GJELD: Nordmenn skylder enorme summer, og mange lar regningene ligge helt til de får betalingsanmerkning. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB // InkassoPartner
GJELD: Nordmenn skylder enorme summer, og mange lar regningene ligge helt til de får betalingsanmerkning. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB // InkassoPartner

Inkassotopp slår alarm – særlig bekymret for én aldersgruppe

Nordmenns misligholdte gjeld har steget voldsomt det siste året. – Det virker som folk gir blanke i å betale regningene sine, sier Geir Grindland i InkassoPartner.

Ved utgangen av mars 2020 hadde nordmenn til sammen nesten 52 milliarder kroner i gjeld som har utløst betalingsanmerkninger. Ett år senere hadde tallet steget til rett i underkant av 58 milliarder kroner.

– Ved utgangen av mars i år hadde 243.301 personer minst én betalingsanmerkning. Det er omtrent like mange personer som hadde betalingsanmerkning i utgangen av mars 2020, sier salgsdirektør Per Ivar Kristiansen i Experian.

At antallet personer med betalingsanmerkning har stått stille mens totalbeløpet på gjelden har skutt i været, indikerer at de som har slitt med gjeld nå sliter enda mer.

– Når vi ser på de som har fått betalingsanmerkning, snakker vi om de verste sakene. Det er sakene hvor en person har blitt varslet om at det vil bli startet rettslige skritt for å kreve inn pengene, sier daglig leder Geir Grindland i InkassoPartner.

Lar regningene ligge

Eksempler på saker som kan gi betalingsanmerkning er ubetalte inkassosaker, en dom fra forliksrådet, konkurs eller gjeldsordning og avdragsordning som blir misligholdt.

Grindland tror økningen det siste året skyldes at mange bedrifter først lot være å sende saker til inkasso i begynnelsen av pandemien for å være med på «dugnaden», helt til sommeren og høsten da de selv fikk økonomiske problemer.

– Da ble bedriftene nødt til å sende saker til inkasso i stadig høyere tempo, og når du får økning i inkassosaker, får du også økning i sakene som går til rettslig inndrivelse, sier Grindland.

Mange av de som allerede hadde betalingsanmerkninger, fikk da flere saker mot seg. Ifølge Grindland er flere av sakene som går til inkasso en følge av at folk mister kontrollen på netthandel.

– Vi ser at de får regninger etter å ha handlet på nett som de ikke betaler. Telefonregninger og strømregninger er også noe som går igjen når det gjelder utgifter som går til inkasso.

– Gir blanke i å betale

I løpet av de siste ti årene har landets samlede gjeld som har gått til inkasso nesten doblet seg, fra 62 milliarder i 2010 til 115 milliarder kroner i 2020. Og som vist i tallene fra Experian, har gjeld som har utløst betalingsanmerkning steget med rundt seks milliarder kroner det siste året.

Grindland har jobbet i inkassobransjen i mange år, og sier han aldri har sett lignende.

– Det er egentlig helt vilt. Det virker som folk gir blanke i å betale regningene sine, og dermed ser du tallene for gjeld og betalingsanmerkninger skyte i været, sier Grindland.

Samtidig tror han vi bare ser toppen av isfjellet.

– Jeg tror den misligholdte gjelden runder 60 milliarder kroner før året er omme. Jeg har aldri sett maken. Det er en skummel tid vi er inne i.

– Trist utvikling

Grindland tror mange ikke tenker over konsekvensene av å få en betalingsanmerkning.

– Har du betalingsanmerkning, får du ikke forsikring, ikke lån og ikke mobilabonnement. Det ødelegger så mye for deg. Du blir nærmest satt ut av samfunnet.

Misligholdt gjeld har økt i alle aldersgrupper det siste året. I aldersgruppen 25-29 år økte gjeld som har utløst betalingsanmerkninger fra 2,3 milliarder kroner i februar 2020 til 2,6 milliarder kroner i februar 2021.

For personer over 60 år ligger den totale gjelden som har utløst betalingsanmerkninger totalt over 10 milliarder kroner, noe som bekymrer Grindland.

– Man tenker at de over 60 skal ha greit med penger og god erfaring med økonomi, men så har de så mye gjeld. Eldre må trekkes i trygden fordi de har betalingsanmerkninger. Det er en trist utvikling.

Han blir ikke overrasket hvis misligholdt gjeld for de over 60 år har passert 11 milliarder innen 2022.

– De eldre skulle egentlig vært forbilder for de unge, men for mange virker det å ha gått så langt at viljen til å gjøre opp for seg har forsvunnet helt.

– Kom plutselig en ny tanke

TV 2 har snakket med Mette Johnsen Strand, som nylig fylte 60 år. Hun har i dag god kontroll på sin økonomi, men merker at hun begynner å tenke annerledes når hun nærmer seg pensjonsalder.

– Plutselig kom det en tanke som jeg ikke hadde tenkt før; hvor mye vil jeg egentlig få utbetalt når jeg pensjonerer meg? Jeg tror det er mange som blir usikre på det når det nærmer seg, sier Strand.

60-åringen har selv jobbet mange år i bank, og er opptatt av økonomi. Hun tror det er mange som innser at de vil få mindre utbetalt i pensjon enn de har trodd.

– Jeg har lenge sagt at altfor mange har for mye gjeld, også blant eldre. Bankene lager løsninger for eldre som de eldre ikke tenker over hva innebærer, som å ta opp større gjeld i boligen og kun betale rentene på lånet. Så ender det med at gjelden tar overhånd.

– Folk får sjokk

Strand synes det er synd at personer som er pensjonert eller nærmer seg pensjonsalder skal trenge å bekymre seg for økonomi.

Mette Johnsen Strand (60) har begynt på å tenke på at den økonomiske hverdagen vil endre seg. Foto: Privat
Mette Johnsen Strand (60) har begynt på å tenke på at den økonomiske hverdagen vil endre seg. Foto: Privat

– Jeg har hørt om mange som tenker på å pensjonere seg tidlig, men som innser at det ikke går økonomisk. De får seg et sjokk når de skjønner hva de blir sittende igjen med i måneden når de pensjonerer seg, sier Strand.

At personer over 60 år i Norge til sammen har 10 milliarder kroner i gjeld som har utløst betalingsanmerkninger, kaller hun tragisk.

– Folk tar med seg det gamle forbruket sitt inn i pensjonsalderen, og da må de ta opp lån for å få det til å gå rundt. Det er tøft å bli pensjonist og måtte bli trukket i trygden fordi du har gjeld. Da får du ikke noen god alderdom.

Strand etterlyser mye mer undervisning om personøkonomi i skolen.

– Helt fra man er ung må man bli fortalt hvor mye det faktisk koster om man for eksempel bytter bil mange ganger. De valgene man tar kan faktisk få konsekvenser langt opp i alderdommen.

Relatert