SPAREEKSPERT: Spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand. Foto: Kristian Skalland Moen / Storebrand
SPAREEKSPERT: Spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand. Foto: Kristian Skalland Moen / Storebrand

Advarer nordmenn med hyttefeber

Hyttemarkedet er brennhett, og ifølge en ny undersøkelse vil det ikke roe seg med det første. Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand har en beskjed til de som nå ønsker å kjøpe hytte.

Torsdag skrev TV 2 om feriehus og hytter som leies ut i rekordfart før sommeren. Våren 2020 gikk hyttemarkedet i taket da folk skjønte at de ikke kunne reise utenlands, og det virker som samme effekt er gjeldende i år.

I en en fersk undersøkelse Polling & Statistics har utført for Storebrand svarer 44 prosent at de enten eier eller disponerer en hytte.

Av de som svarer at de ikke har tilgang på en hytte i dag, svarer hele én av tre at de nå drømmer om å kjøpe en egen hytte.

– Det er for tiden begrenset hva man kan gjøre og hvem man kan besøke, og vi tilbringer det meste av tiden hjemme. Da er det lett å kjenne på et behov for å ha et annet sted å kunne dra til, sier spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand.

Hun har nå en advarsel til nordmenn med hyttefeber.

– Hyttemarkedet er veldig hett, og noen kjøper til og med hytter usett. I dagens marked er det fort gjort å betale mer for en hytte enn den kanskje egentlig er verdt, og derfor bør du tenke deg ekstra godt om før hyttekjøpet.

Kan koste deg tusenvis per hyttedøgn

Spareøkonomen sier det er viktig å huske at det å kjøpe hytte innebærer mange kostnader. De fleste må ta opp lån, og for mange vil det bety at de blir sittende med lån både på hytta og primærboligen.

– Norges Bank har tydelig signalisert at rentene skal opp, som vil gjøre lånene enda dyrere å betjene. Det er også betydelige kostnader knyttet til vedlikehold av hytta, i tillegg til at du må regne med å bruke mange arbeidstimer på å holde den i stand, sier Tvetenstrand.

Kjøper du en hytte med innlagt vann og strøm, kommer kommunale avgifter også med i regnestykket. Du må betale for forsikring, og kanskje må du også betale for brøyting på veien utenfor.

– Akkurat nå tenker du kanskje at du kommer til å bruke hytta hele tiden, og hvis det er tilfellet, kan hyttekjøpet bli en god investering. Men om du ender med å bruke hytta lite, kan hvert hyttedøgn koste deg flere tusen kroner.

Bruker du for eksempel 75.000 kroner i året på vedlikehold og nedbetaling av lån på hytta, og tilbringer tid der i til sammen 25 døgn, vil hvert døgn på hytta koste deg 3.000 kroner.

Tenk over behovet ditt

Ifølge Storebrands undersøkelse betaler norske hytteeiere i snitt nesten 15.000 kroner i året for hytterelaterte kostnader, som kommer i tillegg til betjening av et eventuelt lån.

Rundt én av ti av de som eier eller disponerer hytte svarer at det koster dem over 20.000 kroner i året å eie hytta, mens like mange svarer at det koster dem over 30.000 kroner.

Om du må ta opp et lån på 2,5 millioner kroner for å kjøpe hytta, må du med en effektiv rente på to prosent betale mer enn 3000 kroner i renter i måneden når rentefradrag er medberegnet.

Med 20.000 kroner i året på hytteutgifter og et lån som i eksempelet, blir det nesten 60.000 kroner i året du må betale for hytta.

– Tenk over om behovet for hytte kommer til å være like stort når samfunnet åpner igjen. Forhåpentligvis skjer gjenåpningen snart, slik at du igjen kan reise, gå på restaurant og dra på besøk. Da vil du kanskje ikke kjenne på det samme behovet for en hytte som du gjør nå.

Alternativer

Før du kjøper hytte, anbefaler Tvetenstrand at du i en periode prøver å sette av de månedlige pengene som du kommer til å måtte betale når hytta er kjøpt.

– Slik kan du venne deg til kostnadene og finne ut om du har råd. Hvis det går fint, vet du at du vil klare å betjene utgiftene til en hytte, i tillegg til at du har spart opp en del egenkapital til hyttekjøpet.

Hvis du har lyst til å prøve hvordan det er å eie en hytte uten å måtte ta opp lån, kan du prøve å leie en hytte på åremål. Dette innebærer å leie hytta over lengre tid, kanskje flere år, hvor du har den til disposisjon omtrent som om du eier.

– Dette kan også være en god mulighet for å teste ut et hytteområde. Du får fleksibiliteten som ved å eie, men forplikter deg ikke til investeringen, sier Tvetenstrand.

Du kan også vurdere å kjøpe sammen med noen. Da betaler du kun halvparten av prisen, og dere får utnyttet hytta enda oftere, som er bedre for miljøet.

– Husk i så fall å avtale alt som handler om bruk og utgifter på forhånd, slik at det ikke blir noen konflikter.

Vurder ulike eieformer

1. Kjøpe egen hytte: Er du så heldig å ha en god økonomi og i tillegg har betalt ned mye av boliglånet, kan det være realistisk å kjøpe din egen hytte. Prisene kan variere fra 150.000 kroner til over 30 millioner, så tenk nøye gjennom hva som er en hytte for deg. Noen vil betale for beliggenheten på fjellet eller ved sjøen, mens andre kan trives like fint i skogen eller i en kolonihage i byen.

2. Kjøpe egen, men leie ut deler av tiden: Delingsøkonomi er en trend som har kommet for å bli. Akkurat som mange i byene leier ut bilen i stedet for å la den stå, kan du sørge for at hytten din blir utnyttet fullt ut – og få betalt for det. Inntekter opp til 10.000 får du skattefritt. Kanskje dette er grepet som gjør at du oppnår hyttedrømmen?

3. Kjøpe med en annen familie: Hvorfor ikke gå sammen med en annen familie og betale halvparten av prisen? Full utnyttelse er bedre for miljøet, og du får mer hytte for pengene.

4. Leie hytte på åremål: Er du usikker på hvor mye glede du vil ha av en egen hytte, kan du teste å leie en på åremål først.

5. Lei når du trenger det: Ønsker du å bo på hytte i mindre enn 20 døgn i året, kan det mest økonomiske faktisk være å enten leie eller låne når du har mulighet for det. Husk å være ute i god tid og sjekk alle mulige kanaler. Det finnes f.eks. rimelige hytter å leie gjennom ulike foreninger som ikke er like populære som DNT.

Kilde: Cecilie Tvetenstrand / Storebrand

Is i magen

Tvetenstrands oppfordring til de som nå vurderer å kjøpe hytte er å ha is i magen.

– Hyttemarkedet er så hett at det er stor sannsynlighet for at du må betale en høyere pris nå enn du hadde gjort i et normalt marked. Det kan også hende at du vil kjenne mindre på behovet for en hytte om ett år.

Skal du først spare opp penger til en hytte, bør sparemåten og graden av risiko du skal velge avhenge av hvor lenge du skal spare.

– Er du avhengig av å kunne ta ut pengene når som helst, vil sparekonto være det beste alternativet. Har du en sparehorisont på noen få år, vil enkelte fond med lav risiko gi deg noe høyere avkastning enn om du har pengene stående på konto.

Relatert