VAKSINEPRESS: FHI peker på at et vaksinepass kan føre til vaksinepress. Aksel Braanen Sterri mener at det ikke nødvendigvis bør veie tungt. Foto: Cornelius Poppe / NTB
VAKSINEPRESS: FHI peker på at et vaksinepass kan føre til vaksinepress. Aksel Braanen Sterri mener at det ikke nødvendigvis bør veie tungt. Foto: Cornelius Poppe / NTB

menneskerettighetsekspert:

– Ingen grunn til å begrense friheten vår etter vaksinen

Menneskerettighetsekspert mener vaksinen gjør at frihetsbegrensingen vi lever under nå, blir unødvendig. Nå foreslår regjeringen et koronasertifikat for nordmenn.

En rekke land jobber nå med å innføre vaksinepass, som vil gi de vaksinerte flere muligheter og rettigheter i forhold til de uvaksinerte.

Onsdag bekreftet statsminister Erna Solberg (H) at nordmenn som er vaksinert, har vært smittet eller som har tatt en negativ test, også vil få et koronasertifikat, i tråd med EUs vaksinepass.

– Regjeringen utreder også om en forenklet utgave av et koronasertifikat også kan brukes nasjonalt for å kunne åpne opp mer og raskere, sa Solberg.

Aksel Braanen Sterri er stipendiat i filosofi ved UiO, og har også en mastergrad i statsvitenskap. Han er positiv til innføringen av vaksinepass.

– Spredningen av viruset har gjort det nødvendig å begrense friheten vår betraktelig. Men om det er slik at flere av oss ikke lenger er smittsomme, og dermed ikke lenger utgjør en risiko, så er det ikke lenger noen grunn til å begrense den friheten, sier Sterri.

– Da bør vi få lov til å leve livene våre så normalt som mulig.

Vaksinasjonspress

Regjeringen jobber også med å vurdere egne råd for fullvaksinerte. Akkurat hvilke fordeler de vaksinerte kan få, er foreløpig usikkert.

– Det kan for eksempel være aktuelt å åpne opp for fritak fra hjemmekontor og at én husstand kan få besøk av flere. Vi vil også se på reglene for smittekarantene, innreisekarantene og ventekarantene for dem som er vaksinerte, sa statsministeren.

Overlege i FHI, Preben Aavitsland, har sagt til TV 2 at det er problematisk å gi vaksinerte fordeler. Han peker blant annet på at personer som ikke har fått vaksinen kan oppleve å bli diskriminert eller utestengt fra arenaer.

Han er også bekymret for at ordningen vil legge et press på dem som ikke ønsker å vaksinere seg.

Braanen Sterri mener imidlertid at man har god grunn til å legge et slikt press, og at det ikke bør stå i veien for vaksinepasset.

– Det er slik i dag at mange har fått innskrenket friheten sin. Vaksinasjonen vil gi denne friheten tilbake. Da mener jeg at man kan si at det er legitimt å legge dette ekstra presset, sier statsviteren, som først skrev en kronikk om temaet i Aftenposten.

FORDELER: Menneskerettighetseksperten mener det er stor forskjell mellom om vaksinepasset gir tilgang til en bar eller et apotek.
FORDELER: Menneskerettighetseksperten mener det er stor forskjell mellom om vaksinepasset gir tilgang til en bar eller et apotek. Foto: Pål Schaathun / TV 2

– Dette må vi leve med

TV 2 har tidligere skrevet om at arbeidstakere kan risikere å miste jobben dersom de takker nei til vaksine. Aavitsland er også bekymret for at det kan skje.

Braanen Sterri er enig i at ikke-vaksinerte i slike situasjoner vil bli ilagt et betydelig press, og sier samtidig at et slikt vaksinasjonskrav fra arbeidsgiveren bare bør tillates der det er strengt nødvendig.

Statsviteren mener at man snarere bør spørre seg selv om vaksinepresset i det hele tatt er et problem.

Han forklarer at det her ikke er snakk om et «negativt press», hvor de ikke-vaksinerte vil bli straffet med en bot eller fengsel.

Han sier imidlertid at vaksinepasset kan tilsvare en slags belønning for de som vil vaksinere seg, og at det kan legge et press på de som i utgangspunktet ikke ville vaksinere seg.

– Men spørsmålet er om det presset er utilbørlig, spør han retorisk, før han så besvarer spørsmålet.

– Gitt at vaksinepasset gir friheter som er i tråd med smitterisikoen, og at frihetsberøvelsen som påføres de som ikke er vaksinerte kan rettferdiggjøres, så er dette et press vi bør leve med. De som velger å ikke ta vaksinen blir ikke påført noen større byrder enn de allerede bærer.

Etterlevelse av smitteverntiltak

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sa til TV 2 at en lemping av smitteverntiltakene for vaksinerte kan gi flere fordeler.

Han understreket samtidig at dette må vurderes opp mot andre hensyn, eksempelvis om det ville ha endret hvordan uvaksinerte fulgte smittevernrådene.

– Man vet jo ikke sikkert hvordan de ikke-vaksinerte vil reagere på dette. Jeg anerkjenner at det kan være et problem, sier Braanen Sterri.

Han sier samtidig at det er flere ting som kan tyde på at nordmenn så langt har akseptert at man har forskjellige koronaregler å forholde seg til.

– Osloborgere har jo eksempelvis funnet seg i at folk i andre deler av landet har drukket utepils, da de selv har måttet holde seg hjemme. Man har ikke hørt: «Nei, nå er vi i en nasjonal krise, og da skal hele landet stenges ned i solidaritet med oss».

