har gått til produksjon av animalsk mat - primært ku og sau.

Kjedene versus bøndene

Det står svart på hvitt i landbruksbudsjettet at subsidier skal bidra til «rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren».

Det er et politisk mål som bør fjernes.Jordbruksoppgjøret berører flere konfliktlinjer: Kjedene versus bøndene.

De store bøndene versus de mindre. Men en konfliktlinje som ofte er usynlig, er den mellom fortsatt prioritering av animalsk produksjon, og en reell satsing på plantebasert mat.

Både staten og organisasjonene sier de «satser på grønt», men det synes ikke i pengefordelingen - verken i kravet eller tilbudet.

Og etter bondeorganisasjonenes egne uttalelser har de en «prioritet på å styrke» småfe- og storfekjøttproduksjonen.

NOAH støtter ikke et bondeopprør som krever at fellesskapet betaler enda mer enn de 100 kroner man allerede sponser hver kilo sauekjøtt med over skatteseddelen.

Det er å kunstig opprettholde en produksjon som både går ut over sauene, klimaet - og ikke minst er årsak til at truede rovdyr er dømt til fortsatt å være truet.

Skrote hele dyrevelferden

Man bør heller ikke støtte økte tilskudd til melke- og kjøttproduksjon fra kyr. Subsidiering av rødt kjøtt går imot både helse- og klimamål. Bondeorganisasjonenes krav om 450 millioner for å legge om til løsdrift for kuer - en regelendring de har fått 30 år på å tilpasse seg - er heller ikke rimelig.

Enda mer urimelig er kravet om å skrote hele dyrevelferdsregelen, dersom de ikke får penger.

NOAH støtter derimot et bondeopprør som krever mer fokus på plantebasert mat. Og selv om bondeorganisasjonene dessverre har sitt hovedfokus på rødt kjøtt, er det noen krav som drar i riktig retning.

Kravet om å sette et tak på tilskudd per dyr for de ulike dyreproduksjonene er et av dem.

Kjøttsubsidier er skadelige i seg selv, men det er absurd å belønne dem som har de største besetningene.

Staten bør definitivt sette et subsidie-tak. Andre viktige initiativer fra bondeorganisasjonene er fortsatt øremerking av penger til grønt-satsing, mer proteinvekster til menneskemat og støtte til småskala grønnsaksproduksjon.

Klimamål

Dette er helt i linje med regjeringens klimamål, og burde imøtekommes.

Sammenlignet med milliardene som går til animalsk produksjon, blir likevel noen millioner til mer grønnsaker for svakt.

Kanskje er jordbruksforhandlingene utdaterte?

Matproduksjon må ses i et bredere perspektiv enn «lønnsforhandling» mellom to bondeorganisasjoner og staten.

Forbrukerinteresser, helseinteresser, dyreverninteresser og miljøinteresser må få innpass i prosessene som bestemmer hvordan fremtidens matproduksjon ser ut.

Med brudd i forhandlingene, er det Stortinget som må ta ansvar. Stortinget kan ta grep for den nødvendige omleggingen til mer plantebasert produksjon - i tråd med forbrukernes ønske.

Stortinget kan vektlegge interesser for klima, natur, helse og dyr når fellesskapets penger skal fordeles.

For landbruket trenger et opprør mot status quo - men mer kjøttsubsidier er definitivt ikke løsningen.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert