ÅPENHET: Racha Hanine ønsker at du skal få vite at varer du kjøper ikke er produsert i strid med menneskerettigheter eller miljø.
ÅPENHET: Racha Hanine ønsker at du skal få vite at varer du kjøper ikke er produsert i strid med menneskerettigheter eller miljø. Foto: Odd Arne Hartvigsen/TV 2

Hvor mye skal du få vite om den nye genseren du kjøper?

Hvis Racha Hanine (21) får bestemme, må alle norske bedrifter gi deg detaljer helt ned til fabrikken, hvis du kjøper et nytt klesplagg eller hvilken som helst annen vare.

– Det er tross alt dine penger som går til å støtte eventuelle menneskerettsbrudd som foregår, sier Racha Hanine, student og nettbutikk-gründer.

Snart blir det nye regler for åpenhet om hvor varer kommer fra og hvordan de er laget.

Racha jobber for etisk handel og har sammen med flere grunnlagt det digitale bærekraftige varehuset, Ence. Hjemme i kollektivet i Oslo viser hun fram en lyseblå topp som er laget av en kjede. Det er knapt med informasjon på klesplagget. Det håper hun nå endres.

SE VIDEO: Dette bør du se etter på plaggets vaskelapp

– I dag er det faktisk ingen krav til hva som skal stå på vaskelappen, kun land. Det er jo veldig vagt, som når det står «laget i Kina». Det er det jo veldig mange produkter som er, sier hun.

Noen bedrifter har allerede startet å oppgi flere detaljer. Racha forteller om enkelte leverandører som har laget en kreativ løsning, og utstyrt f. eks klesplagg med QR-koder. Da kan du kan scanne koden og få opp opplysninger helt ned til hvilken person som har laget plagget.

– Og da vet du at det ikke er barnearbeid som ligger bak det plagget?

INGEN INFO: På denne toppen står det bare at den er laget i Kina på vaskelappen. Norske bedrifter kan bli pålagt å informere nøyaktig om hvilken fabrikk som har produsert plagget.
INGEN INFO: På denne toppen står det bare at den er laget i Kina på vaskelappen. Norske bedrifter kan bli pålagt å informere nøyaktig om hvilken fabrikk som har produsert plagget. Foto: Odd Arne Hartvigsen/TV 2

– Ja, absolutt. Det hjelper hvis du får se et bilde av den som har laget det, og at det ikke er barn. Det er veldig viktig at virksomhetene kan gå god for at leverandørene ikke tillater barnearbeid eller tvangsarbeid. At de setter en tydelig minstestandard.

Racha mener kunder i det minste burde kunne sende en e-post til en bedrift og få tilbake detaljert informasjon om hvor og hvordan produkter er laget. Enten det gjelder sko, klær, møbler, planker til den nye plattingen eller hvilken som helst vare. Målet hennes er at både mennesker og miljø blir ivaretatt i alle ledd av verdikjeden.

Verdensmestere i forbruk

Disse nye kravene til bedrifter er på trappene. Snart får vi en ny lov, Åpenhetsloven. Loven pålegger norsk næringsliv åpenhet om hvor hver enkelt vare er laget. Bedrifter kan straffet hvis de bryter loven.

Målet er å hindre barnearbeid, moderne slaveri, uanstendige eller farlige arbeidsforhold. Loven er historisk, også internasjonalt. Det skal være mulig for deg som forbruker å sjekke hvor og hvordan varer er laget, f. eks på nettsiden til en bedrift.

Racha setter seg foran dataskjermen. Hun skal delta i digital høring med noen av stortingspolitikerne, som skal vedta Åpenhetsloven i juni. Hun og et 30-talls andre aktører har fått tre minutter hver for å argumentere for sitt syn på loven. LO, NHO, Virke og Fremtiden i Våre Hender er noen av dem.

POLITIKERMØTE: Racha får tre minutter til å argumentere for sitt syn i møte med stortingspolitikerne.
POLITIKERMØTE: Racha får tre minutter til å argumentere for sitt syn i møte med stortingspolitikerne. Foto: Odd Arne Hartvigsen/TV 2

– Vi nordmenn har et av verdens høyeste personlige forbruk. Ifølge SSB-tall fra i fjor, har vi nest høyeste forbruk i Europa. Med det kommer et spesielt ansvar om at våre behov ikke dekkes på bekostning av andres, sier Racha til politikerne.