Statsviteren peker også på at de som allerede har hatt koronaviruset, samt fullvaksinert helsepersonell, tidvis har fått karantenefritak, og at dette har blitt møtt med bred aksept.

– Det er klart at noen kan oppfatte det som urettferdig at de vaksinerte får goder som de selv ikke har tilgang på, men vi bør ikke overdrive faren for dette.

Færre må leve med restriksjoner

Diskusjoner om vaksinepass kan gå langs helsemessige, politiske, økonomiske og etiske akser, og beror i stor grad på hvordan et slikt system innrettes.

– Menneskerettslig er det i utgangspunktet positivt om færre personer må leve med restriksjoner og frihetsbegrensninger ved bruk av slike pass, mener Adele Matheson Mestad, som er direktør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM).

POSITIV: Adele Matheson Mestad mener at å gi vaksinerte fordeler kan være i tråd med menneskerettighetene. Foto: Cornelius Poppe / NTB
POSITIV: Adele Matheson Mestad mener at å gi vaksinerte fordeler kan være i tråd med menneskerettighetene. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Hun forklarer at dette er i tråd med det grunnleggende menneskerettslige «minste inngreps prinsipp», som innebærer at det ikke skal gripes mer inn i menneskerettigheter enn det som er nødvendig.

– For eksempel tilsier retten til bevegelsesfrihet at de som er vaksinerte, bør få bevege seg fritt når de ikke lenger utgjør en smitterisiko. Dette forutsetter imidlertid at et system for vaksinepass innrettes på en ikke- diskriminerende måte som ivaretar personvernet, sier Matheson Mestad.

Bør begrenses

Krav til dokumentasjon for vaksinering ved reising er ikke nytt.

Menneskerettighetseksperten mener imidlertid at et vaksinepass for korona også reiser nye problemstillinger om det tas i bruk for eksempel i helse- og omsorgssektoren eller ved gjenåpningen av samfunnet.

– Hensynet til dem som ennå ikke er vaksinert, og de som ikke kan ta, eller ikke ønsker ta vaksinen, gjør at vaksinepass bør begrenses til frivillige og ikke-nødvendige sysler. Her er det en klar forskjell mellom det å gå på bar og å gå på apoteket, sier Metheson Mestad.

I tillegg mener hun at krav om vaksine for enkelte arbeidsoppgaver hvor det er særlig smitte-eksponering kommer i en særlig stilling.

Hun synes det er positivt at et vaksinepass vil kunne fjerne mange begrensninger i den generelle bevegelsesfriheten som vi har i dag.

Mange sårbare grupper vil kunne ivaretas på en bedre måte, for eksempel kan besøksrestriksjoner på sykehjem og sykehus endres.

– Likevel introduserer vaksinepass noe helt nytt om myndighetene stiller krav til biologien til enkeltmennesker for at de skal få lov til alminnelige sysler. Derfor bør dette strengt begrenses til covid-19 både i tid og omfang, sier Metheson Mestad.

Ikke diskriminering

– Hvordan vil det oppleves for folk som ikke er vaksinert at en slik ordning innføres?

– Har du ikke fått tilbud om vaksine vil vaksinepass fort kunne oppleves som forskjellsbehandling. Mange vil nok også mene at det innebærer en form for vaksinepress, sier Metheson Mestad.

Samtidig peker hun på at et vaksinepass vil kunne bidra til å øke menneskenes bevegelsesfrihet, og styrke økonomi og arbeidsplasser.

– Såfremt vaksineprioriteringen er basert på saklige medisinske kriterier og avveininger, er det neppe diskriminerende i rettslig forstand, mener hun.

– Noe annet er hvordan det vil påvirke viljen til å etterleve tiltak for de som havner langt bak i vaksinekøen og ikke har slike pass, men dette er primært politiske spørsmål.

FERIE: Dersom et vaksinepass innføres i Norge vil det trolig gi goder i form av reising.
FERIE: Dersom et vaksinepass innføres i Norge vil det trolig gi goder i form av reising. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Til reising

TV 2 har stilt Helse- og omsorgsdepartementet er en rekke spørsmål om hvordan om hvordan et vaksinepass eventuelt vil kunne fungere i Norge.

De svarer i en generell uttalelse:

– Vi arbeider nå med å avklare i hvilke situasjoner vi kan ta i bruk et koronasertifikat, men reising er et av de mest aktuelle punktene, skriver statssekretær Saliba Andreas Korkunc (H) i en epost.

REISE: Saliba Andreas Korkunc mener vaksinepasset i hovedsak vil kunne gi goder i form av reising. Foto: Lise Åserud / NTB
REISE: Saliba Andreas Korkunc mener vaksinepasset i hovedsak vil kunne gi goder i form av reising. Foto: Lise Åserud / NTB Foto: Lise Åserud

Han viser til at det er mange hensyn som må tas i denne vurderingen, både etiske, vitenskapelige og juridiske.

– Før det konkluderes er det blant annet behov for mer kunnskap om hvilken effekt vaksinene har på smittespredning og effekt mot nye virusvarianter, sier Korkunc.

Om et koronasertifikat skal ha en verdi utenfor Norge, mener Helsedepartementet at vi må lage løsninger som tilfredsstiller europeiske og internasjonale retningslinjer.

– Norge deltar derfor i det pågående arbeidet i både EU og WHO og følger diskusjonene om ulike bruksområder, sier statssekretæren.

Relatert