TOTALSKADD: Fregatten KNM Helge Ingstad på grunn nord for Stureterminalen i Hjeltefjorden Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
TOTALSKADD: Fregatten KNM Helge Ingstad på grunn nord for Stureterminalen i Hjeltefjorden Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

Hvordan endte sjøforsvarets stolthet opp som «tidenes» dyreste spiker?

Havarikommisjonen mener forliset av KNM «Helge Ingstad» kunne vært unngått om besetningen hadde lukket dører og luker.

Hva skjedde i kjølvannet av ulykken, da fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS», natt til 8. november i 2018?

Kunne havariet av krigsskipet vært unngått?

I dag la Statens havarikommisjon frem del to av sin rapport.

Kunne forhindret forlis

I kommisjonens rapport står det at fregatten kunne vært reddet dersom dører og luker hadde blitt lukket.

– En nedstengning kunne forhindret at fartøyet forliste, sier Kristian Haugnes, Havariinspektør sjøfart.

ÅPNE DØRER: Flere dører og luker om bord skulle vært stengt. Foto: Havarikommisjonen
ÅPNE DØRER: Flere dører og luker om bord skulle vært stengt. Foto: Havarikommisjonen

Grunnstøtingen eller vannfylling gjennom de hule propellakslingene hadde ikke avgjørende betydning for at fartøyet forliste.

– Den manglende nedstengningen uansett ville medført forlis.

Havarikommisjonen fremmer hele 28 punkt de mener forsvaret må forbedre.

Krass kritikk til Sjøforsvaret

Det tok kun ti minutter fra kollisjonen til fregatten gikk på grunn.

– Det var uklart for besetningen hva som hadde skjedd, og flere stressfaktorer gjorde situasjonen mer uoversiktlig enn det besetningen hadde trent på, sier Haugnes.

Besetningen på broen mente det hadde forsøkt alle muligheter for å stoppe fregatten før den grunnstøtte, men at det de forsøkte ikke hadde god nok effekt.

Sjøforsvaret får krass kritikk for opplæringen av mannskapet.

Ikke gode nok forutsetning

Havarikommisjonen påpeker at Sjøforsvaret ikke hadde gitt besetningen gode nok forutsetninger til å beherske en så kompleks situasjon.

KNM Helge Ingstad ved skadestedet i Øygarden, en uke etter ulykken. Foto: Terje Pedersen / Scanpix
KNM Helge Ingstad ved skadestedet i Øygarden, en uke etter ulykken. Foto: Terje Pedersen / Scanpix

– Havarikommisjonen kan ikke se at besetningen om bord oppfylte de kravene som lå til grunn for konseptet. Dette gjorde driften sårbar, sier havariinspektør Anne Østdahl.

De peker spesielt på at besetningen manglet øving, og at for lite tid og ressurser ble satt av til å øve realistisk på havariscenarioer.

Har gjort en rekke endringer

– Jeg føler på et tungt ansvar for sikkerheten på våre fartøy, sier Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret, til TV 2.

– Det er trygt om bord i våre fartøy og vi har gjort en rekke endringer etter de erfaringene vi har fått etter dette.

Sjef Sjø sier førsteinntrykket av rapporten er at det er gjort en grundig arbeid, med stor verdig for Sjøforsvaret.

 Foto: Marit Hommedal / Scanpix
Foto: Marit Hommedal / Scanpix

– Hvor mange av disse 28 læringspunktene er dere i gang med?

– Vi jobber kontinuerlig med avvik denne, og andre rapporter, har pekt på. Jeg vil si at en liten andel av disse punktene er lukket, men at vi fremdeles jobber med flere av dem, sier Andersen.

Mangel opplæring

Spesielt trekkes det frem at Sjøforsvaret ikke hadde gitt tilstrekkelig havariopplæring til mannskapet - 137 totalt.

– Besetningen var veldig godt trent, på alt fra grunnstøtinger, trefninger brann... Men de manglet opplæring knyttet til en helt spesielt scenario av havari, slik som dette var, sier Andersen.

Han forteller også at flere allierte har vært opptatt av denne ulykken i ettertid og at erfaringer etter havariet har blitt overført til andre mariner.

Peker ikke på syndebukk

Rapporten tar ikke stilling til skyld eller ansvar, men skal finne ut hva man kan lære av slike hendelser for å unngå at de skjer igjen.

Den første rapporten tok for seg hva som skjedde frem til selve kollisjonen.

Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad ved ygarden i Hordaland mandag ettermiddag.
Foto: Marit Hommedal / NTB
Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad ved ygarden i Hordaland mandag ettermiddag. Foto: Marit Hommedal / NTB Foto: Marit Hommedal

Den nye rapporten tar for seg hva som skjedde etter sammenstøtet - fra de to skipene traff hverandre, til fregatten ble ansett som tapt.

Stille fra politiet

Fremdeles er ingen stilt til ansvar etter kollisjonen.

Politiet har pekt på fire mistenkte: kaptein og los på tankskipet, vaktsjefen på fregatten og den som hadde vakt på sjøtrafikksentralen på Fedje.

Ingen tiltale er tatt ut, men politiet var ferdige med etterforskingen i slutten av mars i fjor. Det er nå opp til riksadvokaten om noen skal straffeforfølges.

Ikke mulig å redde

Raskt etter ulykken ble det klart at fregatten ikke var mulig å redde.

Det er selskapet Norscrap West er tildelt kontrakten med å hugge opp fregatten, og 8. februar hadde krigsskipet sin aller siste reise - fra Ågotnes til Hanøytangen på Askøy.

Stålet skal gjenvinnes, og det skrapingen overvåkes av Forsvarsmateriell.

Kranlekterne Rambiz og Gulliver under hevingen av fregatten. Foto: NRK/ Scanpix
Kranlekterne Rambiz og Gulliver under hevingen av fregatten. Foto: NRK/ Scanpix

Prislappen

KNM «Helge Ingstad» ble levert i 2009 og kostet 4,3 milliarder kroner.

Arbeidet etter kollisjonen med tankskipet «Sola TS» - med å sikre, heve og transportere fregatten har kostet over 720 millioner kroner.

Samtidig mener Forsvarsmateriell at de har berget verdier fra 100-400 millioner kroner, og at dette kan brukes som reservedeler for de fire andre fregattene.

Søksmål

Selv om det juridisk ikke er noen som har fått skylden for ulykken, har staten saksøkt selskapet DNV GL, som hadde godkjent skipet.

Forsvarsdepartementet mener de er ansvarlige for at fregatten sank og ble totalskadet.

Kravet skal være på over 15 milliarder kroner.

Relatert