Katastrofe ga lov

Kravet om en åpenhetslov kom for alvor opp etter at klesfabrikken Rana Plaza i Bangladesh kollapset i 2013. Over 1100 mennesker ble drept på jobb for å lage merkeklær under livsfarlige arbeidsforhold. De ansatte hadde varslet om sprekker i og lyder fra bygningene, men ble tvunget på jobb.

Minst 29 internasjonale merker produserte klær i fabrikkene. Faren er stor for at mange nordmenn også gikk rundt med klær produsert under de sterkt kritikkverdige arbeidsforholdene.

KOLLAPSET: Over 1100 døde da Rana Plaza raste sammen. Her produserte internasjonale klesmerker klær under farlige arbeidsforhold.
KOLLAPSET: Over 1100 døde da Rana Plaza raste sammen. Her produserte internasjonale klesmerker klær under farlige arbeidsforhold. Foto: A.M. Ahad/AP
LETER: Sønnen, Mehdi ble begravd i ruinene av klesfabrikkene. Bangladeshi Maksuda viser et bilde av sønnen.
LETER: Sønnen, Mehdi ble begravd i ruinene av klesfabrikkene. Bangladeshi Maksuda viser et bilde av sønnen. Foto: Kevin Frayer/AP

På Stortinget er det delte meninger om hvor langt loven skal gå.

– Det vi vil advare mot er nye krav og detaljkrav som kan være fordyrende og byråkratiske, samtidig som det blir umulig for bedriftene å følge opp, sier stortingsrepresentant Himanshu Gulati fra Frp.

FRP SKEPTISK: Himanshu Gulati frykter loven kan føre til mer byråkrati for bedriftene.
FRP SKEPTISK: Himanshu Gulati frykter loven kan føre til mer byråkrati for bedriftene. Foto: Odd Arne Hartvigsen/TV 2

Arbeiderpartiet har som mål at arbeidsfolk skal få det tryggere.

– Loven skal bidra til mer bærekraftig næringsvirksomhet, sier stortingsrepresentant Kari Henriksen fra Ap.

SV går lengst i å stille krav til bedriftene. Partiet ønsker at alle norske bedrifter må følge loven. Forslaget fra regjeringen påbyr bare store og mellomstore bedrifter å følge loven. Bedrifter som selger for mer enn 70 millioner kroner i året, og som har minst 50 årsverk. SV ønsker også at det også skal stilles miljøkrav til produksjonen, og at forbrukerne skal få vite produksjonsstedet for alle typer varer.

– Man vil etter hvert konkurrere om å ha de mest etiske varene, så derfor mener vi at alle bedriftene skal være med, sier stortingsrepresentant Freddy Andrè Øvstegård fra SV.

Høyre ønsker også å gå lenger med loven enn regjeringen har foreslått.

– Mitt mål er at vi skal få til noe på åpenhet om produksjonssted, sier stortingsrepresentant Tage Pettersen fra Høyre. Han er ansvarlig for å få til et kompromiss om hvor langt loven skal gå.

HØYRE-MÅL: Stortingsrepresentant Tage Pettersen fra Høyre har som mål at krav om å oppgi produksjonssted skal inn i loven.
HØYRE-MÅL: Stortingsrepresentant Tage Pettersen fra Høyre har som mål at krav om å oppgi produksjonssted skal inn i loven. Foto: Odd Arne Hartvigsen/TV 2

– Virkelig på tide

For Racha førte engasjementet for etisk og bærekraftig handel til nettbutikken Ence. Sammen med flere andre tilbyr hun varer som er grundig bakgrunnsjekket. De som står bak Ence er åpne om at bærekraft er vanskelig, for mange varer har negative sider. Hensikten med den nye loven er at selskaper skal tvinges til å ta et etisk ansvar, selv om produksjonen av varene deres kanskje ligger på den andre siden av jorda.

Forbrukertilsynet skal kunne gi dagbøter til bedrifter som ikke følger åpenhetsreglene i loven.

Først i slutten av mai blir det klart hvor streng den nye etikkloven for næringslivet kommer til å bli. Loven blir vedtatt av Stortinget i juni.

– Det er spesielt viktig at loven blir innført så godt som mulig. Det er virkelig på tide, sier Racha.

PÅ TIDE: Racha Hanine og Ence ser frem til innføringen av den nye loven.
PÅ TIDE: Racha Hanine og Ence ser frem til innføringen av den nye loven. Foto: Odd Arne Hartvigsen/TV 2

Relatert