Mening

Hvorfor får man mer hjelp etter en kneoperasjon enn ved keisersnitt?

Hvor er oppfølgingen og omsorgen for kvinner som har gått gjennom keisersnitt?

Jeg opplever at de som gjennomgår et kirurgisk inngrep under fødsel blir «degradert» fordi å føde er naturlig.

Hvorfor blir ikke keisersnitt behandlet som det det er; en stor operasjon i tillegg til fødsel?

Et keisersnitt er både en stor operasjon og en fødsel.

Som fysioterapeut har jeg erfaring med pasienter pre- og postoperativt på sykehus og i klinikk.

Jeg har selv vært gjennom flere operasjoner, deriblant et keisersnitt. Og jeg er sjokkert over hvor lite oppfølging og hjelp man får etter keisersnitt.

Se for deg følgende scenario. Du skal operere kneet. I forkant har du fått god informasjon om forløpet av ortoped og fysioterapeut.

Du er spent, men trygg. Etter operasjonen får du hvile. Sykepleieren steller med deg og gir deg nok smertestillende.

Fysioterapeuten hjelper deg på en skånsom måte ut av senga og veileder deg i opptreningen. Her har vi grundig forskning for hvordan rehabiliteringen skal foregå.

Du får sykemelding og skal ta det med ro. I et halvt år trener du med fysioterapeut.

Utslitt

Tenk deg så at du skulle gjennomgått en lignende prosess. Men du har sovet lite, hatt smerter og vært kvalm de siste månedene.

De siste tre dagene har du gått gjennom en påkjenning lignende maraton. Du har ikke sovet eller spist og er mentalt utslitt på grunn av smerter.

Ingen rolig prat med kirurgen om operasjonen.

Du blir rushet inn på operasjonsbordet slik det ofte er med akutte keisersnitt.

Du opplever situasjonen som dramatisk og får ikke oppleve lykken ved å få babyen på brystet.

Etter noen timer må du opp og stå, gå og løfte en fire kg baby. Jordmødre og barnepleiere er for travle til at du kan få nok hjelp.

Du ligger på dobbeltrom så partner må hjem. Du må opp ti ganger på natten for å roe en gråtende baby.

En «lett utvei»

Det er smertefullt å amme for babyen ligger på såret. Ingen tilpasset opptrening. Så skal du hjem, ikke til rekonvalesens, til ett eller flere barn som er avhengig av deg 24/7.

Det er ingen som følger deg opp i etterkant, hverken jordmor, kirurg eller fysioterapeut. Før jeg selv skulle føde fikk jeg inntrykk fra samfunnet at keisersnitt er en «lett utvei».

Etter innlegg i sosiale medier og i klinikken har jeg fått høre fra kvinner som er like sjokkerte som meg over hvilke holdninger de har møtt etter keisersnitt.

De har fortalt om kommentarer på barsel som at «man må forvente at det gjør vondt», «ingen spesialbehandling for keisersnittfødende». Fødselslegen sa at jeg hadde en normal fødsel.

Operasjonssår

Ordene gjorde at jeg skammet meg over mine følelser. Jeg har hørt helsepersonell si at keisersnitt ikke er en omfattende operasjon.

Men det kan vi legge til grunn i tilsvarende operasjoner, siden oppfølgingen der er så god? Det er overraskende at det ikke finnes retningslinjer for oppfølging av keisersnitt, slik standard er for andre operasjoner.

I veileder for fødselshjelp står det ingenting om oppfølging av kvinnen etter lukking av operasjonssår.

Pasientinformasjon finnes kun til planlagt keisersnitt selv om 2/3 er akutte.

Her kan vi lese at smertestillende utover de 2-3 første dagene ikke er ønskelig. «Jeg spurte om mer smertestillende, men fikk ikke noe. Det hadde aldri skjedd med pasientene på min avdeling,» fortalte en operasjonssykepleier og keisersnittkvinne meg.

Ved tilsvarende kirurgi med snitt i buken står det at man bør da ta smertestillende selv ved lite smerter, og pasienten får god informasjon om aktivitetsnivå.

Dødsvondt

I tillegg anbefales det 2-4 uker med sykemelding, med muligheter for å øke. Ordlyden er en annen i pasientinformasjonen ved planlagte keisersnitt, og aktivitetsnivå og sykemelding er ikke nevnt.

Som en jordmor og keisersnittkvinne sa: «Det er et tankekors at mor ikke blir sykemeldt noen uker etter keisersnitt så far kan ta over permisjon. Det er vanskelig å ivareta seg selv og rehabiliteres på egenhånd med en fire kg nyfødt som skal ivaretas.»

Mange keisersnittkvinner har problemer med å få til amming. Smerter og stress påvirker utdrivningsrefleksen negativt.

Likevel anbefales ikke smertestillende. Det er vanskelig å få til ammingen etter keisersnitt fordi alle ammestillinger gjør dødsvondt.»

Som Elli sa: «Jeg fikk bedre oppfølging som inkluderte fysioterapi etter operasjon da jeg brakk arm og håndledd enn etter akutt keisersnitt i 2018.»

Tenk deg å ha kuttet over magemusklene dine. Så skal du løfte en fire kg nyfødt varsomt fra sin seng til deg i din seng uten å bruke magen.

Dette var helt umulig og utrolig smertefullt. Du ville aldri fått en lignende oppgave etter en annen operasjon.

Traumatiserte

Keisersnittkvinner har økt risiko for å få fødselsdepresjon.

Mange har opplevd mangelen på oppfølging traumatisk, og flere sier de derfor har valgt å ikke få flere barn.

«Mine opplevelser etter to keisersnitt gjør at jeg ikke vil ha et tredje barn.» Marte, sykepleier og keisersnittkvinne

Vi som jobber i klinikk ser mange som har problemer i etterkant av keisersnitt. De er usikre på belastningsnivået.

Mange kommer flere år etter med problemer relatert til arrvev, nummenhet eller smerter. Flere er traumatiserte.

Keisersnitt er relatert til redusert helse og livskvalitet sammenlignet med vaginal fødsel. Men det er mye man kan gjøre, allerede på barsel.

Fysioterapeuter må inn på barsel. Dette vil avlaste jordmødre og gi kvinner en trygg start.

Kvinner som har født må få oppfølging av jordmor og fysioterapeut lokalt.

Vi må anerkjenne kvinnens opplevelse av fødselen og at de trenger støtte.

Vi må forvente mer enn kun å være takknemlig for å være i live.

Alt er ikke bra selv om «alt er bra med mor og barn».

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert