KNALLHARD KONKURRANSE: Talentfulle norske skiskyttere som ikke er kvalifisert for landslag ønsker seg gjerne til et av de mange privatlagene. Der kjempes det en knallhard kamp - både i sporet og om pengene til å drifte lagene.
KNALLHARD KONKURRANSE: Talentfulle norske skiskyttere som ikke er kvalifisert for landslag ønsker seg gjerne til et av de mange privatlagene. Der kjempes det en knallhard kamp - både i sporet og om pengene til å drifte lagene. Foto: Simon Bruty

Delte ut 600 000 forbundskroner til lag der egne barn var utøvere

Pengebråk i norsk skiskyting. – Vi er ført bak lyset.

Siden 2017 har Norges Skiskytterforbund (NSSF) utbetalt nærmere halvannen million kroner i såkalt teamstøtte.

Pengene er i all hovedsak blitt overført kretsene Oppland, Oslo/Akershus, Sør-Trøndelag og Troms, som deretter har fått oppgaven med å fordele potten videre til privatlag som jobber med å utvikle framtidige landslagsløpere.

Men fordelingen av disse midlene i Oppland skiskytterkrets har fått det til å ulme i miljøet.

Varslingssak

Kretsleder Ottar Øygard har fått et varsel mot seg etter at hans styre har gitt all teamstøtten til privatlaget Team Maxim - der to av utøverne er Øygards egne barn.

Samme mann sitter også på mottakersiden av støtten, som styreleder for nettopp Team Maxim.

– Jeg har fått en varslingssak på meg, som kom som lyn fra klar himmel. Jeg ble overrasket og helt satt ut i starten, sier Øygard.

Han avviser på det sterkeste at han eller Oppland skiskytterkrets har gjort noe galt. Siden 2017/18-sesongen har kretsen - og dermed Team Maxim - mottatt cirka 600 000 kroner til sammen i teamstøtte fra NSSF.

TV 2 har vært i kontakt med flere andre privatlag med base på Lillehammer. Verken Team Mesterbakeren, Team Hugaas, Team Woodcon eller Team 20/20 Biathlon oppgir at de har mottatt en krone av disse pengene.

FLERE ROLLER: Ottar Øygard er både styreleder i Oppland skiskytterkrets, som har tildelt all teamstøtte til privatlaget Team Maxim - og samtidig styreleder i Team Maxim. Skjermdump: Team Maxims Facebook-side
FLERE ROLLER: Ottar Øygard er både styreleder i Oppland skiskytterkrets, som har tildelt all teamstøtte til privatlaget Team Maxim - og samtidig styreleder i Team Maxim. Skjermdump: Team Maxims Facebook-side

Det til tross for at de innfrir kriteriene Norges Skiskytterforbund har lagt til grunn for hvem som kan motta disse midlene:

«Tilskuddet skal brukes på løpere 20+ som bor i kretsen, herunder også løpere fra andre kretser/klubber som bor her på grunn av studier eller andre forhold.», heter det i tildelingsbrevet fra forbundet.

Ottar Øygard svarer slik på spørsmål om hva han tenker om egen habilitet, når han har vært med på å tildele forbundspenger til eget privatlag.

– Jeg har ikke sett på det som problematisk i det hele tatt. Disse midlene går ikke til mine barn, men til teamet, og i hovedsak til å lønne trenere. Når dette har vært diskutert i styret (i kretsen) har det aldri vært pratet om habilitet eller inhabilitet. Det er sikkert noe forbundet vil se på nå, om det har skjedd en feil i praksis og om dette skal løftes til kontrollutvalget, sier han.

Presidenten: - Ingen mistanke

Skiskytterpresident Arne Horten opplyser at saken for øyeblikket er til juridisk vurdering hos Norges Idrettsforbund, før styret i NSSF vil gjøre sin vurdering av saken.

– Min innstilling er at vi sender saken til vårt kontrollutvalg, for å se om det er gjort noe klanderverdig eller noe det er behov for å endre praksis på. Jeg har ikke noen mistanke om at det er begått noen feil, men det er veldig realt at det blir kikket på, sier han.

– Hva tenker du om dobbeltrollen til Ottar Øygard?

– Det er opplagt at vi må få kontrollutvalget til å kikke på det. Det er ikke nedfelt i noe regelverk rundt habilitet, men jeg ser helt klart spørsmålet, og derfor sier jeg at vi må diskutere det. Jeg vil tro at Ottar bruker vesentlig mer av egne penger på utøverne enn teamstøtten har bidratt med, for den er beskjeden. Det er nok flere i kretsstyret i Oppland som har hatt utøvere på team, sannsynligvis alle, sier skiskytterpresidenten.

Flere med dobbeltroller

Tildeling av teamstøtte til kretsene

2020/21:

Oppland: 100 000

Sør-Trøndelag: 75 000

Oslo og Akershus: 75 000

Troms: 50 000

2019/20:

Oppland: 150 000

Sør-Trøndelag: 100 000

Oslo og Akershus: 100 000

Troms: 50 000

2018/19:

Oppland: 200 000

Sør-Trøndelag: 75 000

Oslo og Akershus: 75 000

Troms: 50 000

2017/18:

Oppland: 150 000

Sør-Trøndelag: 50 000

Oslo og Akershus: 150 000

Troms: Ukjent

Kilde: NSSF/kretsene

Han har et poeng: Øygards forgjenger som styreleder i Oppland skiskytterkrets heter Bjørn Jonsson og fungerte også som styreleder for Team Maxim - mens han hadde en sønn på laget som ble tildelt all teamstøtten kretsen mottok fra forbundet.

