SIVILE DRAP ØKER: En FN-rapport viser at drap av sivile i Afghanistan har økt med 29 prosent de første månedene i 2021 i forhold til samme periode i år. Bildet er tatt i Kabul etter et dødelig bombeangrep. Foto: Rahmat Gul / AP Photo / NTB
SIVILE DRAP ØKER: En FN-rapport viser at drap av sivile i Afghanistan har økt med 29 prosent de første månedene i 2021 i forhold til samme periode i år. Bildet er tatt i Kabul etter et dødelig bombeangrep. Foto: Rahmat Gul / AP Photo / NTB

Bekymret for fremtiden uten USA og NATO i landet

Mange afghanere frykter borgerkrig og at kvinner vil få færre rettigheter når USA og NATO trekker de militære styrkene ut av landet.

– Det handler om min eksistens, sier 17 år gamle Whaida Sadeqi til The New York Times.

Hun er elev ved en videregående skole i Kabul, og blant flere afghanere som er redd for hva som vil skje når USA og NATO trekker militærstyrkene sine ut av landet.

– Hvis Taliban tar over mister jeg identiteten min, sier Sadeqi.

Den islamistiske fundamentalistiske bevegelsen Taliban hadde kontroll over store deler av Afghanistan fra 1996 - 2001 og innførte bokstavtro tolkning av sharialovene. Det gikk særlig utover kvinnene i landet, som blant annet måtte bære heldekkende burka, ikke fikk arbeide utenfor hjemmet eller ta utdanning.

– Jeg ble født i 2004 og aner ikke hva Taliban gjorde med kvinner, men jeg vet at kvinner ble utestengt fra alt, sier Sadeqi.

Mohammed Edriss, som jobber for en utenlandsk ikke-statlig organisasjon i Kabul, sier tilbaketrekningen ikke er til afghanernes fordel.

– Det vil være vold, usikkerheten vil øke dramatisk, og nok en gang vil det afghanske folket måtte forlate Afghanistan, sier han til CNN.

Økning av sivile drap

Til tross for at den afghanske regjeringen og Taliban startet fredsforhandlinger i Qatar sent i fjor, har både kampene mellom dem og drap av sivile økt.

En ny FN-rapport viser at 573 sivile ble drept og 1.210 såret i løpet av årets tre første måneder. Det er en økning på 29 prosent i løpet av samme periode i 2020.

FN ser det som spesielt bekymringsfullt at antall drepte barn og kvinner har økt, med henholdsvis 23 og 37 prosent i perioden. Mer enn 40.000 sivile er drept siden starten av krigen.

Rapporten kommer samtidig som det denne uken ble kunngjort at USA og NATO trekker sine militære styrker ut av Afghanistan innen 11. september i år.

President Ashraf Ghani har sagt at han respekterer den amerikanske avgjørelsen, men taleren for Afghanistans parlament har advart om at landet kan gli inn i en borgerkrig, skriver CNN.

– Afghanere vil at amerikanske tropper skal gå - bare ikke ennå, sa han.

USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan. De avsluttet sine kampoperasjoner i 2014, men har fortsatt rundt 9.500 soldater i landet. 2.500 av disse er amerikanske.

Norge bidrar med i underkant av 100 personer i den Nato-ledede styrken.

NORSKE SOLDATER: Over 9.000 nordmenn har tjenestegjort i Nato-styrken i Afghanistan, og ti norske soldater har mistet livet under tjeneste i landet. Dette bildet er fra Maimana i 2006. Foto: Heiko Junge / NTB.
NORSKE SOLDATER: Over 9.000 nordmenn har tjenestegjort i Nato-styrken i Afghanistan, og ti norske soldater har mistet livet under tjeneste i landet. Dette bildet er fra Maimana i 2006. Foto: Heiko Junge / NTB.

Varsler mottiltak

Ledelsen i Taliban er ikke fornøyd med med løftet om å trekke ut styrkene innen 11. september. De viser til at Donald Trumps administrasjon i fjor lovet tilbaketrekking innen 1. mai i år.

– USA har på skammelig vis brutt avtalen om tilbaketrekning av styrker fra Afghanistan, og amerikanerne oppfyller dermed ikke sine forpliktelser, sier Mohammed Naeem Wardak til iranske Press TV.

Han er talsmann for Talibans politiske kontor i Doha, og sier avtalebruddet vil få konsekvenser.

– Afghanerne har utkjempet jihad mot okkupantene og forsvart seg selv mot utenlandske styrker i 20 år. Vi har kjempet for landets uavhengighet, sier Wardak.

Ifølge ham, vil Taliban jage de amerikanske styrkene ut av Afghanistan med makt.

Relatert