BRUKES OVER ALT: Mikroteknologi-forsker Johan Alme sier at disse chipene finnes i nesten all elektronikk.
BRUKES OVER ALT: Mikroteknologi-forsker Johan Alme sier at disse chipene finnes i nesten all elektronikk. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Derfor fins det ingen «quick fix» på mikrochip-mangelen

Prisene på skjermkort har steget, biler leveres uten navigasjon, forskere må sette prosjekter på vent, og Playstation 5 er nærmest umulig å oppdrive. – Ikke mange løsninger i sikte, sier elektronikk-forsker.

Nesten som en perfekt storm har teknologibransjen blitt rammet av flere uheldige sammentreff, som nå har utgjort en verdensomspennende krise.

Tørke i Taiwan, Trump sin handelsblokade mellom USA og Kina, fremveksten av kryptomining og en korona-pandemi som har sendt hele verden på hjemmekontor har ført til global mangel på integrerte kretser - populært kalt «mikrochips».

Men hvorfor skal du bry deg om det?

– Disse chipene er veldig viktige for nesten all elektronikk vi omgir oss med. Om du har en tannbørste, et kjøleskap, tv eller mobiltelefon, så er det disse som styrer alt, sier førsteamanuensis i mikroelektronikk, Johan Alme ved Universitetet i Bergen.

Hardt rammet

Bilindustrien har blitt spesielt hardt rammet. I år 2000 utgjorde elektronikk cirka 18 prosent av produksjonskostnaden på en bil.

I 2020 står elektronikken for hele 40 prosent av kostnadene, og dette kommer bare til å øke ifølge forskeren.

– Det er kanskje litt mindre i vanlige fossilbiler enn elbiler, men alt av navigasjonssystem, bremsestyring, dekktrykkmonitorer, og setevarmere er styrt av elektronikk.

Nå rammes bilprodusenter av permitteringer og produksjonsstans, blant annet fordi man ikke får tak i komponenter.

– Nissan dropper for eksempel navigasjonssystem i noen av sine biler, mens Renault kutter større skjermer på grunn av komponentmangel, sier Alme.

Gigant-selskapet Samsung har på sin side sett seg nødt til å prioritere produksjon av produkter med høy etterspørsel, og nedprioritere andre.

MANGE BRUKSOMRÅDER: Forsker Johan Alme viser frem et kretskort med mikrochips som kun skal ha en oppgave - nemlig å åpne og lukke en luke på en satellitt.
MANGE BRUKSOMRÅDER: Forsker Johan Alme viser frem et kretskort med mikrochips som kun skal ha en oppgave - nemlig å åpne og lukke en luke på en satellitt. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

– Frustrerende

I forbruker-markedet har korona-pandemien og hjemmekontor verden over skapt et enormt behov for elektronikk på hjemmebane.

Varehussjef Ørjan Andersen ved Power i Bergen bekrefter at salget av husholdningselektronikk har skutt i været det siste året.

– Det er nesten flaut å si det høyt, men for oss har salget gått kjempebra gjennom hele koronaperioden. Ting har blitt revet vekk fra hyllene, men vi merker helt klart mangel i mange varegrupper, sier Andersen.

Selv om salget har vært bra, er det frustrerende å oppleve at mange produkter har såpass lang leveringstid.

– Det er nok mange unge gamere som sitter og drømmer om nytt skjermkort, men som ikke får det fordi produsentene rett og slett ikke klarer å levere varene.

REVET VEKK: Varehussjef Ørjan Andersen ved Power Lagunen i Bergen sier de har lang leveringstid på mange varer for tiden.
REVET VEKK: Varehussjef Ørjan Andersen ved Power Lagunen i Bergen sier de har lang leveringstid på mange varer for tiden. Foto: Frode Hoff / TV 2

Vanskelige å produsere

Man skulle kanskje tro at løsningen på krisen er å produsere flere mikrochips, men så enkelt er det ikke.

Til tross for enormt behov, er det likevel få som produserer chipene.

I fjor var Intel, Samsung, TSMC og SK Hynix de fire store produsentene. Tre av dem holder til i Asia, og på verdensbasis produseres opptil 70 prosent av verdens mikrochiper der.

– Det er vanskelig å få satt opp nye fabrikker og produksjonslinjer. Alt er veldig spesialisert, komplekst og kostbart, og man estimerer to år fra en ny fabrikk er på plass til den faktisk klarer å produsere en eneste chip, sier Alme.

PRODUKSJON: Slik ser det ut når en mikrochip blir skapt. Her fra en kinesisk fabrikk i Nantong.(Photo by STR / AFP) / China OUT
PRODUKSJON: Slik ser det ut når en mikrochip blir skapt. Her fra en kinesisk fabrikk i Nantong.(Photo by STR / AFP) / China OUT Foto: Str

Trenger åtte millioner liter vann

TSMC holder til i Taiwan, og akkurat nå er landet rammet av tørke.

En helt vanlig chip-fabrikk trenger åtte millioner liter vann om dagen for å opprettholde produksjonen, og det er naturlig nok vanskelig å prioritere når befolkningen trenger drikkevann.

Foruten nedkjøling av utstyr, trengs de store vannmengdene for å holde kretsene rene mens de lages.

– Kompleksiteten i produksjonen gjør at det ikke er hvem som helst som kan lage disse chipene. Det fins verken kvalifisert arbeidskraft eller tilgjengelige ressurser til å sette opp en produksjonslinje på en-to-tre, så det er ikke så veldig mange løsninger på det, sier Alme.

UNDER ARBEID: Forsker Johan Alme viser frem en chip som er laget for å lese av elektroner og protoner i solvind. Bruksområdene er mange.
UNDER ARBEID: Forsker Johan Alme viser frem en chip som er laget for å lese av elektroner og protoner i solvind. Bruksområdene er mange. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Også forskere må vente

Selv forskermiljøet på Universitetet i Bergen er rammet av mikrochip-mangelen.

Forskeren drar frem et kretskort og peker på de ulike chipene.

– Dette er en prosesseringsenhet, dette er et flashminne, her er en kommunikasjonsprotokoll, og her er enda mer minne.

I utgangspunktet skal 192 slike kort installeres ved partikkelakseleratoren i CERN. Dette er det gigantiske forskningssenteret i Sveits, som UiB har tett samarbeid med.

– Kommer til å ta tid

Nå må flere av Alme sine prosjekt settes på vent, i påvente av at verdens chip-produsenter klarer å ta igjen etterslepet.

Hvordan ser du for deg tiden fremover?

– Det er jo farlig å komme med en prediksjon, men vi ser jo at både priser og leveringstid på forbrukerelektronikk har gått opp. Dette kommer nok til å ta tid, sier han.

Så sjansen for å få en Playstation 5 i nær fremtid er kanskje ikke helt god?

– Hehe, nei, man må nok ha tålmodighet.

Relatert