Jonsson sa fra seg disse vervene da han ble valgt inn i styret til Norges Skiskytterforbund i 2018. Der har han sittet fram til i fjor høst.

– Kan du forstå om noen tenker at dette skurrer?

– Nei, jeg har aldri fått signaler på det, og det har heller ikke vært noen diskusjoner rundt det. De fleste steder vil man være avhengig av noen ildsjeler for å få ting til å fungere, og Ottar er en god ildsjel, og jeg har vært en god ildsjel de årene jeg har holdt på. Det har hele tiden vært åpenhet overfor forbundet, og det er samme regnskapsfører som har ført regnskap både for krets og team, sier Jonsson.

Både han og Øygard mener at Team Maxim - som tidligere har hatt navnet Team Kjelstad og Team Bardøla - objektivt sett var den rettmessige mottakeren av teamstøtte fra Norges Skiskytterforbund.

De peker særlig på at Team Maxim er juridisk og organisatorisk knyttet opp mot Oppland skiskytterkrets, i motsetning til for eksempel Team Mesterbakeren, som er et AS.

Men i tildelingsbrevet fra forbundet står det altså ingenting om at mottakeren av støtten må være organisert i Oppland skiskytterkrets, så lenge utøverne bor i kretsen.

– Har du på noe tidspunkt tenkt at det kan være andre kvalifiserte mottakere av midlene kretsen har fått fra forbundet?

– Ja, jeg har vært opptatt av at ting skal gjøres riktig og rettferdig. Jeg har tenkt på om det kan oppfattes feil eller om noen kan føle at de har krav på støtten, sier Øygard.

I Norge, og ikke minst i Lillehammer-området, har det dukket opp stadig flere privatlag i skiskyting de siste årene. Mange av dem gir et tilbud til utøvere som etter videregående skole mangler et skikkelig trenings- og konkurransemiljø.

– Dårlig og skuffende

TV 2 har snakket med flere Lillehammer-baserte privatlag som føler seg forbigått, og som hevder de ikke visste før nylig at det fantes noe som het teamstøtte.

– Hvis det har gått under radaren at det finnes en pott, som har kommet Team Maxim til gode over tid, er det uheldig for de andre lagene og åpenheten vi skal ha. Er du leder av kretsen, og samtidig har en fot innenfor et privatlag som trenger midler, kan det framstå problematisk dersom prosessen er litt uryddig, sier Aasmund Steien i Team Woodcon.

Han sier at de har hatt 77 søkere til de 16 plassene de har tilgjengelig på laget, som han mener viser privatlagene viktighet for skiskyttersporten i Norge.

– Jeg mener vi fortjener støtte fra forbundet, fordi vi faktisk tar ansvar for rekrutteringen i norsk skiskyting.

Knut Tore Berland i Team Mesterbakeren sier de har søkt forbundet om støtte to ganger de siste fem årene, og fått avslag begge gangene.

Han hevder han først fant ut om den gjentatte teamstøtten fra Oppland skiskytterkrets til Team Maxim på sensommeren i fjor.

– Hva syntes du om det?

– Jeg synes det er dårlig og skuffende. Vi er ført bak lyset. Folk har fortalt meg noe annet enn sannheten.

– Hvem sikter du til da?

– De ansvarlige for tildelingen og mottakerne.

– Synes du dere hadde fortjent noe av pengene?

– Jeg synes vi burde vært vurdert på lik linje med dem som har fått, på bakgrunn av hva vi har oppnådd som lag. Vi har levert seks av våre utøvere til landslag de siste fem årene, sier Berland.

Habilitetsekspert kritisk

TV 2 har bedt habilitetsekspert og jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, om en vurdering av denne saken. Han påpeker at idrettsbevegelsen juridisk sett er et privat organ, som gjør at reglene om inhabilitet i Forvaltningsloven ikke gjelder der.

– Men med den rolle den har i det norske samfunn, som et viktig velferdstiltak som i vesentlig grad er offentlig finansiert, er det naturlig å forvente at man er like streng her som i offentlig forvaltning. Og her er det en klar regel om at den som er medlem av styret i et selskap eller organisasjon, er inhabil i sak om tildeling av støtte til denne, også om han ikke selv har noen privat interesse i saken. Hvis han er inhabil, skal han ikke ha noe å gjøre med saksbehandlingen på noe trinn, men må om nødvendig erstattes med et varamedlem eller en stedfortreder, sier Bernt.

Men legger til:

– Det at man har barn som tilfelle vil kunne nyte godt av den aktuelle tildelingen, vil derimot normalt ikke skape inhabilitet, så lenge det er tale om en generell tildeling til klubben, og ikke spesielt til enkeltpersoner.

Styremedlemmer på gangen?

Styret i NSSF har nå besluttet å legge ned teamstøtten slik den har eksistert fram til i dag, og erstatte den med en ny variant som skal presenteres foran 2022/23-sesongen.

I det nåværende forbundsstyret sitter før øvrig to medlemmer - Gjermund Hol og Gunhild Kvistad - som begge har barn som er utøvere på Team Maxim.

Skiskytterpresident Arne Horten vil ikke forskuttere om disse må gå på gangen når styret skal behandle spørsmålet om habilitet i Oppland skiskytterkrets i forbindelse med pengestøtten til Team Maxim.

– Jeg forventer en diskusjon i styret, og om styret finner ut at de er inhabile må vi vurdere det. Men vi må også diskutere hvor langt vi skal strekke habilitetsbegrepet. Strekker vi det for langt, har vi ingen til å ta beslutninger. Det er utfordringen når nesten alt er foreldredrevet, sier Horten.

Relatert