KARANTENEHOTELL: Quality Hotel Edvard Grieg blir brukt som karantenehotell for folk som kommer fra utlandet og må være i karantene. Foto: Elias Engevik/TV 2
KARANTENEHOTELL: Quality Hotel Edvard Grieg blir brukt som karantenehotell for folk som kommer fra utlandet og må være i karantene. Foto: Elias Engevik/TV 2

Mener at karantenehotell-ordningen bør prøves i retten

Jurister mener at karantenehotell-ordningen står på vaklende juridisk grunn.

TV 2 har tidligere skrevet om Josef, som ble anmeldt da han nektet å dra på karantenehotell etter å ha besøkt hytta i Sverige.

Siden har TV 2 også pratet med «Tuva», som ble anmeldt for å ha unnlatt å dra på karantenehotell etter å ha besøkt kjæresten sin i Sverige.

Tuva luftet frustrasjonen sin i et Facebook-innlegg. Jurist og medlem i Norges gren i Den internasjonale juristforeningen (ICJ), Helge Morset, leste innlegget og tok kontakt med Tuva.

Han ville se saken prøvd i retten.

– Da jeg leste litt om hvordan ordningen ble praktisert, så mistenkte jeg at det måtte være ulovlig, og at det bør prøves i retten.

Morset mener at regjeringens begrunnelse for karantenehotell-ordningen ikke holder vann.

– Om du for ett år siden snakket med en førsteårsstudent på juridisk fakultet og fortalte at man i dag kan bli bøtelagt for å ha besøk i eget hjem, eller bli internert på hotell etter reise uten at myndighetene på en grundig og samvittighetsfull måte har redegjort for at lovens vilkår er oppfylt, så ville de ledd av deg.

Begrunnelser

Om man skal gripe inn i grunnleggende menneskerettigheter, så må inngrepet være nødvendig og forholdsmessig.

Myndigheten bak inngrepet må også legge frem en vurdering av hvordan de har vurdert saken, en såkalt begrunnelse. Og jo mer inngripende vedtak, jo høyere krav til begrunnelsen.

KARANTENEHOTELL: Helge Morset håper noen tar karantenehotell-ordningen til retten. Foto: Privat
KARANTENEHOTELL: Helge Morset håper noen tar karantenehotell-ordningen til retten. Foto: Privat

Regjeringen har lagt frem sin begrunnelse for karantenehotell-ordningen på sine egne hjemmesider.

Den mener Morset har så mange mangler at det knapt kan kalles en begrunnelse, blant annet fordi at regjeringen ikke har drøftet om karantenehotell-ordningen gjør mer nytte enn skade.

– Da ser vi også at staten får et problem når sakene skal prøves for retten. Uten noen juridiske vurderinger av tiltakene vil de fort bli kjent ugyldige av domstolen. Det var det vi så i Hyttesaken, som ble vunnet fordi vedtaket manglet begrunnelser, sier han.

Enkeltvedtak

I forvaltningsretten skilles det mellom vedtak som rammer alle, forskrifter, og vedtak som rammer en bestemt gruppe eller person, et enkeltvedtak.

Morset mener også at hjemmelen om karantenehotell feilaktig er utformet som en forskrift, da den retter seg mot «alle som har vært på en unødvendig reise i utlandet».

Klagerett

Han får støtte av jurist Hans Petter Graver.

– Alt som gis som generelle regler, fartsbøter for eksempel, er forskrifter. Men kriteriene for om man må tilbringe tid på karantenehotell er individuelle og skjønnsmessige, sier han.

KRITISK: Hans Petter Graver. Foto: Cornelius Poppe / NTB .
KRITISK: Hans Petter Graver. Foto: Cornelius Poppe / NTB .

– De forutsetter blant annet hvilke muligheter man har ved oppholdsstedet til å gjennomføre karantene på en forsvarlig måte, og om reisen er nødvendig eller ikke.

Han sier at slike individuelle vurderinger vanligvis gis som enkeltvedtak. Et enkeltvedtak vil gi den det gjelder flere rettigheter som følge av forvaltningsloven.

– Man har rett til å uttale seg, rett til innsyn, krav på skriftlig vedtak, begrunnelse, og så har man også retten til å klage på vedtaket.

– Den viktigste rettigheten i praksis, er klageretten. Etter mitt syn, så bør myndighetene investere i et apparat som kan håndtere slike klager, og at man dermed får muligheten til å kunne få en uavhengig avgjørelse. Men en slik behandling vil jo også haste, for plutselig så har karantenetiden utgått, sier Graver.

Prøve saken i retten

Graver ville ha fulgt spent med om noen skulle finne på å ta en sak om karantenehotell til retten.

Han forteller at man som karantenehotellunndrager har to muligheter om man ikke vil akseptere forelegget:

– Hvis man mener at politiet har vurdert saken feil, for eksempel at de har bedømt en nødvendig reise som unødvendig, kan man argumentere for at man rett og slett ikke har brutt reglene.

– Den andre muligheten er at man går etter selve forskriften om karantenehotell, og sier at den er ulovlig og ikke et forholdsmessig tiltak.

Graver sier at han også tror en slik sak kan føre frem, men at utfallet er vanskelig å forutsi.

– Jeg vet ikke om en domstol vil underkjenne karantenehotell-ordningen, de kvier seg vanligvis for å sette kjepper i hjulene for myndighetene i krisesituasjoner.

– Lovligheten kan bli prøvd

Statssekretær Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet mener at karantenehotell er tydelig hjemlet i loven.

– Jeg er ikke enig i at dette er i strid med norsk forvaltningsrett eller internasjonale regler. Det følger direkte av regelverket hvem som plikter å være på karantenehotell og hvem som er unntatt. Det treffes ikke noe enkeltvedtak overfor den enkelte, og det er da heller ikke noen klageadgang etter norsk rett.

Videre forklarer kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad at regelverket er tydelig på hvem som plikter å være på karantenehotell, og at det da derfor ikke treffes noe enkeltvedtak.

UENIG: Statssekretær Lars Jacob Hiim. Foto: Terje Bendiksby / NTB
UENIG: Statssekretær Lars Jacob Hiim. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Innreisende kan ikke holdes på karantenehotell med tvang, og de står fritt til å forlate hotellet dersom de mener de ikke har en plikt til å oppholde seg der. Personer som forlater hotellet vil risikere en anmeldelse og eventuell bot dersom undersøkelser viser at de bryter karantenereglene.

– Lovligheten av en slik bot kan bli prøvd av en domstol, sier Hafstad videre.

– En slags straff

«Tuva», som ønsker å være anonym, forteller til TV 2 at hun ble advart på grensen om at hun ville bli anmeldt dersom hun ikke dro rett på karantenehotell.

– Siden jeg bor alene i et eget hus i Norge, så tenkte jeg at det ikke var noen vits i å bo på karantenehotell og i tillegg måtte betale for det selv. Dermed kjørte jeg bare hjem.

Siden har Tuva tatt en koronatest som ga negativt resultat, og deretter tilbrakt resten av karantenetiden i eget hjem.

Hun er ikke positiv til karantenehotell-ordningen.

– Det blir en slags straff. Et virus skiller heller ikke på om man har vært på en nødvendig eller unødvendig reise.

Tuvas sak ble henlagt på bevisets stilling.

Relatert