SPAREEKSPERT: Spareøkonom i Sbanken Christine Bentzen gir råd om sparing.
SPAREEKSPERT: Spareøkonom i Sbanken Christine Bentzen gir råd om sparing. Foto: Gorm Kallestad / NTB // Sbanken

Klar beskjed til de som får igjen på skatten: – Ikke lønnsomt

Det er en god følelse å tilbake penger på skatten, men ifølge spareøkonom Christine Bentzen er det ikke det smarteste rent økonomisk. Forbrukerøkonom Magne Gundersen tror likevel det er lurt for mange nordmenn å unngå restskatt.

Skattemeldingen for 2020 ble sendt ut til nordmenn fra 16. mars til 7. april, som betyr at alle skattytere nå skal ha fått den.

I skattemeldingen får du oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld i løpet av det foregående året, og du får svar på om du må betale restskatt eller har penger til gode.

Foreløpige tall fra Skatteetaten viser at tre av fire lønnstakere og pensjonister har betalt for mye skatt, og dermed ligger an til å få penger tilbake.

I rene tall er det snakk om 2,7 millioner skattytere som til sammen skal få tilbake 32,4 milliarder kroner, som betyr at disse i snitt får 12.000 kroner tilbake på skatten.

Det er utvilsomt en god følelse å sjekke skattemeldingen og se at det er staten som skylder deg penger og ikke omvendt, men ifølge spareøkonom Christine Bentzen i Sbanken er det ikke det smarteste rent økonomisk å betale for mye skatt.

– Det er alltid kjekt å få tilbake penger på skatten, men det er i grunn ikke lønnsomt. Dersom du får penger tilbake, vil det si at du har betalt for mye skatt gjennom fjoråret. Disse pengene blir «spart» med en nullrente. Det vil si at du ikke får noe avkastning på pengene i denne perioden, sier Bentzen.

– Kunne vært brukt mer fornuftig

I fjor fikk du 1,17 prosent i rente for pengene du betalte inn for mye i skatt i 2019. Rentene har falt mye etter at koronapandemien slo inn, og derfor får du nå null i rente for pengene du «låner» til staten.

Pengene du bruker på å betale for mye i skatt hver måned, kunne vært brukt til noe mer fornuftig, påpeker Bentzen.

– Pengene kan for eksempel spares i fond. Skal man spare langsiktig, er aksjefond et godt alternativ. Denne fondstypen kan svinge mye i verdi i perioder, men har likevel gitt en god avkastning på lang sikt, sier Bentzen.

Med dagens rentenivåer er det lite å hente på å ha pengene plassert på en sparekonto i banken.

– Fond har derimot gitt god avkastning. Ifølge Finans Norges kan man forvente 5,75 prosent årlig avkastning i et aksjefond og 2,75 prosent årlig avkastning i et rentefond, basert på en forventet årlig inflasjon på to prosent.

24 milliarder kroner i restskatt

Skatteetatens foreløpige tall viser at omtrent én million nordmenn i år må betale restskatt på til sammen 24,3 milliarder kroner. Dersom disse pengene har vært brukt på en god måte av skyldnerne, kan det ha gitt en god avkastning.

– Skal man spare kortere enn fem år, vil rentefond være et godt alternativ. Rentefond har generelt litt lavere risiko, og svinger dermed mindre i verdi, sier Bentzen.

Dersom du er ung og ikke eier bolig i dag, kan sparing i BSU være et godt alternativ dersom du klarer å ikke betale for mye i skatt.

– Her får man en risikofri rente på rundt tre prosent i dagens marked. Forutsetningen er at pengene må brukes til boligkjøp i framtiden, sier Bentzen.

Har du dyr gjeld, for eksempel forbrukslån, kredittgjeld eller billån med høy rente, anbefaler spareøkonomen å prioritere nedbetaling av disse.

Dersom du skal justere hvor mye skatt du betaler, kan du gjøre endringer i skattekortet. Du kan også snakke med arbeidsgiver dersom du ønsker å bli trukket mer i skatt.

– Ett tilfelle hvor det ikke er fornuftig

Når du får igjen penger på skatten, er det lett å tenke på disse pengene som en gave og glemme at det er penger som alltid var dine i utgangspunktet.

Bentzen mener penger tilbake på skatten er en god mulighet til å investere eller betale ned på dyr gjeld.

– Dyr gjeld bør alltid prioriteres, dersom renten er høyere enn avkastningen man kan forvente ved å investere pengene.

Renten på kredittkortgjeld og forbrukslån er som regel så høy at det alltid vil lønne seg å betale ned disse først.

– For langsiktig sparing, er fondssparing det beste alternativet. Da kan pengene følge verdiutviklingen i verden, istedenfor å bli spist opp av inflasjon på en konto med lav rente, understreker Bentzen.

– Kan det for noen være fornuftig å betale for mye skatt, selv om det rent økonomisk ikke lønner seg?

– De eneste tilfellene hvor dette kan være fornuftig, er dersom man med sikkerhet vet at man ikke vil klare å spare disse pengene på noen annen måte, sier Bentzen.

– Ikke for alle

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 sier du kan tjene på det rent økonomisk dersom du betaler mindre skatt gjennom året og betaler restskatten innen fristen. Han vil likevel ikke anbefale dette for de fleste.

– Mange er ikke disiplinerte nok til at de klarer å sette av penger til å betale restskatten. De risikerer å ha for lite penger når regningen kommer, sier Gundersen.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Han minner om at det heller ikke nødvendigvis er så mye å tjene dersom du lar være å betale for mye skatt.

– Det tryggeste stedet å plassere pengene du får til overs hver måned er i banken, og der får du omtrent null i avkastning på grunn av de lave rentene.

Du kan få bedre avkastning om du plasserer pengene i aksjemarkedet, men der vil verdien på pengene svinge opp og ned.

– Da er det en risiko for at pengene du investerer har blitt mindre verdt i løpet av året, slik vi så et tydelig eksempel på i 2020, da markedet gikk veldig langt ned før det gikk opp igjen, sier Gundersen, og understreker:

– Jeg vil ikke anbefale noen å spare penger i aksjemarkedet hvis det er kortsiktig. Det er ingen garanti for gevinst i aksjer og fond over ett år.

Å unngå restskatt gir ro i sjelen

Forbrukerøkonomen påpeker at det er vanskelig å treffe helt nøyaktig på hvor mye skatt du skal betale.

– Det aller mest gunstige hadde vært å betale 99 kroner for lite i skatt hvert år, men vis meg den som klarer det, sier Gundersen, med henvisning til at staten ikke krever inn restskatt når summen er under 100 kroner.

– Skatten din endrer seg hvert år, og da er det lett å bomme på hvor mye du skal betale. Dette er ikke et spill hvor du flytter på litt penger, og så er det gjort. Du må bruke mye tid på å tilpasse og beregne for å treffe helt riktig.

Han tror de fleste nordmenn får mer ro i sjelen av å vite at de ikke kommer til å gå på en skattesmell.

– Penger tilbake på skatten kommer som regel før sommeren, og det passer veldig bra for de fleste. Det er en tid på året hvor mange har et høyere forbruk enn normalt, sier Gundersen.

Selv om det altså kan lønne seg rent økonomisk å betale litt mindre skatt gjennom året for å investere disse pengene i noe annet, tror Gundersen de fleste nordmenn lever i en annen realitet.

– For mange er det ikke slik at alternativet til å betale for mye skatt er å investere disse pengene smart. De ekstra pengene man hadde sittet igjen med hver måned ville nok bare blitt borte i det store hullet.

Relatert